Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.
Yves Herman / Reuters / NTB
– Om ikkje no, kva tid då?
Sist helg opna Høgres landsmøte for ein ny debatt om Noregs forhold til EU. Også Oslo-ordførar Raymond Johansen tok i eit innlegg i Aftenposten til orde for ein ny EU-debatt. Éin av fem seier dei har endra syn på EU-medlemskap etter krigen i Ukraina, ifølgje ei måling publisert i Vårt land.
Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.
Foro: Gavriil Grigorov / TASS / NTB
Hardt mot hardt
«Verda står ved eit vendepunkt» uttala den nye amerikanske presidenten, Joe Biden, i mars om den skiftande globale dynamikken. «Vi vil berre klare å fremje amerikanske interesser og halde oppe dei universelle verdiane gjennom å arbeide for å gjere felles sak med våre næraste allierte og partnarar.»
Straumprisen har gått kraftig opp i år.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB
Stormaktspolitikk
Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.
Foto: Hedemora Energi
Kraftfanga av historia
Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.
I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.
Foto: Beata Zawrzel / Nurphoto / Shutterstock / NTB
Polen i revers
Polen var ein suksess i EU og vart kalla både førebilete og Europas stjerne. Få år seinare vert det snakka om at landet kan vere på veg ut av EU.
Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og ansvarsløyse.
Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters / NTB
Tyskland blir hardare i kanten
Etter valet sist helg vil tyskarane bli skarpare mot Kina og Russland. Men landet vil halda fram som ein militær ministat.
LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.
Foto: Kay Nietfeld / AP / NTB scanpix
Eit lite steg mot ein EU-stat
Som så mange par har erfart når dei skal kjøpe seg bustad for første gong, er det eit stort steg å ta opp banklån i lag. Gjelda bind folk saman, og sams gjeld er eit prov eller ei prøve på den gjensidige tilliten mellom partane.
Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.
Foto: Reuters / NTB scanpix
Den ufullenda planen til Jacques Delors
Knapt nokon einskildperson har prega EU så sterkt som Jacques Delors, som var president for Europakommisjonen frå 1985 til 1995. Delors var den store pådrivaren for både den indre marknaden og for den monetære unionen som var grunnlaget for innføringa av euroen. Medan utviklinga av EF-samarbeidet i dei første tiåra hadde vore prega av små steg, var Delors ein tilhengar av store sprang.
EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Grøn pakt møter grøn protest
Vegen til klimanøytralitet i EU skal bli bygd gjennom drastiske endringar i landbruket. Lågare matproduksjon kan bli ein konsekvens, varslar europeiske bønder.
Kjøtforslag forsvann
Den merksame lesaren har kanskje merka seg at det ikkje finst kontroversielle forslag knytte til kjøtproduksjon og kjøtforbruk i landbruksstrategiane frå EU-kommisjonen. Sjølv om både feilernæring, overvekt og kosthald blir sett i samanheng med verdshelsa, blir det ikkje presentert noko forslag om å ete maksimum 14 gram kjøt per dag eller noko i den retning.
Flagga vaiar framfor hovudkvarteret til EU-kommisjonen i Brussel.
Yves Herman / Reuters / NTB
– Om ikkje no, kva tid då?
Sist helg opna Høgres landsmøte for ein ny debatt om Noregs forhold til EU. Også Oslo-ordførar Raymond Johansen tok i eit innlegg i Aftenposten til orde for ein ny EU-debatt. Éin av fem seier dei har endra syn på EU-medlemskap etter krigen i Ukraina, ifølgje ei måling publisert i Vårt land.
Russisk militærpoliti studerer ein Ilyushin Il-76MD-maskin på antiterrorøvinga Peaceful Mission 2021 i regi av «Shanghai-landa» (Russland, Kina, India og ei rekkje tidlegare sovjetstatar) og SCO-alliansen.
Foro: Gavriil Grigorov / TASS / NTB
Hardt mot hardt
«Verda står ved eit vendepunkt» uttala den nye amerikanske presidenten, Joe Biden, i mars om den skiftande globale dynamikken. «Vi vil berre klare å fremje amerikanske interesser og halde oppe dei universelle verdiane gjennom å arbeide for å gjere felles sak med våre næraste allierte og partnarar.»
Straumprisen har gått kraftig opp i år.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB
Stormaktspolitikk
Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.
Foto: Hedemora Energi
Kraftfanga av historia
Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.
I Polen har det vore store pro-EU-demonstrasjonar etter at den polske grunnlovsdomstolen kom til at polsk grunnlov står over EU-traktaten.
Foto: Beata Zawrzel / Nurphoto / Shutterstock / NTB
Polen i revers
Polen var ein suksess i EU og vart kalla både førebilete og Europas stjerne. Få år seinare vert det snakka om at landet kan vere på veg ut av EU.
Plakatane kan ryddast bort. Sosialdemokraten Olaf Scholz vert truleg den neste tyske kanslaren. Han har dei siste tre og eit halvt åra vore tysk finansminister. Om det er noko tyske veljarar er allergiske mot, er det økonomisk ustabilitet og ansvarsløyse.
Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters / NTB
Tyskland blir hardare i kanten
Etter valet sist helg vil tyskarane bli skarpare mot Kina og Russland. Men landet vil halda fram som ein militær ministat.
LÅNEVILJE: Angela Merkel og Emmanuel Macron heldt ein sams pressekonferanse over videolink 18. mai der dei la fram forslaget om at EU skal kunne ta opp felles lån.
Foto: Kay Nietfeld / AP / NTB scanpix
Eit lite steg mot ein EU-stat
Som så mange par har erfart når dei skal kjøpe seg bustad for første gong, er det eit stort steg å ta opp banklån i lag. Gjelda bind folk saman, og sams gjeld er eit prov eller ei prøve på den gjensidige tilliten mellom partane.
Ingen president i EU-kommisjonen har brukt posisjonen sin meir effektivt enn Jacques Delors gjorde. Biletet er frå 1994, året før han gjekk av.
Foto: Reuters / NTB scanpix
Den ufullenda planen til Jacques Delors
Knapt nokon einskildperson har prega EU så sterkt som Jacques Delors, som var president for Europakommisjonen frå 1985 til 1995. Delors var den store pådrivaren for både den indre marknaden og for den monetære unionen som var grunnlaget for innføringa av euroen. Medan utviklinga av EF-samarbeidet i dei første tiåra hadde vore prega av små steg, var Delors ein tilhengar av store sprang.
EU er verdas største mateksportør. No vil EU-kommisjonen at det europeiske landbruket skal bli verdsleiande som berekraftig matprodusent.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Grøn pakt møter grøn protest
Vegen til klimanøytralitet i EU skal bli bygd gjennom drastiske endringar i landbruket. Lågare matproduksjon kan bli ein konsekvens, varslar europeiske bønder.
Kjøtforslag forsvann
Den merksame lesaren har kanskje merka seg at det ikkje finst kontroversielle forslag knytte til kjøtproduksjon og kjøtforbruk i landbruksstrategiane frå EU-kommisjonen. Sjølv om både feilernæring, overvekt og kosthald blir sett i samanheng med verdshelsa, blir det ikkje presentert noko forslag om å ete maksimum 14 gram kjøt per dag eller noko i den retning.