Ein fiskebåt i Nordland. Vert den neste rettsaken frå samar om den historiske retten til å hauste frå havet?
Foto: Morten Strøksnes
Om det norske og det samiske (2)
Korleis passar våre førestillingar om reindrift overeins med røynda? Har sjøsamar meir rett til fisken i havet enn etnisk norske fiskarar?
Nordsamar i Sápmi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Om det norske og det samiske
DEL 1. Striden om vindkraftverka på Fosen har piska opp ein lang rekke konfliktar rundt det norske og det samiske. I dette essayet tar Morten A. Strøksnes for seg bitre kontroversar rundt eigedomsrett, ILO-konvensjon nr. 169, historie, juss, demokrati, identitet, reindrift, fiske og kunst.
Markering mot Fosen-vindkraft utanfor Sametinget.
Foto: Jan Langhaug / NTB
Tid for å følge menneskerettane
I ein leiar i Dag og Tid skriv redaktør Svein Gjerdåker at det er tid for eit kompromiss i Fosen-saka, og at vi må finne ei løysing der vindturbinane får stå, samtidig som reindrifta på Fosen får fortsette, om enn ikkje heilt som før.
Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hva nå?
Fosen-saken var et gjennombrudd for den internasjonale urfolksretten i Høyesterett. Domstolens storkammer bygde enstemmig på praksisen fra FNs menneskerettighetskomité da den fant at vindkraftkonsesjonen krenket samenes rettigheter. Etter halvannet år har regjeringen endelig akseptert at Høyesterett fant konsesjonsvedtaket folkerettsstridig. Men hva sier folkeretten om hvilke tiltak som nå må gjennomføres?
Rein og vindkraft
Utbygginga av Alta-vassdraget ville bli en katastrofe for reindrifta. Det påsto seks reinbeitedistrikt med støtte fra forskere for 40 år siden. Energiminister Bjartmar Gjerde ble latterliggjort da han viste til at utbygginga kun ville berøre 21 rein.
Tid for kompromiss
Som vi alle veit no, til og med regjeringa, bryt bygginga av dei 151 vindturbinane på Fosenhalvøya med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar og den retten reindriftssamane i området har til eiga kulturutøving.
Vindmøller i ein rettsstat?
Det er ikkje noko nytt at vindmøller er kjennemerke på ein rettsstat eller noko anna som me helst ikkje vil vera.
Eit øksehogg i magen
Ei øks høgg meg i magen når eg ser kuftekledde demonstrantar verte frakta vekk av store, svartkledde kråker. Eller er det politimenn?
Reinsdyr vandrar rundt vindmøllene i Storheia vindpark, som er den største av vindparkane i porteføljen til Fosen Vind. Da han blei overført til ordinær drift i februar 2020, var han Noregs største vindpark, med 80 turbinar og ein effekt på 288 MW.
Foto: Heiko Junge / NTB
Ein vanskeleg vitskap
Dommen i Fosen-saka handlar om kulturelle rettar, men er bygd på naturvitskap. Forskinga på rein og vindkraft er ikkje eintydig.
Har ikkje sett teikn til tilvenning
Beitelandet kring vindparkane på Fosen er tapt i den forstand at det ikkje kan brukast som før, seier reinforskar Anna Skarin.
Ein fiskebåt i Nordland. Vert den neste rettsaken frå samar om den historiske retten til å hauste frå havet?
Foto: Morten Strøksnes
Om det norske og det samiske (2)
Korleis passar våre førestillingar om reindrift overeins med røynda? Har sjøsamar meir rett til fisken i havet enn etnisk norske fiskarar?
Nordsamar i Sápmi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Om det norske og det samiske
DEL 1. Striden om vindkraftverka på Fosen har piska opp ein lang rekke konfliktar rundt det norske og det samiske. I dette essayet tar Morten A. Strøksnes for seg bitre kontroversar rundt eigedomsrett, ILO-konvensjon nr. 169, historie, juss, demokrati, identitet, reindrift, fiske og kunst.
Markering mot Fosen-vindkraft utanfor Sametinget.
Foto: Jan Langhaug / NTB
Tid for å følge menneskerettane
I ein leiar i Dag og Tid skriv redaktør Svein Gjerdåker at det er tid for eit kompromiss i Fosen-saka, og at vi må finne ei løysing der vindturbinane får stå, samtidig som reindrifta på Fosen får fortsette, om enn ikkje heilt som før.
Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hva nå?
Fosen-saken var et gjennombrudd for den internasjonale urfolksretten i Høyesterett. Domstolens storkammer bygde enstemmig på praksisen fra FNs menneskerettighetskomité da den fant at vindkraftkonsesjonen krenket samenes rettigheter. Etter halvannet år har regjeringen endelig akseptert at Høyesterett fant konsesjonsvedtaket folkerettsstridig. Men hva sier folkeretten om hvilke tiltak som nå må gjennomføres?
Rein og vindkraft
Utbygginga av Alta-vassdraget ville bli en katastrofe for reindrifta. Det påsto seks reinbeitedistrikt med støtte fra forskere for 40 år siden. Energiminister Bjartmar Gjerde ble latterliggjort da han viste til at utbygginga kun ville berøre 21 rein.
Tid for kompromiss
Som vi alle veit no, til og med regjeringa, bryt bygginga av dei 151 vindturbinane på Fosenhalvøya med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar og den retten reindriftssamane i området har til eiga kulturutøving.
Vindmøller i ein rettsstat?
Det er ikkje noko nytt at vindmøller er kjennemerke på ein rettsstat eller noko anna som me helst ikkje vil vera.
Eit øksehogg i magen
Ei øks høgg meg i magen når eg ser kuftekledde demonstrantar verte frakta vekk av store, svartkledde kråker. Eller er det politimenn?
Reinsdyr vandrar rundt vindmøllene i Storheia vindpark, som er den største av vindparkane i porteføljen til Fosen Vind. Da han blei overført til ordinær drift i februar 2020, var han Noregs største vindpark, med 80 turbinar og ein effekt på 288 MW.
Foto: Heiko Junge / NTB
Ein vanskeleg vitskap
Dommen i Fosen-saka handlar om kulturelle rettar, men er bygd på naturvitskap. Forskinga på rein og vindkraft er ikkje eintydig.
Har ikkje sett teikn til tilvenning
Beitelandet kring vindparkane på Fosen er tapt i den forstand at det ikkje kan brukast som før, seier reinforskar Anna Skarin.