Katrine Dale og Gerald Pettersen, Ameli Isungset Agbota og Kristi-Helene J. Engeberg, Tormod Løvold og Ragnhild Gudbrandsen på scena.
Foto: Sebastian Dalseide
Overklassefallet
Anton Tsjekhov kalla det siste skodespelet sitt «ein komedie i fire aktar». Då er vel svenske Ellen Lamm på trygg grunn når ho gjer meir komedie enn tragedie av dette stykket, sjølv om det tragiske og resignerte speler med i mykje av Kirsebærhaven. Verre er det at ho, saman med scenograf Rikke Juellund, har fylt Store Scene med ein framandgjerande, nærast postmodernistisk scenografi som gir lita meining. Rett nok er det blitt slik i norsk teater at aktørane helst skal flytte omkring på delar av scenografien, ofte for å overtydeleggjere eit poeng, og til det ligg slike påfunn godt til rette. Men her er det berre forstyrrande.
Evelyn Rasmussen Osazuwa, Seda Witt og Selome Emnetu står på scena i det nyskrivne stykket.
Foto: Erika Hebbert
Migrasjon – eksplosjon
At eit teaterstykke ikkje nødvendigvis er eit skodespel med rollefigurar og framskridande handling lenger, sjå, det får vi vel snart avfinne oss med. Eit tradisjonelt skodespel er i alle høve ikkje dette nye stykket av Camara Lundestad Joof, den nye husdramatikaren på Nationaltheatret.
Knut Sten spelar rolla som Axel. I bakgrunnen sit Hedda Sandvig.
Lars Opstad
Trist og godt om pubertet
Regi: Toril Solvang
Scenografi og kostyme:
Marcus Olson
Komponist: Sandra Kolstad
Lys- og videodesign: Martin Flack
Silje Lundblad (t.v.) spelar Eg (liknar på Ho) og Kaia Varjord spelar Ho (liknar på Eg) i det nye stykket til Mari Hesjedal.
Foto: Magnus Skrede
Narkolepsi på full speed
Eit av dei ytst få stykka Det Norske Teatret har hatt høve til å spele i magre streiketider, er ein fabulerande tekst av den unge dramatikaren Mari Hesjedal. Ho har levert ein del verkstadsdramatikk før, men dette er første runden hennar inne i varmen, i institusjonsteateret.
Gaute Adela Aastorp Cudjoe som pleiaren og Sverre Breivik som Prior.
Foto: Den Nationale Scene
Lagnader i ei aidstid
Omsett av Svein Sturla
Hungnes
Omarbeiding: Morten
Borgersen og Terje Lindberg
Regi: Morten Borgersen
Scenografi/kostyme: Milja Salovaara
Ina Svenningdal som Berenice og Karl-Vidar Lende som Antiokus.
Foto: Dag Jenssen
Brølande aleksandrinar
Den franske klassisisten Jean Racine er ikkje den mest tittgjengde dramatikaren på norske scener. Vi har fått sjå Fedra nokre gonger, sjeldnare Britannicus, og den rojale tragedien Berenice er så vidt vi kan finne ut, berre sett opp éin gong før i Noreg, i gjendiktinga til Halldis Moren Vesaas. Ho er ikkje kreditert denne gongen, men etter alt å døme er det hennar tekst dei nyttar no òg, i oppsetjinga på scene 3. Det høyrest ut som henne. I så fall burde namnet hennar ha stått der, slik namnet til omsetjaren plar gjere.
Laila Goody i rolla som Mor Courage.
Foto: Øyvind Eide
Trettiårskrigen på kaféteater
Omsett av Øyvind Berg
Omarbeidd av Runar Hodne og Hege Randi Tørresen
Regi: Runar Hodne
Scenografi og kostyme:
Erlend Birkeland
Musikalsk leiing:
Per Christian Revholt
Nøkkelrollene er i gode hender, ikkje minst med Ingvild Holthe Bygdenes og Anders Baasmo som ekteparet Proctor, meiner Bent Kvalvik.
Foto: Lars Opstad
Heksejakt i tidlaust svev
Omsett av Peter Magnus
Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Olav Myrtvedt
Koreografi: Ida Wigdel
Musikk og lyddesign: Alf Lund Godbolt
Hanne Dieserud spelar hovudrolla.
Foto: Marie Wien Lodsby
Ein anarkists tilfeldige liv
Jens Bjørneboe var som vi veit ein idealist i evig kamp mot alle tilhøve der makt ville overkøyre rettferd. Skodespelet om den jødisk-litauiske anarkisten Emma Goldman (1869–1940) er den ufullenda symfonien hans. Det vart aldri heilt ferdig frå hans hand, og aldri oppført før Grusomhetens Teater gjer det no.
Den eine og Den andre vert spelte av Peter Kolbjørnsen og Maud Jonassen.
Foto: Jan Tore Øverstad
På grensa til døden
Regi og manusomarbeiding: Maud Jonassen og Peter Kolbjørnsen
Musikk og lyddesign: Tobias Grønborg
Vinterlysfestivalen i Mo i Rana
Katrine Dale og Gerald Pettersen, Ameli Isungset Agbota og Kristi-Helene J. Engeberg, Tormod Løvold og Ragnhild Gudbrandsen på scena.
Foto: Sebastian Dalseide
Overklassefallet
Anton Tsjekhov kalla det siste skodespelet sitt «ein komedie i fire aktar». Då er vel svenske Ellen Lamm på trygg grunn når ho gjer meir komedie enn tragedie av dette stykket, sjølv om det tragiske og resignerte speler med i mykje av Kirsebærhaven. Verre er det at ho, saman med scenograf Rikke Juellund, har fylt Store Scene med ein framandgjerande, nærast postmodernistisk scenografi som gir lita meining. Rett nok er det blitt slik i norsk teater at aktørane helst skal flytte omkring på delar av scenografien, ofte for å overtydeleggjere eit poeng, og til det ligg slike påfunn godt til rette. Men her er det berre forstyrrande.
Evelyn Rasmussen Osazuwa, Seda Witt og Selome Emnetu står på scena i det nyskrivne stykket.
Foto: Erika Hebbert
Migrasjon – eksplosjon
At eit teaterstykke ikkje nødvendigvis er eit skodespel med rollefigurar og framskridande handling lenger, sjå, det får vi vel snart avfinne oss med. Eit tradisjonelt skodespel er i alle høve ikkje dette nye stykket av Camara Lundestad Joof, den nye husdramatikaren på Nationaltheatret.
Knut Sten spelar rolla som Axel. I bakgrunnen sit Hedda Sandvig.
Lars Opstad
Trist og godt om pubertet
Regi: Toril Solvang
Scenografi og kostyme:
Marcus Olson
Komponist: Sandra Kolstad
Lys- og videodesign: Martin Flack
Silje Lundblad (t.v.) spelar Eg (liknar på Ho) og Kaia Varjord spelar Ho (liknar på Eg) i det nye stykket til Mari Hesjedal.
Foto: Magnus Skrede
Narkolepsi på full speed
Eit av dei ytst få stykka Det Norske Teatret har hatt høve til å spele i magre streiketider, er ein fabulerande tekst av den unge dramatikaren Mari Hesjedal. Ho har levert ein del verkstadsdramatikk før, men dette er første runden hennar inne i varmen, i institusjonsteateret.
Gaute Adela Aastorp Cudjoe som pleiaren og Sverre Breivik som Prior.
Foto: Den Nationale Scene
Lagnader i ei aidstid
Omsett av Svein Sturla
Hungnes
Omarbeiding: Morten
Borgersen og Terje Lindberg
Regi: Morten Borgersen
Scenografi/kostyme: Milja Salovaara
Ina Svenningdal som Berenice og Karl-Vidar Lende som Antiokus.
Foto: Dag Jenssen
Brølande aleksandrinar
Den franske klassisisten Jean Racine er ikkje den mest tittgjengde dramatikaren på norske scener. Vi har fått sjå Fedra nokre gonger, sjeldnare Britannicus, og den rojale tragedien Berenice er så vidt vi kan finne ut, berre sett opp éin gong før i Noreg, i gjendiktinga til Halldis Moren Vesaas. Ho er ikkje kreditert denne gongen, men etter alt å døme er det hennar tekst dei nyttar no òg, i oppsetjinga på scene 3. Det høyrest ut som henne. I så fall burde namnet hennar ha stått der, slik namnet til omsetjaren plar gjere.
Laila Goody i rolla som Mor Courage.
Foto: Øyvind Eide
Trettiårskrigen på kaféteater
Omsett av Øyvind Berg
Omarbeidd av Runar Hodne og Hege Randi Tørresen
Regi: Runar Hodne
Scenografi og kostyme:
Erlend Birkeland
Musikalsk leiing:
Per Christian Revholt
Nøkkelrollene er i gode hender, ikkje minst med Ingvild Holthe Bygdenes og Anders Baasmo som ekteparet Proctor, meiner Bent Kvalvik.
Foto: Lars Opstad
Heksejakt i tidlaust svev
Omsett av Peter Magnus
Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Olav Myrtvedt
Koreografi: Ida Wigdel
Musikk og lyddesign: Alf Lund Godbolt
Hanne Dieserud spelar hovudrolla.
Foto: Marie Wien Lodsby
Ein anarkists tilfeldige liv
Jens Bjørneboe var som vi veit ein idealist i evig kamp mot alle tilhøve der makt ville overkøyre rettferd. Skodespelet om den jødisk-litauiske anarkisten Emma Goldman (1869–1940) er den ufullenda symfonien hans. Det vart aldri heilt ferdig frå hans hand, og aldri oppført før Grusomhetens Teater gjer det no.
Den eine og Den andre vert spelte av Peter Kolbjørnsen og Maud Jonassen.
Foto: Jan Tore Øverstad
På grensa til døden
Regi og manusomarbeiding: Maud Jonassen og Peter Kolbjørnsen
Musikk og lyddesign: Tobias Grønborg
Vinterlysfestivalen i Mo i Rana