Leiarkandidatane Zaineb Al-Samarai (t.v.) og Berit Kjøll var til stades då valkomitéinnstillinga vart offentleggjord 26. april i år.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Idretten er ikkje lenger for alle
Spenninga er konstant mellom staten, idrettskretsar, særforbund og olympiske toppar.
Leiarkandidatane Zaineb Al-Samarai (t.v.) og Berit Kjøll var til stades då valkomitéinnstillinga vart offentleggjord 26. april i år.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Idretten er ikkje lenger for alle
Spenninga er konstant mellom staten, idrettskretsar, særforbund og olympiske toppar.
Robert F. Kennedy jr. kunngjer at han vil vera presidentkandidat for demokratane i 2024.
Foto: Marco Bello / Reuters / NTB
Ein Kennedy grip etter makt
I USA kan det gå mot ein omkamp mellom Joe Biden og Donald Trump i presidentvalet i 2024. Skal ein tru meiningsmålingane, har begge svære forsprang på alle konkurrentar i kvart sitt parti til å vinna primærvala og nominasjonane.
Robert F. Kennedy jr. kunngjer at han vil vera presidentkandidat for demokratane i 2024.
Foto: Marco Bello / Reuters / NTB
Ein Kennedy grip etter makt
I USA kan det gå mot ein omkamp mellom Joe Biden og Donald Trump i presidentvalet i 2024. Skal ein tru meiningsmålingane, har begge svære forsprang på alle konkurrentar i kvart sitt parti til å vinna primærvala og nominasjonane.
Shameik Moore har hovudstemma i den nye Spider-Man-filmen.
Foto: Sony Pictures Animation
Onomatopoetikon!
Skikkeleg kul animasjon – det er kult, det.
Shameik Moore har hovudstemma i den nye Spider-Man-filmen.
Foto: Sony Pictures Animation
Onomatopoetikon!
Skikkeleg kul animasjon – det er kult, det.
Bøndene må få meir
Høyr på dette: «Mi klare forventing er at vi har fått ut alt Arbeidarpartiet og Senterpartiet hadde å gje. Då føreset eg at ein framforhandla avtale vert respektert og finn sitt fleirtal.»
Einstein og Gud
Albert Einstein har truleg prega tankane våre og dagleglivet vårt meir enn nokon annan det siste hundreåret. Elektronikk, atomfysikk, navigering og GPS, dører som opnar seg automatisk når vi nærmar oss – Einstein er overalt.
I det grøne
Berre grønskollingar trur at golvet vert grønt om me vaskar det med grønsåpe. Å nytta grønsåpevatn på vokstrar kan hjelpa mot utøy, men vokstrane vert ikkje eviggrøne av det. Verbet grønvaska, laga etter mønster av kvitvaska, fortel oss at det likevel er mogleg å vaska noko grønt. Då er det tale om å løyna eller fjerna det miljøskadelege ved noko: «Dei grønvaskar politikken sin» (jf. «grøn energi», «det grøne skiftet»).
Stireleiken
Ingen veit kor haren hoppar. Dette seier folk som har forstand på kor dyr med lange øyre, kraftige bakbein og gråbrun sommarpels tek vegen. Men veit folk kor Medikus hoppar medan dei les dette?
Diktet
Sist veke var eg på «Klubb poesi» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, ein dagleg programpost med opplesingar leia av poeten Fredrik Hagen. Kvar dag opna han med å løfta fram eit dikt av ein «gløymd» norsk poet. Han las diktet i eiga engelsk omsetting slik at dei internasjonale gjestane òg kunne forstå. Det var eit særs godt grep å føre fortidas stemmer saman med samtidig poesi.
1. Me startar i norsk idrett, listar opp åtte år og spør: Kva skjedde i 1923, 1925, 1972, 1976, 1982, 2004, 2022 og 20. mai 2023? Alle gongene unntatt i 2022 var på herresida.
Koevolusjon
Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.
Dans i gymsalen
Nokre venner av meg gjekk på kristen internatskule, der dans var teke ut av timeplanen. Kva dei gjorde på rommet sitt, var det ingen som kunne kontrollere, men i kroppsøvinga hoppa lærarane glatt over dei rytmiske rørslene. Dette var på slutten av 1990-talet, då læreplanen inkluderte fleire punkt om dans, blant anna skulle elevane «kunne danse et lite utvalg av danser eller danseelementer fra nasjonal dansearv» og «bruke sine kreative evner til å skape sine egne kombinasjoner av danseelementer».
CAPS LOCK
Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.
Bøndene må få meir
Høyr på dette: «Mi klare forventing er at vi har fått ut alt Arbeidarpartiet og Senterpartiet hadde å gje. Då føreset eg at ein framforhandla avtale vert respektert og finn sitt fleirtal.»
Einstein og Gud
Albert Einstein har truleg prega tankane våre og dagleglivet vårt meir enn nokon annan det siste hundreåret. Elektronikk, atomfysikk, navigering og GPS, dører som opnar seg automatisk når vi nærmar oss – Einstein er overalt.
I det grøne
Berre grønskollingar trur at golvet vert grønt om me vaskar det med grønsåpe. Å nytta grønsåpevatn på vokstrar kan hjelpa mot utøy, men vokstrane vert ikkje eviggrøne av det. Verbet grønvaska, laga etter mønster av kvitvaska, fortel oss at det likevel er mogleg å vaska noko grønt. Då er det tale om å løyna eller fjerna det miljøskadelege ved noko: «Dei grønvaskar politikken sin» (jf. «grøn energi», «det grøne skiftet»).
Stireleiken
Ingen veit kor haren hoppar. Dette seier folk som har forstand på kor dyr med lange øyre, kraftige bakbein og gråbrun sommarpels tek vegen. Men veit folk kor Medikus hoppar medan dei les dette?
Diktet
Sist veke var eg på «Klubb poesi» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, ein dagleg programpost med opplesingar leia av poeten Fredrik Hagen. Kvar dag opna han med å løfta fram eit dikt av ein «gløymd» norsk poet. Han las diktet i eiga engelsk omsetting slik at dei internasjonale gjestane òg kunne forstå. Det var eit særs godt grep å føre fortidas stemmer saman med samtidig poesi.
1. Me startar i norsk idrett, listar opp åtte år og spør: Kva skjedde i 1923, 1925, 1972, 1976, 1982, 2004, 2022 og 20. mai 2023? Alle gongene unntatt i 2022 var på herresida.
Koevolusjon
Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.
Dans i gymsalen
Nokre venner av meg gjekk på kristen internatskule, der dans var teke ut av timeplanen. Kva dei gjorde på rommet sitt, var det ingen som kunne kontrollere, men i kroppsøvinga hoppa lærarane glatt over dei rytmiske rørslene. Dette var på slutten av 1990-talet, då læreplanen inkluderte fleire punkt om dans, blant anna skulle elevane «kunne danse et lite utvalg av danser eller danseelementer fra nasjonal dansearv» og «bruke sine kreative evner til å skape sine egne kombinasjoner av danseelementer».
CAPS LOCK
Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.
Bøndene må få meir
Høyr på dette: «Mi klare forventing er at vi har fått ut alt Arbeidarpartiet og Senterpartiet hadde å gje. Då føreset eg at ein framforhandla avtale vert respektert og finn sitt fleirtal.»
Einstein og Gud
Albert Einstein har truleg prega tankane våre og dagleglivet vårt meir enn nokon annan det siste hundreåret. Elektronikk, atomfysikk, navigering og GPS, dører som opnar seg automatisk når vi nærmar oss – Einstein er overalt.
I det grøne
Berre grønskollingar trur at golvet vert grønt om me vaskar det med grønsåpe. Å nytta grønsåpevatn på vokstrar kan hjelpa mot utøy, men vokstrane vert ikkje eviggrøne av det. Verbet grønvaska, laga etter mønster av kvitvaska, fortel oss at det likevel er mogleg å vaska noko grønt. Då er det tale om å løyna eller fjerna det miljøskadelege ved noko: «Dei grønvaskar politikken sin» (jf. «grøn energi», «det grøne skiftet»).
Stireleiken
Ingen veit kor haren hoppar. Dette seier folk som har forstand på kor dyr med lange øyre, kraftige bakbein og gråbrun sommarpels tek vegen. Men veit folk kor Medikus hoppar medan dei les dette?
Diktet
Sist veke var eg på «Klubb poesi» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, ein dagleg programpost med opplesingar leia av poeten Fredrik Hagen. Kvar dag opna han med å løfta fram eit dikt av ein «gløymd» norsk poet. Han las diktet i eiga engelsk omsetting slik at dei internasjonale gjestane òg kunne forstå. Det var eit særs godt grep å føre fortidas stemmer saman med samtidig poesi.
1. Me startar i norsk idrett, listar opp åtte år og spør: Kva skjedde i 1923, 1925, 1972, 1976, 1982, 2004, 2022 og 20. mai 2023? Alle gongene unntatt i 2022 var på herresida.
Koevolusjon
Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.
Dans i gymsalen
Nokre venner av meg gjekk på kristen internatskule, der dans var teke ut av timeplanen. Kva dei gjorde på rommet sitt, var det ingen som kunne kontrollere, men i kroppsøvinga hoppa lærarane glatt over dei rytmiske rørslene. Dette var på slutten av 1990-talet, då læreplanen inkluderte fleire punkt om dans, blant anna skulle elevane «kunne danse et lite utvalg av danser eller danseelementer fra nasjonal dansearv» og «bruke sine kreative evner til å skape sine egne kombinasjoner av danseelementer».
CAPS LOCK
Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.