JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 »
Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.

Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.

Yves Herman / Reuters / NTB

– Om ikkje no, kva tid då?

Sist helg opna Høgres landsmøte for ein ny debatt om Noregs forhold til EU. Også Oslo-ordførar Raymond Johansen tok i eit innlegg i Aftenposten til orde for ein ny EU-debatt. Éin av fem seier dei har endra syn på EU-medlemskap etter krigen i Ukraina, ifølgje ei måling publisert i Vårt land.

Jesper HommefossJohnsen
Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.

Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.

Foro: Gavriil Grigorov / TASS / NTB

Hardt mot hardt

«Verda står ved eit vendepunkt» uttala den nye amerikanske presidenten, Joe Biden, i mars om den skiftande globale dynamikken. «Vi vil berre klare å fremje amerikanske interesser og halde oppe dei universelle verdiane gjennom å arbeide for å gjere felles sak med våre næraste allierte og partnarar.»

CecilieHellestveit
Straumprisen har gått kraftig opp i år.

Straumprisen har gått kraftig opp i år.

Foto: Knut Fjeldstad / NTB

Stormaktspolitikk

Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.

JonHustad
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.

For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.

Foto: Hedemora Energi

Kraftfanga av historia

Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.

JonHustad
I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.

I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.

Foto: Beata Zawrzel / Nurphoto / Shutterstock / NTB

Polen i revers

Polen var ein suksess i EU og vart kalla både førebilete og Europas stjerne. Få år seinare vert det snakka om at landet kan vere på veg ut av EU.

EvaAalberg Undheim
Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og  ansvarsløyse.

Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og ansvarsløyse.

Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters / NTB

Tyskland blir hardare i kanten

Etter valet sist helg vil tyskarane bli skarpare mot Kina og Russland. Men landet vil halda fram som ein militær ministat.

HalvorTjønn
LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.

LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.

Foto: Kay Nietfeld / AP / NTB scanpix

Eit lite steg mot ein EU-stat

Som så mange par har erfart når dei skal kjøpe seg bustad for første gong, er det eit stort steg å ta opp banklån i lag. Gjelda bind folk saman, og sams gjeld er eit prov eller ei prøve på den gjensidige tilliten mellom partane.

Per AndersTodal
Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.

Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.

Foto: Reuters / NTB scanpix

Den ufullenda planen til Jacques Delors

Knapt nokon einskildperson har prega EU så sterkt som Jacques Delors, som var president for Europakommisjonen frå 1985 til 1995. Delors var den store pådrivaren for både den indre marknaden og for den monetære unionen som var grunnlaget for innføringa av euroen. Medan utviklinga av EF-samarbeidet i dei første tiåra hadde vore prega av små steg, var Delors ein tilhengar av store sprang.

Per AndersTodal
EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.

EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grøn pakt møter grøn protest

Vegen til klimanøytralitet i EU skal bli bygd gjennom drastiske endringar i landbruket. Lågare matproduksjon kan bli ein konsekvens, varslar europeiske bønder.

Christiane Jordheim Larsen

Kjøtforslag forsvann

Den merksame lesaren har kanskje merka seg at det ikkje finst kontroversielle forslag knytte til kjøtproduksjon og kjøtforbruk i landbruksstrategiane frå EU-kommisjonen. Sjølv om både feilernæring, overvekt og kosthald blir sett i samanheng med verdshelsa, blir det ikkje presentert noko forslag om å ete maksimum 14 gram kjøt per dag eller noko i den retning.

Christiane Jordheim Larsen
« 1 2 3 »
« 1 2 3 »
Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.

Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.

Yves Herman / Reuters / NTB

– Om ikkje no, kva tid då?

Sist helg opna Høgres landsmøte for ein ny debatt om Noregs forhold til EU. Også Oslo-ordførar Raymond Johansen tok i eit innlegg i Aftenposten til orde for ein ny EU-debatt. Éin av fem seier dei har endra syn på EU-medlemskap etter krigen i Ukraina, ifølgje ei måling publisert i Vårt land.

Jesper HommefossJohnsen
Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.

Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.

Foro: Gavriil Grigorov / TASS / NTB

Hardt mot hardt

«Verda står ved eit vendepunkt» uttala den nye amerikanske presidenten, Joe Biden, i mars om den skiftande globale dynamikken. «Vi vil berre klare å fremje amerikanske interesser og halde oppe dei universelle verdiane gjennom å arbeide for å gjere felles sak med våre næraste allierte og partnarar.»

CecilieHellestveit
Straumprisen har gått kraftig opp i år.

Straumprisen har gått kraftig opp i år.

Foto: Knut Fjeldstad / NTB

Stormaktspolitikk

Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.

JonHustad
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.

For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.

Foto: Hedemora Energi

Kraftfanga av historia

Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.

JonHustad
I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.

I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.

Foto: Beata Zawrzel / Nurphoto / Shutterstock / NTB

Polen i revers

Polen var ein suksess i EU og vart kalla både førebilete og Europas stjerne. Få år seinare vert det snakka om at landet kan vere på veg ut av EU.

EvaAalberg Undheim
Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og  ansvarsløyse.

Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og ansvarsløyse.

Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters / NTB

Tyskland blir hardare i kanten

Etter valet sist helg vil tyskarane bli skarpare mot Kina og Russland. Men landet vil halda fram som ein militær ministat.

HalvorTjønn
LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.

LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.

Foto: Kay Nietfeld / AP / NTB scanpix

Eit lite steg mot ein EU-stat

Som så mange par har erfart når dei skal kjøpe seg bustad for første gong, er det eit stort steg å ta opp banklån i lag. Gjelda bind folk saman, og sams gjeld er eit prov eller ei prøve på den gjensidige tilliten mellom partane.

Per AndersTodal
Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.

Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.

Foto: Reuters / NTB scanpix

Den ufullenda planen til Jacques Delors

Knapt nokon einskildperson har prega EU så sterkt som Jacques Delors, som var president for Europakommisjonen frå 1985 til 1995. Delors var den store pådrivaren for både den indre marknaden og for den monetære unionen som var grunnlaget for innføringa av euroen. Medan utviklinga av EF-samarbeidet i dei første tiåra hadde vore prega av små steg, var Delors ein tilhengar av store sprang.

Per AndersTodal
EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.

EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grøn pakt møter grøn protest

Vegen til klimanøytralitet i EU skal bli bygd gjennom drastiske endringar i landbruket. Lågare matproduksjon kan bli ein konsekvens, varslar europeiske bønder.

Christiane Jordheim Larsen

Kjøtforslag forsvann

Den merksame lesaren har kanskje merka seg at det ikkje finst kontroversielle forslag knytte til kjøtproduksjon og kjøtforbruk i landbruksstrategiane frå EU-kommisjonen. Sjølv om både feilernæring, overvekt og kosthald blir sett i samanheng med verdshelsa, blir det ikkje presentert noko forslag om å ete maksimum 14 gram kjøt per dag eller noko i den retning.

Christiane Jordheim Larsen
« 1 2 3 »