USS Gerald Ford, det største hangarskipet i verda, passerer Drøbak på veg ut av Oslofjorden etter besøket i Oslo.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Spørsmål til regjeringen
1. Gerald Ford er på tur inn til Oslo. Viser besøket at Norge har avgitt suverenitet til USA og Nato?
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Rekrutteringsvanskane i Forsvaret
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
– Aldri for seint
Tysdag 9. mai la Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fram rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge». Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har bidrege og sett på teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk som er særleg viktige for nasjonal tryggleik. Stig Rune Sellevåg er forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI og ansvarleg for oppdraget. Han har også delteke i prosjektgruppa til NSM.
Meir til Forsvaret
Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har utgiftene til våpen og militærutstyr auka drastisk i Europa. Vi er vitne til ei enorm opprusting og militarisering som kjem til å halda fram i årevis. Ukraina-krigen er eit historisk tidsskilje i internasjonal politikk som har konsekvensar langt utover den konkrete krigen i Ukraina.
Den russiske presidenten Vladimir Putin og den kinesiske presidenten Xi Jinping deler visjonen om ein multipolar verdsorden. Her under ein samtale i Usbekistan i september i fjor.
Sergei Bobylev / AP / NTB
Med handel som våpen
Krigen i Ukraina har vist korleis økonomiske band kan gjere land sårbare. Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høgskole åtvarar om kinesiske maktmiddel.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bankkrigen
Kreml har gjeninnført krig som politisk instrument i Europa. Sidan 24. februar har russiske styrkar drive ein koordinert land-, sjø- og luftkrig mot Ukraina. Målet er å presse Ukraina til territorielle, politiske og militære innrømmingar som «Russland kan leve med». Det er heilagbrot.
Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.
Foto: POOL / Reuters / NTB
Forsvar på felgen
I slutten av februar kunngjorde forbundskanslar Olaf Scholz eit tidsskifte for den tyske tryggingspolitikken. I sentrum av dette tidsskiftet står ei fornying av det tyske forsvaret – Bundeswehr. Tiår med underfinansiering er slutt, og det kjem ei tilleggsløyving på 100 milliardar euro berre i år. På sikt skal Tyskland nytte langt meir enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.
USS Gerald Ford, det største hangarskipet i verda, passerer Drøbak på veg ut av Oslofjorden etter besøket i Oslo.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Spørsmål til regjeringen
1. Gerald Ford er på tur inn til Oslo. Viser besøket at Norge har avgitt suverenitet til USA og Nato?
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Rekrutteringsvanskane i Forsvaret
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram tek imot rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge» av direktør i NSM Sofie Nystrøm.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
– Aldri for seint
Tysdag 9. mai la Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fram rapporten «Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge». Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har bidrege og sett på teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk som er særleg viktige for nasjonal tryggleik. Stig Rune Sellevåg er forskingsleiar ved avdeling for Totalforsvar ved FFI og ansvarleg for oppdraget. Han har også delteke i prosjektgruppa til NSM.
Meir til Forsvaret
Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har utgiftene til våpen og militærutstyr auka drastisk i Europa. Vi er vitne til ei enorm opprusting og militarisering som kjem til å halda fram i årevis. Ukraina-krigen er eit historisk tidsskilje i internasjonal politikk som har konsekvensar langt utover den konkrete krigen i Ukraina.
Den russiske presidenten Vladimir Putin og den kinesiske presidenten Xi Jinping deler visjonen om ein multipolar verdsorden. Her under ein samtale i Usbekistan i september i fjor.
Sergei Bobylev / AP / NTB
Med handel som våpen
Krigen i Ukraina har vist korleis økonomiske band kan gjere land sårbare. Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høgskole åtvarar om kinesiske maktmiddel.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bankkrigen
Kreml har gjeninnført krig som politisk instrument i Europa. Sidan 24. februar har russiske styrkar drive ein koordinert land-, sjø- og luftkrig mot Ukraina. Målet er å presse Ukraina til territorielle, politiske og militære innrømmingar som «Russland kan leve med». Det er heilagbrot.
Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.
Foto: POOL / Reuters / NTB
Forsvar på felgen
I slutten av februar kunngjorde forbundskanslar Olaf Scholz eit tidsskifte for den tyske tryggingspolitikken. I sentrum av dette tidsskiftet står ei fornying av det tyske forsvaret – Bundeswehr. Tiår med underfinansiering er slutt, og det kjem ei tilleggsløyving på 100 milliardar euro berre i år. På sikt skal Tyskland nytte langt meir enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.