JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 »
Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.

Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.

Foto: Berit Roald / NTB

Toleransegrensa er flytta

Onsdag publiserte Aftenposten ein artikkel om vald i skulen. Etter å ha fått innsyn i 23.292 avviksmeldingar i 2017–2022 kunne dei fortelje at det blir meldt inn i snitt 20 valds- og trusselepisodar i Oslo-skulen kvar dag, med flest avvik i barneskulen.

Sofie May Rånes

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Store ord på gyngande grunn om sjukepleie

«Behold dagens opptaktskrav til sykepleierutdanning og la Y-veien ligge død og begravet», skriv studentleiar i Norges Sykepleieforbund, Daniel Tørresvoll Stabu, i Dag og Tid 24. november i eit svar til framlegget mitt om å fjerne kravet til ein trear i norsk og matematikk for å kome inn på sjukepleiestudiet. Tydelegare kan det vel ikkje seiast.

Siri Helle
Studentar ved Universitetet i Bergen.

Studentar ved Universitetet i Bergen.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Kva slags universitet treng me?

Kvifor er norske langrennslauparar i verdsklasse? Fordi me berre har eit fåtal vidaregåande skular kor du kan ta langrenn på toppnivå som valfag? Eller er det motsett: Ikkje berre har me i Noreg eit vel utbygd samfunn av friviljuge organisasjonar kor du kan dyrke all slags idrettar, me har òg ei rekkje vidaregåande skular kor du nettopp kan kombinere til dømes ski og skule.

Ordskifte
Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.

Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.

Foto: Lise Åserud / NTB

Opnar for fleire universitet

Dagens krav for å få universitetsakkreditering er ein politisk og særnorsk konstruksjon, seier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Eva Aalberg Undheim
Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.

Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.

Foto: HVL

Vi treng ikkje fleire universitet

Regjeringa vil at det skal verta lettare å bli universitet, og vil mellom anna redusera kravet for akkreditering frå fire til eitt doktorgradsprogram ved kvart universitet.

Svein Gjerdåker

Effekten av nytt utdanningskrav for lærere

Innledningsvis hevdes det at nesten 20 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og videregående skole blir utført av lærere som ikke har lærerutdanning. Dette tallet, som hentes fra SSBs statistikk, omfatter blant annet korttidsvikarer. Grunnskolestatistikken begrenser seg til å inkludere langtidsvikarer, og da er tallet for skoleåret 22/23 nede i 4,4 prosent, altså en firedel av SSBs tall. SSBs høye tall ville bare kunne forbedres dersom vi hadde en bestand av fullt utdannede lærere som kunne steppe inn i alle vikariater. Det vil vi neppe noen gang få.

Ordskifte

Lesekultur og tilbakeblikk

Papirbøker ut til lesarar syner nedgåande tal. Har ein analysert kva konsekvensar dette kan få for enkeltindivid og samfunn?

Ordskifte
Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.

Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nytt utdanningskrav for lærarar

Framover skal alle som vert fast tilsette som lærarar, ha lærarutdanning. Det er eit viktig krav for å motverke lærarmangel, meiner tidlegare kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Eva Aalberg Undheim

Kvifor vil så få verte lærar?

I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?

Ordskifte
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.

Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Gleda over lærargjerninga

I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.

BjørnKvalsvik Nicolaysen
1 2 3 4 »
1 2 3 4 »
Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.

Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.

Foto: Berit Roald / NTB

Toleransegrensa er flytta

Onsdag publiserte Aftenposten ein artikkel om vald i skulen. Etter å ha fått innsyn i 23.292 avviksmeldingar i 2017–2022 kunne dei fortelje at det blir meldt inn i snitt 20 valds- og trusselepisodar i Oslo-skulen kvar dag, med flest avvik i barneskulen.

Sofie May Rånes

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Store ord på gyngande grunn om sjukepleie

«Behold dagens opptaktskrav til sykepleierutdanning og la Y-veien ligge død og begravet», skriv studentleiar i Norges Sykepleieforbund, Daniel Tørresvoll Stabu, i Dag og Tid 24. november i eit svar til framlegget mitt om å fjerne kravet til ein trear i norsk og matematikk for å kome inn på sjukepleiestudiet. Tydelegare kan det vel ikkje seiast.

Siri Helle
Studentar ved Universitetet i Bergen.

Studentar ved Universitetet i Bergen.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Kva slags universitet treng me?

Kvifor er norske langrennslauparar i verdsklasse? Fordi me berre har eit fåtal vidaregåande skular kor du kan ta langrenn på toppnivå som valfag? Eller er det motsett: Ikkje berre har me i Noreg eit vel utbygd samfunn av friviljuge organisasjonar kor du kan dyrke all slags idrettar, me har òg ei rekkje vidaregåande skular kor du nettopp kan kombinere til dømes ski og skule.

Ordskifte
Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.

Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.

Foto: Lise Åserud / NTB

Opnar for fleire universitet

Dagens krav for å få universitetsakkreditering er ein politisk og særnorsk konstruksjon, seier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Eva Aalberg Undheim
Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.

Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.

Foto: HVL

Vi treng ikkje fleire universitet

Regjeringa vil at det skal verta lettare å bli universitet, og vil mellom anna redusera kravet for akkreditering frå fire til eitt doktorgradsprogram ved kvart universitet.

Svein Gjerdåker

Effekten av nytt utdanningskrav for lærere

Innledningsvis hevdes det at nesten 20 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og videregående skole blir utført av lærere som ikke har lærerutdanning. Dette tallet, som hentes fra SSBs statistikk, omfatter blant annet korttidsvikarer. Grunnskolestatistikken begrenser seg til å inkludere langtidsvikarer, og da er tallet for skoleåret 22/23 nede i 4,4 prosent, altså en firedel av SSBs tall. SSBs høye tall ville bare kunne forbedres dersom vi hadde en bestand av fullt utdannede lærere som kunne steppe inn i alle vikariater. Det vil vi neppe noen gang få.

Ordskifte

Lesekultur og tilbakeblikk

Papirbøker ut til lesarar syner nedgåande tal. Har ein analysert kva konsekvensar dette kan få for enkeltindivid og samfunn?

Ordskifte
Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.

Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nytt utdanningskrav for lærarar

Framover skal alle som vert fast tilsette som lærarar, ha lærarutdanning. Det er eit viktig krav for å motverke lærarmangel, meiner tidlegare kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Eva Aalberg Undheim

Kvifor vil så få verte lærar?

I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?

Ordskifte
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.

Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Gleda over lærargjerninga

I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.

BjørnKvalsvik Nicolaysen
1 2 3 4 »