Stram deg opp
Slik ser «Dårlig holdning på forskjellig måte» ut. Utdrag frå boka Helse og hygiene ugitt i 1938.
Bilete av bokside
Sport før og no
Sport før og no
Ei venninne fortalde meg nyss at ho hadde hamna i krangel med tenåringsdottera. Ho hadde bedd dottera stramme seg opp. Tenåringar med kroppshaldningar som sakkosekkar er av ein eller anna grunn svært irriterande. Vaksen eller ung, ei slapp haldning gjer noko med fyrsteinntrykket, og diverre går nok tankerekka meir i retning potetgull og Play Station enn struktur og effektivitet.
Og sjølvsagt var dei endå strengare før, både moralsk og medisinsk. Fram til om lag 1960-talet var dårleg haldning knytt til fysiske plager, og haldningskorrigering, slik som på biletet til venstre, var ikkje uvanleg.
Ein fysioterapeut fortalde meg at det ikkje nødvendigvis er slik at ein krumma nakke betyr smerter. Vi veit at det finst menneske med dei raraste kroppsfasongar, krumme ryggar og armar og bein i alle vinklar, som slettes ikkje er plaga. Akkurat kroppshaldning er difor ikkje noko dei bruker mykje tid på i studieløpet.
Ein viss samanheng mellom korleis kroppen ser ut og korleis ein kjenner seg, er det likevel. Har ein eit nakkeproblem, og hovudet nærast ligg under armen, så speler sjølvsagt haldninga inn.
Men det er vel liten tvil om at det moralske aspektet speler ei vel så stor rolle. Tenk berre på alle reportasjane av kronprinsesse Mette-Marit frå 20 år tilbake. Altfor mange av dei handla om «dårlege kroppshaldning» – og om korleis ho visstnok skulle få hjelp til å endre seg.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog
og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ei venninne fortalde meg nyss at ho hadde hamna i krangel med tenåringsdottera. Ho hadde bedd dottera stramme seg opp. Tenåringar med kroppshaldningar som sakkosekkar er av ein eller anna grunn svært irriterande. Vaksen eller ung, ei slapp haldning gjer noko med fyrsteinntrykket, og diverre går nok tankerekka meir i retning potetgull og Play Station enn struktur og effektivitet.
Og sjølvsagt var dei endå strengare før, både moralsk og medisinsk. Fram til om lag 1960-talet var dårleg haldning knytt til fysiske plager, og haldningskorrigering, slik som på biletet til venstre, var ikkje uvanleg.
Ein fysioterapeut fortalde meg at det ikkje nødvendigvis er slik at ein krumma nakke betyr smerter. Vi veit at det finst menneske med dei raraste kroppsfasongar, krumme ryggar og armar og bein i alle vinklar, som slettes ikkje er plaga. Akkurat kroppshaldning er difor ikkje noko dei bruker mykje tid på i studieløpet.
Ein viss samanheng mellom korleis kroppen ser ut og korleis ein kjenner seg, er det likevel. Har ein eit nakkeproblem, og hovudet nærast ligg under armen, så speler sjølvsagt haldninga inn.
Men det er vel liten tvil om at det moralske aspektet speler ei vel så stor rolle. Tenk berre på alle reportasjane av kronprinsesse Mette-Marit frå 20 år tilbake. Altfor mange av dei handla om «dårlege kroppshaldning» – og om korleis ho visstnok skulle få hjelp til å endre seg.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog
og frilansskribent.
Fleire artiklar
Laurdagen starta så fint med solskin, men snart skya det til over Siglufjördur, og i kyrkja skulle det vere gravferd for Ragnar Tór Steingrímsson.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Raggi er heimkomen
Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.
Illustrasjonar via WikimedIa Commons
Vondt i ryggen
Fleire artiklar
Laurdagen starta så fint med solskin, men snart skya det til over Siglufjördur, og i kyrkja skulle det vere gravferd for Ragnar Tór Steingrímsson.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Raggi er heimkomen
Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.
Illustrasjonar via WikimedIa Commons