Eit migrantredningsskip deler ut vestar under ein redningsaksjon.
Foto: Darrin Zammit Lupi / Reuters / NTB
Libyas tragedie
Jeg leste med interesse professor Sørbøs artikkel om Libya i Dag og Tid nr. 38. Jeg er enig i en del av det Sørbø skriver, men ikke alt.
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.
Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB
Den egyptiske portvakta
Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.
Israelske panservogner nær grensa mellom Israel og Gaza 12. oktober. Bakkeinvasjonen er så vidt i gang.
Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB
Det gode mot det vonde
No når krigen er i gang, er det solidaritet i Israel, seier Gilead Sher, ein hard kritikar av Netanyahu-regjeringa.
Statsminister Benjamin Netanyahu viser etterretningsbilete frå Gaza på eit møte med ambassadørar i Tel Aviv i 2021. Lenge såg det ut til at trusselen frå Hamas var til å leve med.
Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB
Den nyttige dødsfienden
I Gaza veks øydeleggingane dag for dag. Ifølgje palestinske kjelder har det israelske bombardementet teke kring 6000 liv til no. Etter terroråtaket på Israel 7. oktober lova statsminister Benjamin Netanyahu å knuse Hamas, og meiningsmålingar syner at ein klar majoritet av israelarane støttar ein invasjon av Gaza. Men samstundes kjem det òg hard kritikk mot regjeringa for å ha neglisjert trusselen frå Hamas. Det blir òg reist kritikk mot strategien til Netanyahu overfor islamistrørsla gjennom ei årrekkje. Netanyahu har vore statsminister i Israel i 13 av dei 14 siste åra, og kritikarane meiner han la til rette for at Hamas fekk byggje seg opp bak murane kring Gaza.
Åtaket på Hongkongs skuleverk
Faget Liberal Studies vart obligatorisk i Hongkong i 2009. Det er eit samfunnsfag der kritisk tenking og individuelt engasjement står i sentrum. Formålet med faget er å skapa «informerte, rasjonelle og ansvarlege borgarar i lokale, nasjonale og globale fellesskap».
Jabalia nord i Gaza 11. oktober. Israelske bombeåtak har så langt øydelagt over 1300 bygningar, ifølgje FN. Over 3000 menneske skal ha mista livet i Gaza sidan denne krigen tok til.
Foto: Anas al-Shareef / Reuters / NTB
«Israelarane har byrja sjå alle palestinarar som potensielle terroristar»
Den gjensidige dehumaniseringa mellom israelarar og palestinarar har gått føre seg lenge, seier sosialpsykolog Daniel Bar-Tal.
Israelske hjelpearbeidarar fjernar lik frå den øydelagde politistasjonen i Sderot 11. oktober. Hamas-åtaket på Israel skal ha kosta kring 1200 israelarar livet.
Foto: Violeta Santos Moura / Reuters / NTB
Auge for auge
Åtaket frå Gaza sist laurdag kosta truleg kring 1200 liv i Israel, og i massakrane på sivile viste Hamas eit nytt nivå av bestialitet. Dei tok òg meir enn 100 gislar med seg til Gaza. Den israelske hemnen er i gang, og allereie er øydeleggingane i Gaza store. Dette er berre byrjinga på ein krig som kjem til å koste både Hamas og den palestinske sivilbefolkninga svært dyrt. Men kan denne rørsla eigentleg overvinnast militært?
Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.
Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB
Ei brutal oppvakning
Krigen mellom gjengane i Sverige har gått frå vondt til verre. På berre to veker i september vart ni menneske skotne og drepne. I snitt skjer det no eit bombeåtak i landet annankvar dag, ifølgje svensk politi.
Misvisande om amerikansk utanrikspolitikk
Dag og Tids journalist Morten A. Strøksnes’ utfall mot amerikansk utanrikspolitikk i avisa 25. august 2023 («Washingtons mann i Brussel») er så misvisande at det ikkje bør bli ståande uimotsagt.
For veik, for veik er Huitfeldts boge
Med adresse til «Israel og grupper i Gaza» fordømde utariksminister Anniken Huitfeldt 11. mai alle åtak mot sivile og sivile dødsfall, inkludert born, vidare at alle aktørar måtte respektera internasjonal humanitærrett, medverka til de-eskalering og via politisk løysing hindra nye valdsutbrot.
Eit migrantredningsskip deler ut vestar under ein redningsaksjon.
Foto: Darrin Zammit Lupi / Reuters / NTB
Libyas tragedie
Jeg leste med interesse professor Sørbøs artikkel om Libya i Dag og Tid nr. 38. Jeg er enig i en del av det Sørbø skriver, men ikke alt.
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.
Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB
Den egyptiske portvakta
Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.
Israelske panservogner nær grensa mellom Israel og Gaza 12. oktober. Bakkeinvasjonen er så vidt i gang.
Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB
Det gode mot det vonde
No når krigen er i gang, er det solidaritet i Israel, seier Gilead Sher, ein hard kritikar av Netanyahu-regjeringa.
Statsminister Benjamin Netanyahu viser etterretningsbilete frå Gaza på eit møte med ambassadørar i Tel Aviv i 2021. Lenge såg det ut til at trusselen frå Hamas var til å leve med.
Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB
Den nyttige dødsfienden
I Gaza veks øydeleggingane dag for dag. Ifølgje palestinske kjelder har det israelske bombardementet teke kring 6000 liv til no. Etter terroråtaket på Israel 7. oktober lova statsminister Benjamin Netanyahu å knuse Hamas, og meiningsmålingar syner at ein klar majoritet av israelarane støttar ein invasjon av Gaza. Men samstundes kjem det òg hard kritikk mot regjeringa for å ha neglisjert trusselen frå Hamas. Det blir òg reist kritikk mot strategien til Netanyahu overfor islamistrørsla gjennom ei årrekkje. Netanyahu har vore statsminister i Israel i 13 av dei 14 siste åra, og kritikarane meiner han la til rette for at Hamas fekk byggje seg opp bak murane kring Gaza.
Åtaket på Hongkongs skuleverk
Faget Liberal Studies vart obligatorisk i Hongkong i 2009. Det er eit samfunnsfag der kritisk tenking og individuelt engasjement står i sentrum. Formålet med faget er å skapa «informerte, rasjonelle og ansvarlege borgarar i lokale, nasjonale og globale fellesskap».
Jabalia nord i Gaza 11. oktober. Israelske bombeåtak har så langt øydelagt over 1300 bygningar, ifølgje FN. Over 3000 menneske skal ha mista livet i Gaza sidan denne krigen tok til.
Foto: Anas al-Shareef / Reuters / NTB
«Israelarane har byrja sjå alle palestinarar som potensielle terroristar»
Den gjensidige dehumaniseringa mellom israelarar og palestinarar har gått føre seg lenge, seier sosialpsykolog Daniel Bar-Tal.
Israelske hjelpearbeidarar fjernar lik frå den øydelagde politistasjonen i Sderot 11. oktober. Hamas-åtaket på Israel skal ha kosta kring 1200 israelarar livet.
Foto: Violeta Santos Moura / Reuters / NTB
Auge for auge
Åtaket frå Gaza sist laurdag kosta truleg kring 1200 liv i Israel, og i massakrane på sivile viste Hamas eit nytt nivå av bestialitet. Dei tok òg meir enn 100 gislar med seg til Gaza. Den israelske hemnen er i gang, og allereie er øydeleggingane i Gaza store. Dette er berre byrjinga på ein krig som kjem til å koste både Hamas og den palestinske sivilbefolkninga svært dyrt. Men kan denne rørsla eigentleg overvinnast militært?
Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.
Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB
Ei brutal oppvakning
Krigen mellom gjengane i Sverige har gått frå vondt til verre. På berre to veker i september vart ni menneske skotne og drepne. I snitt skjer det no eit bombeåtak i landet annankvar dag, ifølgje svensk politi.
Misvisande om amerikansk utanrikspolitikk
Dag og Tids journalist Morten A. Strøksnes’ utfall mot amerikansk utanrikspolitikk i avisa 25. august 2023 («Washingtons mann i Brussel») er så misvisande at det ikkje bør bli ståande uimotsagt.
For veik, for veik er Huitfeldts boge
Med adresse til «Israel og grupper i Gaza» fordømde utariksminister Anniken Huitfeldt 11. mai alle åtak mot sivile og sivile dødsfall, inkludert born, vidare at alle aktørar måtte respektera internasjonal humanitærrett, medverka til de-eskalering og via politisk løysing hindra nye valdsutbrot.