1978: Diktator Jorge Videla (med bart) på heimebane. Den argentinske kapteinen Daniel Passarella løftar VM-pokalen etter 3–1-sigeren over Nederland i finalen. Ein dryg kilometer bortanfor låg fengselet der opposisjonelle vart torturerte.
Foto: Heinz Ducklau / AP / NTB
Det stygge spelet
Det vart vingen Daniel Bertoni som sette spikaren i kista. VM-finalen mellom Argentina og Nederland 25. juni 1978 hadde gått til ekstraomgangar etter 1–1 ved full tid. Den store helten Mario Kempes scora 2–1-målet etter 105 minutt, og Bertoni sikra sigeren ti minutt seinare. Da dommaren bles av kampen, eksploderte jubelen på Estadio Monumental. Storparten av dei 71.000 på tribunane var heimefans, og Argentina var verdsmeister i fotball for første gong.
«Azovhavet er vårt for alltid»
Kvar sundag kveld går det fleire timar lange nyhendemagasinet Vestli Nedeli på Russlands største fjernsynskanal, Russland 1. Her er eit lite utdrag frå sist sundag, då programleiaren Dimitrij Kiseljov forklarte kvifor dei russiske styrkane trekte seg ut av byen Kherson.
President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.
Foto: Sergei Guneev / Sputnik / NTB
«Vestens grenselause dominans i verda har kome til endes»
«Vi står framfor det truleg farlegaste, mest uføreseielege og samstundes viktigaste tiåret sidan slutten på andre verdskrigen» sa Vladimir Putin i eit føredrag på eit internasjonalt seminar i Moskva sist veke. Vi trykkjer eit lite utdrag av føredraget og samtalen som følgde.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Ukrainske flagg med namn på falne i krigen framfor fridomsmonumentet i Kyiv søndag 11. september i år.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Å stele historia
Fortida, historia, er forsvarslaus mot samtida. Samtida tolkar fortida som ho vil, og hentar det ut av historia som ho kan ha nytte av i dagens politiske strid. Difor er det all grunn til å vere skeptisk til historieforteljarar. Ein bør alltid prøve å finne ut kva ærend forteljaren er ute i, kva interesser han tener med det han fortel.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.
Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB
Diktatoren sit i klemma
Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.
Tyske styrkar som rykte inn i Sudetlandet 9. oktober 1930, vart møtte med nazihelsingar og hakekrossar.
Foto: Bundesarchiv / Wikipedia
Ugreie minoritetar
Russland har invadert Ukraina, ein sjølvstendig grannestat. Som mange andre land har Ukraina ein samansett folkesetnad. I Aust-Ukraina bur det mange som reknar seg som etniske russarar. Dei har røter langt tilbake i historia, og det har gjennom åra vore politisk spenning mellom dei og ukrainske styresmakter med sete i vest, i Kyiv.
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Lat det vere eit jordskjelv neste gong!
Når huset ristar og ein kjenner det – og ein bur i 20. høgda, ikkje i andre – vil det truleg seie at jordskjelvet er heller alvorleg, opp mot seks på Richter-skalaen.
Frå fredsnasjon til krigarstat
Om praksis har vore så som så, har Sovjetunionen og Russland tradisjonelt framstilt seg sjølv som ein fredsnasjon. No har dei ein leiar som stadig trugar med atomkrig.
1978: Diktator Jorge Videla (med bart) på heimebane. Den argentinske kapteinen Daniel Passarella løftar VM-pokalen etter 3–1-sigeren over Nederland i finalen. Ein dryg kilometer bortanfor låg fengselet der opposisjonelle vart torturerte.
Foto: Heinz Ducklau / AP / NTB
Det stygge spelet
Det vart vingen Daniel Bertoni som sette spikaren i kista. VM-finalen mellom Argentina og Nederland 25. juni 1978 hadde gått til ekstraomgangar etter 1–1 ved full tid. Den store helten Mario Kempes scora 2–1-målet etter 105 minutt, og Bertoni sikra sigeren ti minutt seinare. Da dommaren bles av kampen, eksploderte jubelen på Estadio Monumental. Storparten av dei 71.000 på tribunane var heimefans, og Argentina var verdsmeister i fotball for første gong.
«Azovhavet er vårt for alltid»
Kvar sundag kveld går det fleire timar lange nyhendemagasinet Vestli Nedeli på Russlands største fjernsynskanal, Russland 1. Her er eit lite utdrag frå sist sundag, då programleiaren Dimitrij Kiseljov forklarte kvifor dei russiske styrkane trekte seg ut av byen Kherson.
President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.
Foto: Sergei Guneev / Sputnik / NTB
«Vestens grenselause dominans i verda har kome til endes»
«Vi står framfor det truleg farlegaste, mest uføreseielege og samstundes viktigaste tiåret sidan slutten på andre verdskrigen» sa Vladimir Putin i eit føredrag på eit internasjonalt seminar i Moskva sist veke. Vi trykkjer eit lite utdrag av føredraget og samtalen som følgde.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Ukrainske flagg med namn på falne i krigen framfor fridomsmonumentet i Kyiv søndag 11. september i år.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Å stele historia
Fortida, historia, er forsvarslaus mot samtida. Samtida tolkar fortida som ho vil, og hentar det ut av historia som ho kan ha nytte av i dagens politiske strid. Difor er det all grunn til å vere skeptisk til historieforteljarar. Ein bør alltid prøve å finne ut kva ærend forteljaren er ute i, kva interesser han tener med det han fortel.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.
Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB
Diktatoren sit i klemma
Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.
Tyske styrkar som rykte inn i Sudetlandet 9. oktober 1930, vart møtte med nazihelsingar og hakekrossar.
Foto: Bundesarchiv / Wikipedia
Ugreie minoritetar
Russland har invadert Ukraina, ein sjølvstendig grannestat. Som mange andre land har Ukraina ein samansett folkesetnad. I Aust-Ukraina bur det mange som reknar seg som etniske russarar. Dei har røter langt tilbake i historia, og det har gjennom åra vore politisk spenning mellom dei og ukrainske styresmakter med sete i vest, i Kyiv.
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB