Det evige Russland?
Kaj Skagen har i Dag og Tid nr. 16 ein interessant gjennomgang av ulike framlegg til oppdeling av det russiske imperiet. Han har nok langt på veg rett i å karakterisera desse tankane som ein leik på internett. Men det er likevel verdt å hugse at då dei to andre imperia i utkanten av Europa; Austerrike-Ungarn og Det osmanske riket, fall frå einannan etter den fyrste verdskrigen, klarte bolsjevikane å konsolidera det russiske imperiet under nytt namn.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Ungdomar demonstrerte mot hendingane i Ungarn i 1956.
Foto: NTB
Til svaret frå Halvor Tjønn
31. mars stilde eg Halvor Tjønn spørsmålet om Stalin hadde som mål å erobra Vest-Europa etter sigeren over Hitler-Tyskland. «Me veit ikkje», svarar han. Når han laut svara på eit slikt spørsmål, måtte han svara soleis. For ja-svar ligg til grunn for Vestens politikk etter andre verdskrigen, og det me har skulla tru heile tida. Men kva vil historikarane skriva om nokre tiår? Kva fortel kjeldene?
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.
Det evige Russland?
Kaj Skagen har i Dag og Tid nr. 16 ein interessant gjennomgang av ulike framlegg til oppdeling av det russiske imperiet. Han har nok langt på veg rett i å karakterisera desse tankane som ein leik på internett. Men det er likevel verdt å hugse at då dei to andre imperia i utkanten av Europa; Austerrike-Ungarn og Det osmanske riket, fall frå einannan etter den fyrste verdskrigen, klarte bolsjevikane å konsolidera det russiske imperiet under nytt namn.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Ungdomar demonstrerte mot hendingane i Ungarn i 1956.
Foto: NTB
Til svaret frå Halvor Tjønn
31. mars stilde eg Halvor Tjønn spørsmålet om Stalin hadde som mål å erobra Vest-Europa etter sigeren over Hitler-Tyskland. «Me veit ikkje», svarar han. Når han laut svara på eit slikt spørsmål, måtte han svara soleis. For ja-svar ligg til grunn for Vestens politikk etter andre verdskrigen, og det me har skulla tru heile tida. Men kva vil historikarane skriva om nokre tiår? Kva fortel kjeldene?
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.