Ein tyrkisk Bayraktar TB2-drone blir vist fram på den ukrainske sjølvstendedagen 24. august i fjor. Fleire analytikarar hevdar at slike dronar spelar ei viktig rolle i kampen mot den russiske invasjonen.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Robotkrigen
Da den russiske invasjonen av Ukraina tok til, var det få militære analytikarar som såg for seg at Ukraina hadde noko å stille opp med i lufta. Den teknisk overlegne russiske hæren var venta å ta full kontroll over luftrommet, med alle dei fordelar det gjev for dei framrykkjande bakkestyrkane. Men så langt ser det ukrainske luftforsvaret ut til å ha klart seg betre enn venta, og også ein god del av flyvåpenet skal framleis vere operativt frå flyplassar vest i landet.
Med tsarane mot demokratiet
Putin har blåse støvet av ei stor mengd med reaksjonært tankegods frå dei siste to hundreåra. Med desse ideane dreg han ut i krigen.
Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping fotograferte på toppmøtet i Bejing den 4. februar i år, då dei erklærte grenselaus venskap.
Foto: Li Tao / AP / NTB
Ein grenselaus venskap?
Russland og Kina har felles interesse i å svekkje maktposisjonen til USA i verda. Men krigen i Ukraina set partnarskapen deira på ei hard prøve.
Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov i bilen ein stad i Aust-Europa på veg til heimlandet.
Alle foto: Håvard Rem
Diktar på flukt i heimlandet
UKRAINSK GRENSEBY: Andrej Kurkovs bøker er prenta i 65 land, men no er han flyktning i sitt eige. Etter å ha budd det meste av livet i Kyiv, har han på to veker skifta ukrainsk husvære fire gonger.
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.
Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB
Ei brutal avvenning
Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.
Ein mann går ned i krateret etter ei russisk bombe i landsbyen Byshiv ved Kyiv 12. mars, der det stod eit kultursenter. I krigens arkeologi vert kulturlaga blanda.
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Krigens arkeologi
Mange sivile grev skyttargraver, dag og natt, medan dei ventar på at russiske stridsvogner og infanteri skal rykke fram. Og medan dei grev, dukkar det opp uventa funn – ikkje militære, men arkeologiske.
Russisk dagsrevy
Kvar sundag kveld klokka åtte går det tre timar lange nyhendemagasinet Vesti Nedeli på den russiske fjernsynskanalen Russland 1. Her kjem eit utdrag frå sendinga sundag 13. mars. Russland 1 var den mest sette TV-kanalen i Russland denne kvelden, og Dmitrij Kiseljov er ein svært populær programleiar.
Krisehandtering i ekkokammer
Putin-regimet er eit godt døme på at hemmelege tenester ikkje bør få for mykje makt. Handsaminga av Ukraina har vore ein katastrofe.
Flyktningar frå Ukraina kryssar grensa til Polen ved Medyka 9. mars 2022.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB
Eit land på leit etter tryggleik
Eg vil så gjerne sjå for meg framtida til ungdomen som lys og full av solskin. Men skal det skje, må dei overleve!
Born evakuerte frå ein barneheim i Zaporizhzhia har kome til grensebyen Lviv og skal vidare med tog til Polen.
Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / NTB
«Sørg berre for å få dei ut!»
Russarane har det greitt når folk er i vegen for dei eller til bry: Dei berre sender dei ut til næraste utland. Der oppdagar dei nye «turistane» ofte – ikkje alltid, men stort sett – at det går like greitt eller litt greiare enn det gjer heime i Russland dersom styresmaktene har lagt vrangsida til, og så vert dei verande i det nye landet.
Ein tyrkisk Bayraktar TB2-drone blir vist fram på den ukrainske sjølvstendedagen 24. august i fjor. Fleire analytikarar hevdar at slike dronar spelar ei viktig rolle i kampen mot den russiske invasjonen.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Robotkrigen
Da den russiske invasjonen av Ukraina tok til, var det få militære analytikarar som såg for seg at Ukraina hadde noko å stille opp med i lufta. Den teknisk overlegne russiske hæren var venta å ta full kontroll over luftrommet, med alle dei fordelar det gjev for dei framrykkjande bakkestyrkane. Men så langt ser det ukrainske luftforsvaret ut til å ha klart seg betre enn venta, og også ein god del av flyvåpenet skal framleis vere operativt frå flyplassar vest i landet.
Med tsarane mot demokratiet
Putin har blåse støvet av ei stor mengd med reaksjonært tankegods frå dei siste to hundreåra. Med desse ideane dreg han ut i krigen.
Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping fotograferte på toppmøtet i Bejing den 4. februar i år, då dei erklærte grenselaus venskap.
Foto: Li Tao / AP / NTB
Ein grenselaus venskap?
Russland og Kina har felles interesse i å svekkje maktposisjonen til USA i verda. Men krigen i Ukraina set partnarskapen deira på ei hard prøve.
Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov i bilen ein stad i Aust-Europa på veg til heimlandet.
Alle foto: Håvard Rem
Diktar på flukt i heimlandet
UKRAINSK GRENSEBY: Andrej Kurkovs bøker er prenta i 65 land, men no er han flyktning i sitt eige. Etter å ha budd det meste av livet i Kyiv, har han på to veker skifta ukrainsk husvære fire gonger.
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.
Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB
Ei brutal avvenning
Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.
Ein mann går ned i krateret etter ei russisk bombe i landsbyen Byshiv ved Kyiv 12. mars, der det stod eit kultursenter. I krigens arkeologi vert kulturlaga blanda.
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Krigens arkeologi
Mange sivile grev skyttargraver, dag og natt, medan dei ventar på at russiske stridsvogner og infanteri skal rykke fram. Og medan dei grev, dukkar det opp uventa funn – ikkje militære, men arkeologiske.
Russisk dagsrevy
Kvar sundag kveld klokka åtte går det tre timar lange nyhendemagasinet Vesti Nedeli på den russiske fjernsynskanalen Russland 1. Her kjem eit utdrag frå sendinga sundag 13. mars. Russland 1 var den mest sette TV-kanalen i Russland denne kvelden, og Dmitrij Kiseljov er ein svært populær programleiar.
Krisehandtering i ekkokammer
Putin-regimet er eit godt døme på at hemmelege tenester ikkje bør få for mykje makt. Handsaminga av Ukraina har vore ein katastrofe.
Flyktningar frå Ukraina kryssar grensa til Polen ved Medyka 9. mars 2022.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB
Eit land på leit etter tryggleik
Eg vil så gjerne sjå for meg framtida til ungdomen som lys og full av solskin. Men skal det skje, må dei overleve!
Born evakuerte frå ein barneheim i Zaporizhzhia har kome til grensebyen Lviv og skal vidare med tog til Polen.
Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / NTB
«Sørg berre for å få dei ut!»
Russarane har det greitt når folk er i vegen for dei eller til bry: Dei berre sender dei ut til næraste utland. Der oppdagar dei nye «turistane» ofte – ikkje alltid, men stort sett – at det går like greitt eller litt greiare enn det gjer heime i Russland dersom styresmaktene har lagt vrangsida til, og så vert dei verande i det nye landet.