Den 20. mars publiserte FNs Klimapanel (IPCC) den siste rapporten sin. Rapporten er ei oppsummering og samanstilling (ein «syntese») av dei tre delrapportane som kom i 2022, og utgjer IPCCs sjette rapporteringsrunde sidan den første rapporten kom i 1990.

Dialektarroganse er eit plagsamt fenomen i NRK, seier medieveteranen Christian Borch. Kor ille plaga måtte vera for han og meiningsfelagar veit eg ikkje, men det er grunn til å meine at ho langt frå er på nivå med ei plage bygdefolk har møtt til alle tider: Frons urbana! Store Norsk Leksikon gjev denne tydinga: «Frons urbana betyr bymessig utseende eller bymessig sikkerhet i opptreden.»

Ottar Grepstad har anklaget Wikipedia for «juks» i en artikkel om de såkalte bokbål. Opplysningen om en nynorskordliste som ble brent, bar referanse til en avis, Bergens Tidende. Misnøyen gjaldt at artikkelen ikke også viste til hans egen bok, som var grunnlaget for avisartikkelen.

Eg tar det for god fisk at serien ikkje er gjort med «vikarierande og ufine motiv», og legg til grunn at journalisten som er sett til å lage Dag og Tids serie om samiske forhold, har gjort det han hadde kapasitet til. Kanskje han hamna i same vanskelege situasjon som Doktor Allvitande frå Brørne Grimms eventyr? Vår «allvitande» kom diverre ikkje like heldig ut av det som han i eventyret.

Tendensen i Strøksnes’ tre essay er klar: Sápmi er ikke kolonisert, samene er ikke et ordentlig urfolk, og reindriften tar for stor plass og har for sterke rettigheter. Det er ikke lett å få alt dette til å henge godt sammen, det krever blant annet en original definisjon av Sápmi. I møte med empirien krever det også modifikasjoner: På noen steder, til noen tider, var det annerledes. Dette påvirker ikke innleggenes retning, men gjør derimot at Strøksnes kan svare sine kritikere med at det ikke var det han sa – han har nemlig også sagt noe annet. Dette skjer ofte nok til at det å skape seg flere utganger fremstår som hans metode.

Jeg viser til Morten Strøksnes’ tilsvar «Svar til kritikarar» 5. mai 2023. Jeg konstaterer at Strøksnes ikke evner å legge frem kildehenvisninger for hans påstand i hans essay del 1: «Dagens etnisk norske befolkning har hatt mange tusen års kontinuerleg nærvær i Nord-Noreg (ja, lenger enn den samiske, slik eg oppfattar dei tolkingane ekspertane gjer av den arkeologiske, lingvistiske og genetiske informasjon som finst)». Derav hans karakterdrap på meg. Tilsvaret er, som hans essay, fullt av feil.

Morten Strøksnes har en informativ artikkel om kulturpersoner som besøkte Bodø. Blant dem var Karel Čapek, en av mine favorittforfattere, og hans frue Olga. K. Čapek. Boka En reise til Norden (som Strøksnes beskriver) har jeg lest minst tre ganger. Jeg har også gitt boka som gave til flere av mine nordiske venner. Boka har vært oversett til engelsk, norsk og svensk.

I Dag og Tid 5. mai spør Einar Kringlen kvifor NRK ikkje nemnde Johan Scharffenberg i debatten om dødsstraffa. Det er det gode grunnar til. Men når vi først spør, vert lista straks lengre. Leiaren i kyrkjekampen, Eivind Berggrav, kjempa hardt mot bruken av dødsstraff. Løna var at han fekk karakteristikken «silkebispen» i arbeidarpressa, trass i at han gjekk inn for eit svært strengt rettsoppgjer – så strengt at bruken av dødsstraff skulle vera unødvendig.

«Byggjer Fosen-domen på ei lygn?» Slik spør professor emeritus Torstein Storaas i Dag og Tid 21. april. Han har forska på elgpåkøyrsler og tiltak for å halde elgen unna bilar og tog. Truleg er det like eins med rein som med elg, skriv han og undrast på om dei fagfolka som har gitt Høgsterett råd, har late seg styre av ideologi og ikkje av fakta.

Mitokondrier er kraftverkene i cellene til de aller fleste flercellede dyr. Opprinnelig var de små bakterier som levde i et symbiotisk forhold med en urcelle for milliarder av år siden. De har derfor fortsatt sitt eget arvestoff, selv om det nå nesten utelukkende består av gener relatert til energiproduksjon.