Lena Kristin Ellingsen spelar hushjelpa Camilla heime hos ekteparet Michael og Ulrike.
Foto: Erika Hebbert
Less is more
Omsett av Øyvind Berg
Regi: Marius von Mayenburg
Scenografi: Sebastien Dupouey
Komponistar: Frode Jacobsen & Gaute Tønder
Emil Johnsen spelar sonen som prøver å få kontakt med mor si, spela av Sigrid Husjord.
Foto: Pernille Sandberg
Sterk dokumentasjon – men dramatikk?
Omsett av Tove Bakke
Dramatisert av Kjersti Horn og Emil Johnsen
Regi: Kjersti Horn
Scenografi og kostyme: Sven Haraldsson
Komponistr: Erik Hedin og Harald Lassen
Foreldra vert spelte av Even Stormoen og Marianne Nielsen.
Foto: Grethe Nygaard
Norsk teater på sitt beste
Nyss hadde Den Nationale Scene i Bergen noregspremiere på Lars Noréns Stillheten (1984), ei gjennomført god framsyning. Så vartar Rogaland Teater opp med det litteraturhistoriske «opphavet» og førebiletet til dette stykket, Eugene O’Neills klassiske og evig aktuelle Lang dags ferd mot natt (1941) med einskildprestasjonar og ensemblespel som i nokon mon overgår det som blei prestert i Bergen. Intensiteten er kanskje lågare, spelet meir tona ned, men måten det øydeleggjande kjærleikshatet blir spelt ut på, går rett i ryggmergen på meg. Det gjer vondt å sjå korleis desse menneska fortærer kvarandre.
Reidun Melvær Berge speler hovudrolla som aleinemora. Musikaren er Øystein Bech-Eriksen.
Foto: Andreas Roksvåg
Teater på liv og død
Dramatisering og regi: Fredrik Longva
Scenografi og kostyme: Olav Myrtvedt
Musikalsk konsept og musikar: Even Kjelby
Lysdesign: Silje Grimstad
Ravdeep Singh Bajwa i rolla som Heathcliff og Emma Bones i rolla som Catherine.
Foto: Jonathan Vivaas Kise
Fullt trøkk med seingotisk roman
Regi og dramatisering: Rebekka Nilsson og Florian Hellwig
Scenografi/kostyme: Katja Ebbel
Komponist: Matthias Sigurdsson
Medlemmene i den dysfunksjonelle familien vert spelte av Per Egil Aske (t.v.), Sissel Ingri Tank-Nielsen, Frode Bjorøy og Kristian Berg Jåtten.
Foto: Den Nationale Scene
Konfrontasjonar i ein dysfunksjonell familie
Ein sterk tekst og eit imponerande samspel gjer denne oppsetjinga til noko av det beste i Stefan Larssons sjefstid på Den Nationale Scene. Ein øydelagd familie speler ut alt sitt agg, alle sine håp og det som ligg imellom, formidla gjennom framifrå skodespelarkunst.
Sverre Anker Ousdal, Laila Goody, Elias Holmen Sørensen, Hanna-Maria Grønneberg, Andreas Stoltenberg Granerud, Trond Espen Seim og Anne Marit Jacobsen i stykket basert på filmen til Ingmar Bergman.
Foto: Erika Hebbert
Stivbeint dramatisering, men varmt spel
For nokre av oss er klassikaren Jordbærstedet ikkje berre Bergmans beste, men kan hende den beste filmen vi veit. Då er fallhøgda stor for ein ny versjon av sujettet. Men denne vakre historia med så både skarpe og poetiske dialogar må sjølvsagt freiste teaterfolk til vidare utforsking.
Liv Bernhoft Osa og Svein Tindberg gjer Romeo og Julie om att, 37 og eit halvt år etter førre gongen.
Foto: Det Norske Teateret
Velhalden klassikar, velhaldne aktørar
Romeo og Julie er tydeleg eit av yndlingsstykka i det norske teaterrepertoaret. Framsyninga som no har hatt premiere på Det Norske Teatret, er den fjerde versjonen denne meldaren vurderer, på ganske få år. Denne gongen er hendinga annonsert som avskilsframsyning for Svein Tindberg, som like før alderspensjonen skal gjere Romeo om att, 37 og eit halvt år etter førre gongen, med same Julie som den gongen, Liv Bernhoft Osa.
Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.
Foto: Signe Luksengard
Syretripp i to og ein halv time
Omsett av Inger Johanne Sæterbakk
Regi: Lisa Lie
Scenografi og kostyme: Maja Nilsen
Komponist: Ingvild Langgaard
Musikalen tek for seg historia til 7000 flypassasjerar som vart omdirigerte til den vesle byen Gander etter terroråtaka i New York i 2001.
Foto: Sebastian Dalseide
Godkjensleteater
Omsett av Håvard Rem
Regi: Markus Virta
Scenografi og kostyme: Stine Martinsen
Orkestrering: August Eriksmoen
Musikalsk ansvarleg: Helge Lilletvedt
Lena Kristin Ellingsen spelar hushjelpa Camilla heime hos ekteparet Michael og Ulrike.
Foto: Erika Hebbert
Less is more
Omsett av Øyvind Berg
Regi: Marius von Mayenburg
Scenografi: Sebastien Dupouey
Komponistar: Frode Jacobsen & Gaute Tønder
Emil Johnsen spelar sonen som prøver å få kontakt med mor si, spela av Sigrid Husjord.
Foto: Pernille Sandberg
Sterk dokumentasjon – men dramatikk?
Omsett av Tove Bakke
Dramatisert av Kjersti Horn og Emil Johnsen
Regi: Kjersti Horn
Scenografi og kostyme: Sven Haraldsson
Komponistr: Erik Hedin og Harald Lassen
Foreldra vert spelte av Even Stormoen og Marianne Nielsen.
Foto: Grethe Nygaard
Norsk teater på sitt beste
Nyss hadde Den Nationale Scene i Bergen noregspremiere på Lars Noréns Stillheten (1984), ei gjennomført god framsyning. Så vartar Rogaland Teater opp med det litteraturhistoriske «opphavet» og førebiletet til dette stykket, Eugene O’Neills klassiske og evig aktuelle Lang dags ferd mot natt (1941) med einskildprestasjonar og ensemblespel som i nokon mon overgår det som blei prestert i Bergen. Intensiteten er kanskje lågare, spelet meir tona ned, men måten det øydeleggjande kjærleikshatet blir spelt ut på, går rett i ryggmergen på meg. Det gjer vondt å sjå korleis desse menneska fortærer kvarandre.
Reidun Melvær Berge speler hovudrolla som aleinemora. Musikaren er Øystein Bech-Eriksen.
Foto: Andreas Roksvåg
Teater på liv og død
Dramatisering og regi: Fredrik Longva
Scenografi og kostyme: Olav Myrtvedt
Musikalsk konsept og musikar: Even Kjelby
Lysdesign: Silje Grimstad
Ravdeep Singh Bajwa i rolla som Heathcliff og Emma Bones i rolla som Catherine.
Foto: Jonathan Vivaas Kise
Fullt trøkk med seingotisk roman
Regi og dramatisering: Rebekka Nilsson og Florian Hellwig
Scenografi/kostyme: Katja Ebbel
Komponist: Matthias Sigurdsson
Medlemmene i den dysfunksjonelle familien vert spelte av Per Egil Aske (t.v.), Sissel Ingri Tank-Nielsen, Frode Bjorøy og Kristian Berg Jåtten.
Foto: Den Nationale Scene
Konfrontasjonar i ein dysfunksjonell familie
Ein sterk tekst og eit imponerande samspel gjer denne oppsetjinga til noko av det beste i Stefan Larssons sjefstid på Den Nationale Scene. Ein øydelagd familie speler ut alt sitt agg, alle sine håp og det som ligg imellom, formidla gjennom framifrå skodespelarkunst.
Sverre Anker Ousdal, Laila Goody, Elias Holmen Sørensen, Hanna-Maria Grønneberg, Andreas Stoltenberg Granerud, Trond Espen Seim og Anne Marit Jacobsen i stykket basert på filmen til Ingmar Bergman.
Foto: Erika Hebbert
Stivbeint dramatisering, men varmt spel
For nokre av oss er klassikaren Jordbærstedet ikkje berre Bergmans beste, men kan hende den beste filmen vi veit. Då er fallhøgda stor for ein ny versjon av sujettet. Men denne vakre historia med så både skarpe og poetiske dialogar må sjølvsagt freiste teaterfolk til vidare utforsking.
Liv Bernhoft Osa og Svein Tindberg gjer Romeo og Julie om att, 37 og eit halvt år etter førre gongen.
Foto: Det Norske Teateret
Velhalden klassikar, velhaldne aktørar
Romeo og Julie er tydeleg eit av yndlingsstykka i det norske teaterrepertoaret. Framsyninga som no har hatt premiere på Det Norske Teatret, er den fjerde versjonen denne meldaren vurderer, på ganske få år. Denne gongen er hendinga annonsert som avskilsframsyning for Svein Tindberg, som like før alderspensjonen skal gjere Romeo om att, 37 og eit halvt år etter førre gongen, med same Julie som den gongen, Liv Bernhoft Osa.
Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.
Foto: Signe Luksengard
Syretripp i to og ein halv time
Omsett av Inger Johanne Sæterbakk
Regi: Lisa Lie
Scenografi og kostyme: Maja Nilsen
Komponist: Ingvild Langgaard
Musikalen tek for seg historia til 7000 flypassasjerar som vart omdirigerte til den vesle byen Gander etter terroråtaka i New York i 2001.
Foto: Sebastian Dalseide
Godkjensleteater
Omsett av Håvard Rem
Regi: Markus Virta
Scenografi og kostyme: Stine Martinsen
Orkestrering: August Eriksmoen
Musikalsk ansvarleg: Helge Lilletvedt