Ni skodespelarar og ein cellist er på scena.
Foto: Claudia Lucacel
Kvinnerop mot muren
Den livsfriske institusjonen Grusomhetens Teater har no i tretti år vore ein original villblome i norsk teaterliv, heile tida med skodespelaren og regissøren Lars Øyno som gründer. Kommersielle kan ingen kalle dei, men dei vekslar stadig vekk overraskande mellom eksperimentelt, introvert teater og klassisk dramatikk. Og aldri liknar det dei gjer, på det ein ser på institusjonsteatera.
Tani Dibasey spelar hovudrolla.
Foto: Den Nationale Scene
Intenst kammerspel
Omsett av Toril Solvang
Regi: Petter Næss
Scenografi og kostyme: Åse Hegrenes
Komponist: Nils Petter Molvær
Lars Berge spelar hovudrolla som Peer Gynt.
Foto: Thor Brødreskift
Visuelt vakkert og velspelt
At Peer Gynt er aktuell i ei tid prega av stadig aukande individualisme, seier seg sjølv. Men er det framleis råd – utan merkelege regipåfunn – å hente fram nye sider ved dette stykket? Det skal godt gjerast, og det har vel neppe vore Bjarte Hjelmelands ambisjon.
Sara Khorami i hovudrolla som Kristin Lavransdotter.
Foto: Dag Jenssen
Ei Kristin for vår tid – eller alle tider?
Dramatisert av Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskog
Omsett av Gunnhild Øyehaug
Regi: Kjersti Horn
Scenografi og kostyme: Sven Haraldsson
Videoregi: Mads Sjøgård
Pettersen
Sara Baban på scena.
Foto: Leif Gabrielsen
Vegar til å høyre
I Ways of Seeing (BBC, 1979) syner kritikarkunstnaren John Berger korleis representasjon av syn (til dømes oljemåleri og reklame) kan brukast til å konstruere perspektiv, oftast med makt- og profittorienterte siktemål. Teaterstykket med same namn har vekt og avdekt forskrudde høgreekstreme perpektivvridingar med sitt reverserte metanarrativ om overvaking, makt og utanforskap. Men ein detalj som har drukna i det underlege true crime medie- og rettssakssirkuset rundt stykket, er at Ways of Seeing er ein musikal.
Seks ukrainske kvinner i eksil står på scena for å gje ei stemme til dei som er att i Ukraina.
Foto: Det Norske Teatret
Ukrainsk vitnesbyrd om krigen
I førre veka gjesta eit ukrainsk kunstnarensemble Det Norske Teatret med fleire sceneopplevingar direkte bygde på rapportar og opplevingar frå invasjonen og krigen i Ukraina. Den eine produksjonen, Danse Macabre, fekk si fyrste framsyning i Noreg på Ukrainas nasjonaldag 24. august. Opphavspersonane har eigne krigstraume med seg i bagasjen og lever sjølve for tida i eksil. Og dette er så å seie på dagen eit halvt år etter invasjonen.
Marika Enstad turnerer replikkane med brutal eleganse og er eit fyrverkeri i rolla som mor, skriv Bent Kvalvik. Lasse Lindtner spelar far.
Foto: Øyvind Eide
Psykedelisk familiedrama – full guffe!
Omsett av Knut Nærum
Regi: Cathrine Telle
Scenografi/kostyme: Katja Ebbel
Komponist: Stein Johan Grieg Halvorsen
Sara Khorami speler Kristin Lavransdotter i framsyninga på Det Norske Teatret i haust. Publikum kan sjå henne både på avstand og i nærbilete. Mads Sjøgård Pettersen styrer kameraet.
Begge foto: Per Anders Todal
Tett på Kristin Lavransdotter
Sigrid Undsets mest kjende karakter har skaka og bergteke publikum i over hundre år. Men kven er ho utan mellomalderdrakta?
På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.
Foto: Mosteramfi.no
«Brenn ho! Brenn ho!»
Musikk: Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklov; Regi og koreografi: Hilde Hoff Andersen; Kostymedesign: Lene Johannessen; Lysdesign: Simon Alvsvåg; Pyrodesign: Karianne Sørlie
Preben Hodneland spelte hovudrolla som Raskolnikov i den fem timar lange framsyninga på Det Norske Teatret.
Foto: Dag Jenssen
Teaterstjerna frå strilelandet
Ingen skodespelar har fått så mange Heddaprisar som Preben Hodneland. Og strilen frå Nordhordland har hausta sine tre på berre fire år – før han rakk å fylla 36.
Ni skodespelarar og ein cellist er på scena.
Foto: Claudia Lucacel
Kvinnerop mot muren
Den livsfriske institusjonen Grusomhetens Teater har no i tretti år vore ein original villblome i norsk teaterliv, heile tida med skodespelaren og regissøren Lars Øyno som gründer. Kommersielle kan ingen kalle dei, men dei vekslar stadig vekk overraskande mellom eksperimentelt, introvert teater og klassisk dramatikk. Og aldri liknar det dei gjer, på det ein ser på institusjonsteatera.
Tani Dibasey spelar hovudrolla.
Foto: Den Nationale Scene
Intenst kammerspel
Omsett av Toril Solvang
Regi: Petter Næss
Scenografi og kostyme: Åse Hegrenes
Komponist: Nils Petter Molvær
Lars Berge spelar hovudrolla som Peer Gynt.
Foto: Thor Brødreskift
Visuelt vakkert og velspelt
At Peer Gynt er aktuell i ei tid prega av stadig aukande individualisme, seier seg sjølv. Men er det framleis råd – utan merkelege regipåfunn – å hente fram nye sider ved dette stykket? Det skal godt gjerast, og det har vel neppe vore Bjarte Hjelmelands ambisjon.
Sara Khorami i hovudrolla som Kristin Lavransdotter.
Foto: Dag Jenssen
Ei Kristin for vår tid – eller alle tider?
Dramatisert av Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskog
Omsett av Gunnhild Øyehaug
Regi: Kjersti Horn
Scenografi og kostyme: Sven Haraldsson
Videoregi: Mads Sjøgård
Pettersen
Sara Baban på scena.
Foto: Leif Gabrielsen
Vegar til å høyre
I Ways of Seeing (BBC, 1979) syner kritikarkunstnaren John Berger korleis representasjon av syn (til dømes oljemåleri og reklame) kan brukast til å konstruere perspektiv, oftast med makt- og profittorienterte siktemål. Teaterstykket med same namn har vekt og avdekt forskrudde høgreekstreme perpektivvridingar med sitt reverserte metanarrativ om overvaking, makt og utanforskap. Men ein detalj som har drukna i det underlege true crime medie- og rettssakssirkuset rundt stykket, er at Ways of Seeing er ein musikal.
Seks ukrainske kvinner i eksil står på scena for å gje ei stemme til dei som er att i Ukraina.
Foto: Det Norske Teatret
Ukrainsk vitnesbyrd om krigen
I førre veka gjesta eit ukrainsk kunstnarensemble Det Norske Teatret med fleire sceneopplevingar direkte bygde på rapportar og opplevingar frå invasjonen og krigen i Ukraina. Den eine produksjonen, Danse Macabre, fekk si fyrste framsyning i Noreg på Ukrainas nasjonaldag 24. august. Opphavspersonane har eigne krigstraume med seg i bagasjen og lever sjølve for tida i eksil. Og dette er så å seie på dagen eit halvt år etter invasjonen.
Marika Enstad turnerer replikkane med brutal eleganse og er eit fyrverkeri i rolla som mor, skriv Bent Kvalvik. Lasse Lindtner spelar far.
Foto: Øyvind Eide
Psykedelisk familiedrama – full guffe!
Omsett av Knut Nærum
Regi: Cathrine Telle
Scenografi/kostyme: Katja Ebbel
Komponist: Stein Johan Grieg Halvorsen
Sara Khorami speler Kristin Lavransdotter i framsyninga på Det Norske Teatret i haust. Publikum kan sjå henne både på avstand og i nærbilete. Mads Sjøgård Pettersen styrer kameraet.
Begge foto: Per Anders Todal
Tett på Kristin Lavransdotter
Sigrid Undsets mest kjende karakter har skaka og bergteke publikum i over hundre år. Men kven er ho utan mellomalderdrakta?
På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.
Foto: Mosteramfi.no
«Brenn ho! Brenn ho!»
Musikk: Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklov; Regi og koreografi: Hilde Hoff Andersen; Kostymedesign: Lene Johannessen; Lysdesign: Simon Alvsvåg; Pyrodesign: Karianne Sørlie
Preben Hodneland spelte hovudrolla som Raskolnikov i den fem timar lange framsyninga på Det Norske Teatret.
Foto: Dag Jenssen