Vi er inne i ei nasjonal sannings- og forsoningsveke. Kva som kjem ut av dette, er uråd å seie. Viljen til å opne seg for all urett den samiske minoritetsbefolkninga har vore usett for gjennom den brutale fornorskingspolitikken, synest stor. Men kva skal forsonast, kven skal forsonast og korleis skal ei forsoning finne stad?

En handelsreisendes død er stadig like aktuelt, om korleis blind dyrking av urealistiske ideal fører til ulukke.

Råare og meir direkte har vi vel knapt fått det rett i trynet – korleis rasismen kan ytre seg i samfunnet vårt og korleis dei kvite privilegia framleis rår grunnen. Og bak dette står ein norsk-gambisk forfattar og dramatikar utan formell utdanning, Camilla Lundestad Joof, ein norsk-kenyansk skodespelar, regissør, poet, fotograf og samfunnsdebattant, Jae Nyamburah, og ein norsk-sørafrikansk skodespelar, musikar og artist, Nosizwe Baqwa.

Dette er Christie-klassikaren som endra tittel to gonger utan at ein moderne sensitivitetslesar hadde vore borti han. Frå Ten Little Niggers via Ten Little Indians til dagens tittel. Og i Haugesund får vi den svært alvorlege og dødelege historia som kombinert kammeropera og krimfarse. Det fungerer fint, det òg – sjølv om Dame Agatha kanskje ikkje ville godkjent avslutninga.

Bearbeidd av Domenico Scarpa og Valter Malosti
Omsett av Tommy Watz, med bidrag av Birgit Owe Svihus
Regi: Alan Lucien Øyen
Scenografi og kostyme: Alex Eales
Lysdesign: Martin Flack
Lyddesign: Gunnar Innvær

Forfattaren Nina Lykke er for tida ein av våre mest lesne og populære novelle- og romanmakarar. På finurleg vis verkar det som ho har knekt koden med omsyn til å skildre det velfødde Velferds-Noreg og oss individa som lever her. Ho er morosam, men ho har sjølv hevda bestemt at historiene hennar slett ikkje er meinte som parodi eller satire. Ho skriv om menneske og samfunnet av i dag slik ho opplever at det faktisk er.

I ein alvorsmunter leik gir dette nyskrivne stykket både god underhaldning og mat for tanken. På knappe to timar tek Mødrevariasjonar, som på turné i Vestland til og med 18. mars, oss gjennom svangerskap, fødsel, barsel, amming, moderskap og eit tidsspenn på ti år. Også abort og skilsmisse. Her er mangt sjølv ein mann kan kjenne att, og her er hevdvunne klisjear som framleis synest ha noko for seg.

Omsett av Astrid Sverresdotter Dypvik
Regi: Peer Perez Øian
Scenografi, kostyme og teiknar: Katarina Caspersen

Omarbeiding ved Christian Lollike og Njål Helge Mjøs
Regi: Christian Lollike
Scenografi og kostyme: Christian Lollike