Erlend Apneseth Trio har med seg Maja S.E. Ratkje på det nye albumet.
Foto: Oddleiv Apneseth / Ellen Lande Gossner
Ei grenselaus reise
Erlend Apneseth, hardingfele, Stephan Meidell, akustisk barytongitar, live sampling og modulær synth, Øyvind Hegg-Lunde, elektroniske og akustiske trommer, paukar og perkusjon og Maja Ratkje, vokal og elektronikk. Hubro
Farleg feststemning
På videoen «69 Questions with Slayyyter», som ligg ute på LHBT-datingappen Grindrs YouTube-kanal, blir den amerikanske artisten spurd kva for farsott ho gjerne skulle sett kome tilbake. Svaret er: søplete sladderblad. Hennar album nummer to, Starfucker, har verkeleg eit tabloid preg og tar lyttaren med på eit djupdykk i det overflatiske. Resultatet er eit stykke dansepop prega av eleganse, ekstravaganse, dekadanse og risikabel eskapisme.
Song for song er det ei glede å høyre kva kvart bandmedlem har å bidra med, skriv Øyvind Vågnes om Wilco.
Foto: Peter Crosby
Evig overraska
Eg kunne ikkje anna enn smile etter å ha høyrt «Infinite Surprise», opningslåten på Wilcos nye album Cousin, for første gong. For ein kanonstart! Det går ikkje an å ta feil av bandet, men likevel er noko heilt nytt. Songen byggjer seg opp med tolmod, og så eskalerer alt med stor kraft, med gitarøs og ein skikkeleg kul bruk av blåsarar, bakanfor Jeff Tweedys stadig meir rustne røyst, som går djupt inn i den eksistensielle undringa frå første tone.
Seks og eit halvt par hits
Irske Roisin Murphy starta songkarrieren i elektronikaduoen Moloko i 1994, og i 2005 kom Ruby Blue, den første soloutgjevinga hennar. Det nye albumet Hit Parade er det sjette soloalbumet, og låtrekka passar tittelen som fot i hose.
Gard Nilssen er hovudmannen bak Supersonic Orchestra.
Foto: Anna Niedermeier
Mangfaldige Gard Nilssen
Signe Emmeluth, Kjetil Møster, André Roligheten, Per «Texas» Johansson, Maciej Obara, Mette Rasmussen og Eirik Hegdal, saksofonar, klarinettar og perkusjon; Thomas Johansson og Goran Kajfes, trompet og perkusjon; Erik Johannessen og Guro Kvåle, trombone og perkusjon; Petter Eldh, Ingebrigt Flaten og Ole Morten Vågan; bass og perkusjon; Hans Hulbækmo, Håkon Mjåset Johansen og Gard Nilssen, trommer og perkusjon. We Jazz Records
Stein Torleif Bjella skal turnere i tillegg til å stå på scena på Det Norske Teatret i haust.
Foto: Therese Wangberg
Under Nysetmånen
«Finst det folk du har kjent/ som du forlengst har fortrengt», syng Stein Torleif Bjella i «Koden knekt», opningslåten på det nye albumet Nysetmåne. Om det er tilfelle, kan det vere songane på det nye albumet får deg til å tenkje på menneske du ikkje har hatt i tankane på ei stund.
Matterock i høgaste potens
Hella tastar høglydt på den vitskapelege kalkulatoren og får atonale oddetakter til å låte som silkemjuk musikk for øyro.
Inger Hannisdal og fiolinen er åleine på det nye albumet.
Foto: Lama S. Riman
Hannisdal vågar og vinn
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Margo Cilker kjem no med album nummer to.
Foto: Jen Borst
Mellom kaffikoppen og vinglaset
Kva gjer eg med det i midten, mellom den første kaffikoppen og det siste vinglaset? Det er Margo Cilker som spør, i «With the Middle», ein av dei finaste songane på andreplata Valley Of Heart’s Delight, som er ute i dag: «What do I do with the middle between the coffee and the wine?»
Ståle Storløkken, Hedvig Mollestad Thomassen og Ole Mefjell er den perfekte treeininga, ifølgje Lars Mossefinn.
Foto: Julia Naglestad
Magisk – som venta
Hedvig Mollestad Thomassen, gitar; Ståle Storløkken, hammondorgel, synth og Haken Continuum; Ole Mofjell, trommer. Rune grammofon
Erlend Apneseth Trio har med seg Maja S.E. Ratkje på det nye albumet.
Foto: Oddleiv Apneseth / Ellen Lande Gossner
Ei grenselaus reise
Erlend Apneseth, hardingfele, Stephan Meidell, akustisk barytongitar, live sampling og modulær synth, Øyvind Hegg-Lunde, elektroniske og akustiske trommer, paukar og perkusjon og Maja Ratkje, vokal og elektronikk. Hubro
Farleg feststemning
På videoen «69 Questions with Slayyyter», som ligg ute på LHBT-datingappen Grindrs YouTube-kanal, blir den amerikanske artisten spurd kva for farsott ho gjerne skulle sett kome tilbake. Svaret er: søplete sladderblad. Hennar album nummer to, Starfucker, har verkeleg eit tabloid preg og tar lyttaren med på eit djupdykk i det overflatiske. Resultatet er eit stykke dansepop prega av eleganse, ekstravaganse, dekadanse og risikabel eskapisme.
Song for song er det ei glede å høyre kva kvart bandmedlem har å bidra med, skriv Øyvind Vågnes om Wilco.
Foto: Peter Crosby
Evig overraska
Eg kunne ikkje anna enn smile etter å ha høyrt «Infinite Surprise», opningslåten på Wilcos nye album Cousin, for første gong. For ein kanonstart! Det går ikkje an å ta feil av bandet, men likevel er noko heilt nytt. Songen byggjer seg opp med tolmod, og så eskalerer alt med stor kraft, med gitarøs og ein skikkeleg kul bruk av blåsarar, bakanfor Jeff Tweedys stadig meir rustne røyst, som går djupt inn i den eksistensielle undringa frå første tone.
Seks og eit halvt par hits
Irske Roisin Murphy starta songkarrieren i elektronikaduoen Moloko i 1994, og i 2005 kom Ruby Blue, den første soloutgjevinga hennar. Det nye albumet Hit Parade er det sjette soloalbumet, og låtrekka passar tittelen som fot i hose.
Gard Nilssen er hovudmannen bak Supersonic Orchestra.
Foto: Anna Niedermeier
Mangfaldige Gard Nilssen
Signe Emmeluth, Kjetil Møster, André Roligheten, Per «Texas» Johansson, Maciej Obara, Mette Rasmussen og Eirik Hegdal, saksofonar, klarinettar og perkusjon; Thomas Johansson og Goran Kajfes, trompet og perkusjon; Erik Johannessen og Guro Kvåle, trombone og perkusjon; Petter Eldh, Ingebrigt Flaten og Ole Morten Vågan; bass og perkusjon; Hans Hulbækmo, Håkon Mjåset Johansen og Gard Nilssen, trommer og perkusjon. We Jazz Records
Stein Torleif Bjella skal turnere i tillegg til å stå på scena på Det Norske Teatret i haust.
Foto: Therese Wangberg
Under Nysetmånen
«Finst det folk du har kjent/ som du forlengst har fortrengt», syng Stein Torleif Bjella i «Koden knekt», opningslåten på det nye albumet Nysetmåne. Om det er tilfelle, kan det vere songane på det nye albumet får deg til å tenkje på menneske du ikkje har hatt i tankane på ei stund.
Matterock i høgaste potens
Hella tastar høglydt på den vitskapelege kalkulatoren og får atonale oddetakter til å låte som silkemjuk musikk for øyro.
Inger Hannisdal og fiolinen er åleine på det nye albumet.
Foto: Lama S. Riman
Hannisdal vågar og vinn
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Margo Cilker kjem no med album nummer to.
Foto: Jen Borst
Mellom kaffikoppen og vinglaset
Kva gjer eg med det i midten, mellom den første kaffikoppen og det siste vinglaset? Det er Margo Cilker som spør, i «With the Middle», ein av dei finaste songane på andreplata Valley Of Heart’s Delight, som er ute i dag: «What do I do with the middle between the coffee and the wine?»
Ståle Storløkken, Hedvig Mollestad Thomassen og Ole Mefjell er den perfekte treeininga, ifølgje Lars Mossefinn.
Foto: Julia Naglestad
Magisk – som venta
Hedvig Mollestad Thomassen, gitar; Ståle Storløkken, hammondorgel, synth og Haken Continuum; Ole Mofjell, trommer. Rune grammofon