James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.
Foto: NASA
James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.
Foto: NASA
Polert neolittisk handøks av jade sett frå ulike vinklar, utstilt på museum i Toulose i Frankrike.
Foto: Didier Descouens / Wikimedia Commons
Polert neolittisk handøks av jade sett frå ulike vinklar, utstilt på museum i Toulose i Frankrike.
Foto: Didier Descouens / Wikimedia Commons
Cesium, hjartet i atomklokka til National Bureau of Standards, er fanga inne i denne kapselen, før han går i omnen og fordampar. Atomklokka tel vibrasjonane til desse cesiumatoma – 9.192.631.770 per sekund.
Foto: National Institute of Standards
Cesium, hjartet i atomklokka til National Bureau of Standards, er fanga inne i denne kapselen, før han går i omnen og fordampar. Atomklokka tel vibrasjonane til desse cesiumatoma – 9.192.631.770 per sekund.
Foto: National Institute of Standards
Samtalen med datamaskina vert stadig meir realistisk.
Samtalen med datamaskina vert stadig meir realistisk.
Solur gjev ikkje tid i mørke, og vassura er ikkje stabile nok, så den mekaniske klokka var heilt revolusjonerande.
Illustrasjon frå «Horologium Sapientae» av H. Seuse / Wikimedia Commons
Solur gjev ikkje tid i mørke, og vassura er ikkje stabile nok, så den mekaniske klokka var heilt revolusjonerande.
Illustrasjon frå «Horologium Sapientae» av H. Seuse / Wikimedia Commons
Kvinner blandar dynamitt i Nobels Ardeer-fabrikk i 1897.
Foro: Wikimedia Commons
Kvinner blandar dynamitt i Nobels Ardeer-fabrikk i 1897.
Foro: Wikimedia Commons
James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.
Foto: NASA
Polert neolittisk handøks av jade sett frå ulike vinklar, utstilt på museum i Toulose i Frankrike.
Foto: Didier Descouens / Wikimedia Commons
Cesium, hjartet i atomklokka til National Bureau of Standards, er fanga inne i denne kapselen, før han går i omnen og fordampar. Atomklokka tel vibrasjonane til desse cesiumatoma – 9.192.631.770 per sekund.
Foto: National Institute of Standards
Samtalen med datamaskina vert stadig meir realistisk.
Solur gjev ikkje tid i mørke, og vassura er ikkje stabile nok, så den mekaniske klokka var heilt revolusjonerande.
Illustrasjon frå «Horologium Sapientae» av H. Seuse / Wikimedia Commons
Kvinner blandar dynamitt i Nobels Ardeer-fabrikk i 1897.
Foro: Wikimedia Commons