Cecilie Hellestveit er fast skribent i DAG OG TID, statsvitar og jurist med doktorgrad om borgarkrig og folkerett. I dag forskar ho på Folkerettsinstituttet, men har tidlegare vore knytt til fleire norske og utanlandske forskingsinstitusjonar, blant anna Prio og Nupi. Ho forskar på regime, normutvikling og konfliktdynamikk. Hellestveit er ein engasjert samfunnsdebattant og har lang erfaring som utanrikspolitisk kommentator og føredragshaldar. Ho har gitt ut bøker om krigane i Syria og Jemen.
I DAG OG TID skriv Hellestveit om aktuelle konfliktar. Les mellom anna om aktuelle hendingar i Europa, Afrika og Midtausten.
Røyk stig opp frå amerikanske bombemål i Kobane i Syria 17. november 2014. IS-krigarar hadde då i meir enn to månader og med store tap freista å erobre byen frå kurdiske styrkar.
Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Det store dilemmaet i rettssaka mot IS-kvinna er følgjande: Korleis skal domstolane våre forvalte krigen i Syria frå eit av dei fredelegaste hjørna på jorda?
Røyk stig opp frå amerikanske bombemål i Kobane i Syria 17. november 2014. IS-krigarar hadde då i meir enn to månader og med store tap freista å erobre byen frå kurdiske styrkar.
Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Det store dilemmaet i rettssaka mot IS-kvinna er følgjande: Korleis skal domstolane våre forvalte krigen i Syria frå eit av dei fredelegaste hjørna på jorda?
Røyk stig opp frå amerikanske bombemål i Kobane i Syria 17. november 2014. IS-krigarar hadde då i meir enn to månader og med store tap freista å erobre byen frå kurdiske styrkar.
Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Det store dilemmaet i rettssaka mot IS-kvinna er følgjande: Korleis skal domstolane våre forvalte krigen i Syria frå eit av dei fredelegaste hjørna på jorda?
Terrorgruppa IS set både europeiske rettsstatar og statsborgarrettane på prøve. Den prøven må vi bestå.
Terrorgruppa IS set både europeiske rettsstatar og statsborgarrettane på prøve. Den prøven må vi bestå.
Terrorgruppa IS set både europeiske rettsstatar og statsborgarrettane på prøve. Den prøven må vi bestå.
Det er heller haldningane enn handlingane til
den norske IS-kvinna staten vil straffe.
Det er heller haldningane enn handlingane til
den norske IS-kvinna staten vil straffe.
Det er heller haldningane enn handlingane til
den norske IS-kvinna staten vil straffe.
Aktor Geir Evanger, forsvarar Nils Christian Nordhus og den tiltalte i Oslo tingrett.
Teikning: May Linn Clement
Den første norske IS-bruda står no tiltalt for handlingane sine i Syria. Kan det vere terrorisme å gifte seg, få barn og ta oppvasken?
Aktor Geir Evanger, forsvarar Nils Christian Nordhus og den tiltalte i Oslo tingrett.
Teikning: May Linn Clement
Den første norske IS-bruda står no tiltalt for handlingane sine i Syria. Kan det vere terrorisme å gifte seg, få barn og ta oppvasken?
Aktor Geir Evanger, forsvarar Nils Christian Nordhus og den tiltalte i Oslo tingrett.
Teikning: May Linn Clement
Den første norske IS-bruda står no tiltalt for handlingane sine i Syria. Kan det vere terrorisme å gifte seg, få barn og ta oppvasken?
President Abdel Fattah al-Sisi vitjar Sinai-halvøya og helsar på egyptiske tryggingsstyrkar.
Foto: APA / REX / NTB
Fridomsplassen, Midan tahrir, er rydda og endra for å hindre at nokon skal la seg inspirere att. Ein tidlegare presidentkandidat, no omdøypt til «terrorist», kallar Egypt for ein panikkrepublikk.
President Abdel Fattah al-Sisi vitjar Sinai-halvøya og helsar på egyptiske tryggingsstyrkar.
Foto: APA / REX / NTB
Fridomsplassen, Midan tahrir, er rydda og endra for å hindre at nokon skal la seg inspirere att. Ein tidlegare presidentkandidat, no omdøypt til «terrorist», kallar Egypt for ein panikkrepublikk.
President Abdel Fattah al-Sisi vitjar Sinai-halvøya og helsar på egyptiske tryggingsstyrkar.
Foto: APA / REX / NTB
Fridomsplassen, Midan tahrir, er rydda og endra for å hindre at nokon skal la seg inspirere att. Ein tidlegare presidentkandidat, no omdøypt til «terrorist», kallar Egypt for ein panikkrepublikk.
Møte i Tryggingsrådet 13. april 2018, med situasjonen i Syria som tema. Den syriske borgarkrigen er eit døme på at usemje mellom vetomaktene kan gjere rådet nærast handlingslamma.
Foto: Julie Jacobson / AP / NTB
Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje.
Møte i Tryggingsrådet 13. april 2018, med situasjonen i Syria som tema. Den syriske borgarkrigen er eit døme på at usemje mellom vetomaktene kan gjere rådet nærast handlingslamma.
Foto: Julie Jacobson / AP / NTB
Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje.
Møte i Tryggingsrådet 13. april 2018, med situasjonen i Syria som tema. Den syriske borgarkrigen er eit døme på at usemje mellom vetomaktene kan gjere rådet nærast handlingslamma.
Foto: Julie Jacobson / AP / NTB
Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje.