Olav H. Hauge-dagbøkene: 1. januar 1968
Brødrene Karamasov lånte eg av sokneprest Olafson, eg var 20 år då. Ho gjorde eit sterkt inntrykk på meg.
Olav H. Hauge-dagbøkene: 17. september 1967
Tolstoy er moralist. Det er alle store forfattarar. Og det trengst. Profetane var òg det. Og likevel: Det er langt dit å verta menneske. Det er alt eg vil segja.
Olav H. Hauge-dagbøkene: 14. januar 1971
For Ibsen stal, stal og bygde på reiret som ein annan ramn alle sine dagar. Ibsen var ingen original tenkjar.
12. januar 1971
Lat gå, Ibsen hånar og kjempar mot konvensjonane, den gode tone i samfunnslivet. Men likevel – han tek dei dødleg alvorleg! Og det er det borgaren likar.
5. januar 1968
Dostojevskij forbannar europeisk kultur. Han gjorde det. Rasande slyngjer han ut si forbanning yver Vest-Europa. Det er plukkrote. Kristendomen, bokheimen, moralen, sedene. Framtidi er Russland under førarskap av Den russiske Kristus. Heilagt er Russland: «Førebels lyt kvart menneske bli russar.»
5. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Tenk på kjærleik hjå Dostojevskij! Det er ikkje kjærleik i tradisjonell meining, det er eit kompleks av tildriv, so manggreina og uforståeleg … av hat og vellyst, av kvide, rus.
1. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Baudelaire kjem meg i tankane når eg les um Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde si naud og sine laster og sin sjukdom um til kunst, endå mykje av hans lagnad var sjølvvalda.
1. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Dostojevskijs liv var eit liv i liding, i smerte, både åndeleg og lekamleg, eit liv i kamp mot ein hard lagnad
12. januar 1971
«Og Hedda, ja henne kunde ein segja mykje stygt um! Frigid, det var no ein ting. Likevel, ho held sine rov.»
Olav H. Hauge-dagbøkene: 1. januar 1968
Brødrene Karamasov lånte eg av sokneprest Olafson, eg var 20 år då. Ho gjorde eit sterkt inntrykk på meg.
Olav H. Hauge-dagbøkene: 17. september 1967
Tolstoy er moralist. Det er alle store forfattarar. Og det trengst. Profetane var òg det. Og likevel: Det er langt dit å verta menneske. Det er alt eg vil segja.
Olav H. Hauge-dagbøkene: 14. januar 1971
For Ibsen stal, stal og bygde på reiret som ein annan ramn alle sine dagar. Ibsen var ingen original tenkjar.
12. januar 1971
Lat gå, Ibsen hånar og kjempar mot konvensjonane, den gode tone i samfunnslivet. Men likevel – han tek dei dødleg alvorleg! Og det er det borgaren likar.
5. januar 1968
Dostojevskij forbannar europeisk kultur. Han gjorde det. Rasande slyngjer han ut si forbanning yver Vest-Europa. Det er plukkrote. Kristendomen, bokheimen, moralen, sedene. Framtidi er Russland under førarskap av Den russiske Kristus. Heilagt er Russland: «Førebels lyt kvart menneske bli russar.»
5. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Tenk på kjærleik hjå Dostojevskij! Det er ikkje kjærleik i tradisjonell meining, det er eit kompleks av tildriv, so manggreina og uforståeleg … av hat og vellyst, av kvide, rus.
1. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Baudelaire kjem meg i tankane når eg les um Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde si naud og sine laster og sin sjukdom um til kunst, endå mykje av hans lagnad var sjølvvalda.
1. januar 1968
Olav H. Hauge-dagbøkene: Dostojevskijs liv var eit liv i liding, i smerte, både åndeleg og lekamleg, eit liv i kamp mot ein hard lagnad
12. januar 1971
«Og Hedda, ja henne kunde ein segja mykje stygt um! Frigid, det var no ein ting. Likevel, ho held sine rov.»