Gustave Doré (1832–1883): «Adam og Eva vert drivne ut av paradiset», 1866.
Di sterkare arvesynda har stått i ein kultur, di sterkare står woke der i dag. Kvifor? Å gje skuld gjev makt.
Gustave Doré (1832–1883): «Adam og Eva vert drivne ut av paradiset», 1866.
Di sterkare arvesynda har stått i ein kultur, di sterkare står woke der i dag. Kvifor? Å gje skuld gjev makt.
Gustave Doré (1832–1883): «Adam og Eva vert drivne ut av paradiset», 1866.
Di sterkare arvesynda har stått i ein kultur, di sterkare står woke der i dag. Kvifor? Å gje skuld gjev makt.
Valet i 2005 gav dei raudgrøne stortingsfleirtal og nær helvta av røystene. Frå venstre: parti?leiarane Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap) og Åslaug Haga (Sp).
Foto: Heiko Junge / NTB
Valet gav raud og raudgrøn botnnotering.
Valet i 2005 gav dei raudgrøne stortingsfleirtal og nær helvta av røystene. Frå venstre: parti?leiarane Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap) og Åslaug Haga (Sp).
Foto: Heiko Junge / NTB
Valet gav raud og raudgrøn botnnotering.
Valet i 2005 gav dei raudgrøne stortingsfleirtal og nær helvta av røystene. Frå venstre: parti?leiarane Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap) og Åslaug Haga (Sp).
Foto: Heiko Junge / NTB
Valet gav raud og raudgrøn botnnotering.
Faksimile frå William Melvin Kelleys artikkel i New York Times 20. mai 1962.
Ein heil del av vestleg massekultur har byrja som kvitvasking av svart subkultur: jazz, blues, beat, rock, soul, gospel, rap – og no woke.
Faksimile frå William Melvin Kelleys artikkel i New York Times 20. mai 1962.
Ein heil del av vestleg massekultur har byrja som kvitvasking av svart subkultur: jazz, blues, beat, rock, soul, gospel, rap – og no woke.
Faksimile frå William Melvin Kelleys artikkel i New York Times 20. mai 1962.
Ein heil del av vestleg massekultur har byrja som kvitvasking av svart subkultur: jazz, blues, beat, rock, soul, gospel, rap – og no woke.
Kjøkensjef ved Bjerkreim omsorgssenter, og leiar i Bjerkreim Bygdekvinnelag, Ann Karin Hammer, ausar opp individuelt tilpassa porsjonar med torsdagskomle.
Alle foto: Håvard Rem
VIKESÅ: Torsdagskomla står sterkt i Dalane. Mine et eg på Vikeså, laga av leiaren i Bjerkreim Bygdekvinnelag, med dott og kulturmjølk, og med rabarbragraut til dessert – alt som heime.
Kjøkensjef ved Bjerkreim omsorgssenter, og leiar i Bjerkreim Bygdekvinnelag, Ann Karin Hammer, ausar opp individuelt tilpassa porsjonar med torsdagskomle.
Alle foto: Håvard Rem
VIKESÅ: Torsdagskomla står sterkt i Dalane. Mine et eg på Vikeså, laga av leiaren i Bjerkreim Bygdekvinnelag, med dott og kulturmjølk, og med rabarbragraut til dessert – alt som heime.
Kjøkensjef ved Bjerkreim omsorgssenter, og leiar i Bjerkreim Bygdekvinnelag, Ann Karin Hammer, ausar opp individuelt tilpassa porsjonar med torsdagskomle.
Alle foto: Håvard Rem
VIKESÅ: Torsdagskomla står sterkt i Dalane. Mine et eg på Vikeså, laga av leiaren i Bjerkreim Bygdekvinnelag, med dott og kulturmjølk, og med rabarbragraut til dessert – alt som heime.
På Eik i Hovsherad i Lund kommune har det vore treskofabrikk i meir enn hundre år.
Alle foto: Håvard Rem
HOVSHERAD: Vil du bu på landet? Driva treskofabrikk i distriktet? Det har Sigmund og Karin Stenberg gjort i 34 år, og no ser dei etter eldsjeler som kan føra livsverket vidare.
På Eik i Hovsherad i Lund kommune har det vore treskofabrikk i meir enn hundre år.
Alle foto: Håvard Rem
HOVSHERAD: Vil du bu på landet? Driva treskofabrikk i distriktet? Det har Sigmund og Karin Stenberg gjort i 34 år, og no ser dei etter eldsjeler som kan føra livsverket vidare.
På Eik i Hovsherad i Lund kommune har det vore treskofabrikk i meir enn hundre år.
Alle foto: Håvard Rem
HOVSHERAD: Vil du bu på landet? Driva treskofabrikk i distriktet? Det har Sigmund og Karin Stenberg gjort i 34 år, og no ser dei etter eldsjeler som kan føra livsverket vidare.
På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.
Alle foto: Håvard Rem
SOKNDAL: Får du tid til å forlata allfarvegen gjennom Dalane, kjem du til særeigne og sogerike Sokndal, der Johnny Nesvåg gjev kysttradisjonane liv og Rosslandsguden gjev folkevandringstida eit andlet.
På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.
Alle foto: Håvard Rem
SOKNDAL: Får du tid til å forlata allfarvegen gjennom Dalane, kjem du til særeigne og sogerike Sokndal, der Johnny Nesvåg gjev kysttradisjonane liv og Rosslandsguden gjev folkevandringstida eit andlet.
På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.
Alle foto: Håvard Rem
SOKNDAL: Får du tid til å forlata allfarvegen gjennom Dalane, kjem du til særeigne og sogerike Sokndal, der Johnny Nesvåg gjev kysttradisjonane liv og Rosslandsguden gjev folkevandringstida eit andlet.