Det er inga sak å finne ein god teltplass, like ved Loppa sentrum.
Foto: Vegard Ulvang
Loppa øy er som eit paradis i Ishavet. Mjuke liner. Frodig beiteland. Livlege fuglefjell og ei eventyrleg sandstrand.
Det er inga sak å finne ein god teltplass, like ved Loppa sentrum.
Foto: Vegard Ulvang
Loppa øy er som eit paradis i Ishavet. Mjuke liner. Frodig beiteland. Livlege fuglefjell og ei eventyrleg sandstrand.
Det er inga sak å finne ein god teltplass, like ved Loppa sentrum.
Foto: Vegard Ulvang
Loppa øy er som eit paradis i Ishavet. Mjuke liner. Frodig beiteland. Livlege fuglefjell og ei eventyrleg sandstrand.
Loppa har det meste turinteresserte folk kan ønskje seg, skriv Harald Dag Jølle. Her padlar han saman med Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim i godt driv over Langfjorden, på veg mot Sør-Tverrfjord.
Foto: Vegard Ulvang
«Det er jo fantastisk å vere turist i eige fylke – og samstundes sjå noko heilt nytt!» Vegard Ulvang er oppglødd. Me er på padletur heilt vest i Finnmark. Me har dei fjellrike fjordane bak oss – og Lopphavet framfor oss.
Loppa har det meste turinteresserte folk kan ønskje seg, skriv Harald Dag Jølle. Her padlar han saman med Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim i godt driv over Langfjorden, på veg mot Sør-Tverrfjord.
Foto: Vegard Ulvang
«Det er jo fantastisk å vere turist i eige fylke – og samstundes sjå noko heilt nytt!» Vegard Ulvang er oppglødd. Me er på padletur heilt vest i Finnmark. Me har dei fjellrike fjordane bak oss – og Lopphavet framfor oss.
Loppa har det meste turinteresserte folk kan ønskje seg, skriv Harald Dag Jølle. Her padlar han saman med Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim i godt driv over Langfjorden, på veg mot Sør-Tverrfjord.
Foto: Vegard Ulvang
«Det er jo fantastisk å vere turist i eige fylke – og samstundes sjå noko heilt nytt!» Vegard Ulvang er oppglødd. Me er på padletur heilt vest i Finnmark. Me har dei fjellrike fjordane bak oss – og Lopphavet framfor oss.
Polarhelten Eivind Astrup – og lagnaden hans – har vore det store samtaleemnet undervegs.
Foto: Frammuseet
Ja! Me er her! Me er framme! Historia om å fylgje Eivind Astrups spor til Navy Cliff – med verdas lengste retur – er ferdigskriven.
Polarhelten Eivind Astrup – og lagnaden hans – har vore det store samtaleemnet undervegs.
Foto: Frammuseet
Ja! Me er her! Me er framme! Historia om å fylgje Eivind Astrups spor til Navy Cliff – med verdas lengste retur – er ferdigskriven.
Polarhelten Eivind Astrup – og lagnaden hans – har vore det store samtaleemnet undervegs.
Foto: Frammuseet
Ja! Me er her! Me er framme! Historia om å fylgje Eivind Astrups spor til Navy Cliff – med verdas lengste retur – er ferdigskriven.
↔Det er liten tvil om kven som eig desse spora. Men kva ærend har han her, langt inne på innlandsisen?
Foto: Ronny Finsås
Det er ei underleg kjensle. Etter tre veker i berre vårt eige selskap, etter mil på mil med utsyn til snø og is, står me plutseleg på ei flystripe.
↔Det er liten tvil om kven som eig desse spora. Men kva ærend har han her, langt inne på innlandsisen?
Foto: Ronny Finsås
Det er ei underleg kjensle. Etter tre veker i berre vårt eige selskap, etter mil på mil med utsyn til snø og is, står me plutseleg på ei flystripe.
↔Det er liten tvil om kven som eig desse spora. Men kva ærend har han her, langt inne på innlandsisen?
Foto: Ronny Finsås
Det er ei underleg kjensle. Etter tre veker i berre vårt eige selskap, etter mil på mil med utsyn til snø og is, står me plutseleg på ei flystripe.
↔Med store drakar susar me sørover på den uendelege innlandsisen.
Foto: Harald Dag Jølle
Sola skin. Klokka er to om natta, men på desse breiddegradane er det knapt merkbar skilnad på dag og natt. Me gnir søvnen ut av augo, pakkar saman teltet og heisar segl. Det har endeleg teke til å blåse, og me må nytte høvet for å kome oss opp på innlandsisen att.
↔Med store drakar susar me sørover på den uendelege innlandsisen.
Foto: Harald Dag Jølle
Sola skin. Klokka er to om natta, men på desse breiddegradane er det knapt merkbar skilnad på dag og natt. Me gnir søvnen ut av augo, pakkar saman teltet og heisar segl. Det har endeleg teke til å blåse, og me må nytte høvet for å kome oss opp på innlandsisen att.
↔Med store drakar susar me sørover på den uendelege innlandsisen.
Foto: Harald Dag Jølle
Sola skin. Klokka er to om natta, men på desse breiddegradane er det knapt merkbar skilnad på dag og natt. Me gnir søvnen ut av augo, pakkar saman teltet og heisar segl. Det har endeleg teke til å blåse, og me må nytte høvet for å kome oss opp på innlandsisen att.
Ronny nyt det enorme utsynet over Independence Fjord, medan polarhistorikaren er mest oppteken av kjeldene.
Foto: Vegard Ulvang
Horisonten veks. Den mørke lina i synsranda blir høgare og høgare.
Det sitrar i kroppen.
Ronny nyt det enorme utsynet over Independence Fjord, medan polarhistorikaren er mest oppteken av kjeldene.
Foto: Vegard Ulvang
Horisonten veks. Den mørke lina i synsranda blir høgare og høgare.
Det sitrar i kroppen.
Ronny nyt det enorme utsynet over Independence Fjord, medan polarhistorikaren er mest oppteken av kjeldene.
Foto: Vegard Ulvang
Horisonten veks. Den mørke lina i synsranda blir høgare og høgare.
Det sitrar i kroppen.