JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 5 »
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Slakting

Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.

Arve Nilsen
Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.

Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.

Foto: M.L. Peters / Alaska Department of Fish and Game

Harepest

Hausten er ei fin tid med sauesanking, jakt og bærplukking, men samstundes toppsesong for den gåtefulle sjukdommen harepest. Pesten spreier seg lett blant harar og smågnagarar, men er også rekna som ein zoonose, det vil seie at infeksjonen kan smitte over frå dyr til menneske.

ArveNilsen
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Foto: Arve Nilsen

Dyrevelferdslova gjelder for alle dyr

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.

Ordskifte
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.

Foto: Arve Nilsen

Eit hol i dyrevelferda

Kvart år får millionar av oppdrettslaks gapande, infiserte sår på kroppen. Nye metodar for avlusing er ei viktig årsak.

Per AndersTodal

Både liding og økonomiske tap

Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.

Per AndersTodal
Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.

Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.

Foto via Wikimedia Commons

Smugling

Det er store pengar å tene på ulovleg sal av kjæledyr, samstundes er straffa for slik dyrekriminalitet svært låg samanlikna med til dømes narkotikaomsetning. Smugling av kjæledyr er difor blitt ei kjekk attåtnæring for dei som driv med annan organisert kriminalitet i Europa.

ArveNilsen
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Robot

Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.

ArveNilsen
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Mishandling

«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.

ArveNilsen
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Foto: Bjørnar Ytrehus

Brems

Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.

ArveNilsen

Retting

Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.

ArveNilsen
1 2 3 4 ... 5 »
1 2 3 4 ... 5 »
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Slakting

Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.

Arve Nilsen
Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.

Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.

Foto: M.L. Peters / Alaska Department of Fish and Game

Harepest

Hausten er ei fin tid med sauesanking, jakt og bærplukking, men samstundes toppsesong for den gåtefulle sjukdommen harepest. Pesten spreier seg lett blant harar og smågnagarar, men er også rekna som ein zoonose, det vil seie at infeksjonen kan smitte over frå dyr til menneske.

ArveNilsen
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Foto: Arve Nilsen

Dyrevelferdslova gjelder for alle dyr

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.

Ordskifte
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.

Foto: Arve Nilsen

Eit hol i dyrevelferda

Kvart år får millionar av oppdrettslaks gapande, infiserte sår på kroppen. Nye metodar for avlusing er ei viktig årsak.

Per AndersTodal

Både liding og økonomiske tap

Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.

Per AndersTodal
Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.

Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.

Foto via Wikimedia Commons

Smugling

Det er store pengar å tene på ulovleg sal av kjæledyr, samstundes er straffa for slik dyrekriminalitet svært låg samanlikna med til dømes narkotikaomsetning. Smugling av kjæledyr er difor blitt ei kjekk attåtnæring for dei som driv med annan organisert kriminalitet i Europa.

ArveNilsen
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Robot

Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.

ArveNilsen
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Mishandling

«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.

ArveNilsen
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Foto: Bjørnar Ytrehus

Brems

Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.

ArveNilsen

Retting

Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.

ArveNilsen
1 2 3 4 ... 5 »