TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.
Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB
Ei brutal avvenning
Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.
Flyktningar frå Ukraina kryssar grensa til Polen ved Medyka 9. mars 2022.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB
Eit land på leit etter tryggleik
Eg vil så gjerne sjå for meg framtida til ungdomen som lys og full av solskin. Men skal det skje, må dei overleve!
Oberstløytnant Geir H. Karlsen er ein av mange frå Forsvaret som uttaler seg om Ukraina-konflikten i norske nyhendemedium.
Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB
Ut av Dagsnytt 18
Det norske forsvaret må få større løyvingar, men då skal menn i uniform kome seg ut av studioa til norske mediehus.
I Ukraina har mange tusen sivile meldt seg som frivillige til å kjempe mot russarane og har fått enkel militær opplæring dei siste månadene. Her er ei gruppe frivillige i dei territorielle forsvarsstyrkane under trening i Kyiv 29. januar.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Den nye fedrelandskrigen
Leiarane i både Ukraina og Russland nyttar den sovjetiske krigssoga som ammunisjon. Kven er fascistane denne gongen?
Vladivostok.
Foto: Valeria Fedorenko
I Russland finst det ingen krig
Millionar av russarar støttar Vladimir Putins «spesialoperasjon» i Ukraina. I russisk presse finst det ikkje spor etter krig.
Born evakuerte frå ein barneheim i Zaporizhzhia har kome til grensebyen Lviv og skal vidare med tog til Polen.
Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / NTB
«Sørg berre for å få dei ut!»
Russarane har det greitt når folk er i vegen for dei eller til bry: Dei berre sender dei ut til næraste utland. Der oppdagar dei nye «turistane» ofte – ikkje alltid, men stort sett – at det går like greitt eller litt greiare enn det gjer heime i Russland dersom styresmaktene har lagt vrangsida til, og så vert dei verande i det nye landet.
Kan me håpa på ein palassrevolusjon?
Er det nokon som kan stoppa Vladimir Putin? Om dei finst, må ein leita i den inste krinsen rundt presidenten: blant mennene som styrer dei såkalla maktministeria.
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.
Foto: Pool / Reuters / NTB
Tysk paradigmeskifte
Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.
Utanriksminister Sergej Lavrovs videotale på nedrustingskonferansen i Genève 1. mars 2022 var ikkje nett nokon publikumsfavoritt.
Foto: Fabrice Coffrini / Reuters / NTB
Finanskrigen
Globalisering og handel skulle gjera verda tryggare. Det gjekk ikkje heilt slik. No har Russland fått ei finansiell atombombe i hovudet.
11. september 2021: Vladimir Putin og patriark Kirill i den russiske ortodokse kyrkja tenner talglys på ein minnestad ved Peipussjøen, der slaget på isen skal ha stått i 1242.
Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
Kyrkja støttar Putin, men det er neppe nok
Dei neste kritiske dagane vil den russiske kyrkja vera ei konserverande kraft. Men det er langt frå sikkert at det kan redda Putin.
Ein mann går ned i krateret etter ei russisk bombe i landsbyen Byshiv ved Kyiv 12. mars, der det stod eit kultursenter. I krigens arkeologi vert kulturlaga blanda.
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Krigens arkeologi
Mange sivile grev skyttargraver, dag og natt, medan dei ventar på at russiske stridsvogner og infanteri skal rykke fram. Og medan dei grev, dukkar det opp uventa funn – ikkje militære, men arkeologiske.
I Ukraina har mange tusen sivile meldt seg som frivillige til å kjempe mot russarane og har fått enkel militær opplæring dei siste månadene. Her er ei gruppe frivillige i dei territorielle forsvarsstyrkane under trening i Kyiv 29. januar.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Den nye fedrelandskrigen
Leiarane i både Ukraina og Russland nyttar den sovjetiske krigssoga som ammunisjon. Kven er fascistane denne gongen?
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.
Foto: Pool / Reuters / NTB
Tysk paradigmeskifte
Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.
Kan me håpa på ein palassrevolusjon?
Er det nokon som kan stoppa Vladimir Putin? Om dei finst, må ein leita i den inste krinsen rundt presidenten: blant mennene som styrer dei såkalla maktministeria.
Oberstløytnant Geir H. Karlsen er ein av mange frå Forsvaret som uttaler seg om Ukraina-konflikten i norske nyhendemedium.
Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB
Ut av Dagsnytt 18
Det norske forsvaret må få større løyvingar, men då skal menn i uniform kome seg ut av studioa til norske mediehus.
Vladivostok.
Foto: Valeria Fedorenko
I Russland finst det ingen krig
Millionar av russarar støttar Vladimir Putins «spesialoperasjon» i Ukraina. I russisk presse finst det ikkje spor etter krig.
Flyktningar frå Ukraina kryssar grensa til Polen ved Medyka 9. mars 2022.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB
Eit land på leit etter tryggleik
Eg vil så gjerne sjå for meg framtida til ungdomen som lys og full av solskin. Men skal det skje, må dei overleve!
Born evakuerte frå ein barneheim i Zaporizhzhia har kome til grensebyen Lviv og skal vidare med tog til Polen.
Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / NTB
«Sørg berre for å få dei ut!»
Russarane har det greitt når folk er i vegen for dei eller til bry: Dei berre sender dei ut til næraste utland. Der oppdagar dei nye «turistane» ofte – ikkje alltid, men stort sett – at det går like greitt eller litt greiare enn det gjer heime i Russland dersom styresmaktene har lagt vrangsida til, og så vert dei verande i det nye landet.
«Det er ikkje vår krig»
«Du lova å verne fedrelandet ditt mot fiendar – ikkje å kjempe mot dei ukrainske brørne dine. Det er ikkje din krig. Det er ikkje vår krig. Det er Putins krig for makt og pengar. Og hans millionærar. Hugs at du kjempar og døyr for dei, ikkje for Russland.»
Russiske panservogner av typen T-72, fotograferte i Rostov-regionen i det sørlege Russland under ei øving i januar. Rakettvåpena som Noreg vil gje til Ukraina, er eigna til åtak på stridsvogner.
Foto: AP / NTB