Russland har invadert grannelandet Ukraina med svære militærstyrkar. Dermed utøver dei ein rett stormakter alltid har tatt seg til: Stormaktene vil ha full kontroll og oversikt over den politiske utviklinga hos grannane. Grannane skal vere til å lite på, er stormaktskravet. Og det er stormaktene som har rett til å tolke grannens tankar og ferd, og til å sette inn makt for å justere grannar på det dei meiner er ville vegar.

Mange land sender våpen til Ukraina, men Noreg er meir utsett for russiske mottiltak enn dei fleste, meiner folkerettsjurist Cecilie Hellestveit.

Det er skremmande, det som skjer i Ukraina no. Og ein tragedie for det ukrainske folket. Vi som trudde at Russland berre var ute etter å skremma Ukraina, EU og USA for å sikra at Ukraina ikkje vart med i Nato, har teke grundig feil.

Frykt for Nato kan ikkje forklare det russiske åtaket på Ukraina, meiner russlandskjennar Kåre Johan Mjør.

For vel eit år sidan kåserte eg i Oslo om tilhøvet mellom Ukraina og Russland. Det var spent, ikkje fullt så spent som no, på etterjulsvinteren i 2022, men spent.

Frå både tysk og fransk side har det kome fart i det internasjonale diplomatiet, i von om at den ukrainsk-russiske krisa skal kunna verta avverja, eller i det minste dempa. Den nye tyske regjeringssjefen har vore i Washington, og den franske presidenten tok seg ein tur til Moskva for å møta Vladimir Putin der, ei form for verksemd som franskmennene ikkje har vist på lang tid.