Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.
Foto: Berit Roald / NTB
Toleransegrensa er flytta
Onsdag publiserte Aftenposten ein artikkel om vald i skulen. Etter å ha fått innsyn i 23.292 avviksmeldingar i 2017–2022 kunne dei fortelje at det blir meldt inn i snitt 20 valds- og trusselepisodar i Oslo-skulen kvar dag, med flest avvik i barneskulen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Store ord på gyngande grunn om sjukepleie
«Behold dagens opptaktskrav til sykepleierutdanning og la Y-veien ligge død og begravet», skriv studentleiar i Norges Sykepleieforbund, Daniel Tørresvoll Stabu, i Dag og Tid 24. november i eit svar til framlegget mitt om å fjerne kravet til ein trear i norsk og matematikk for å kome inn på sjukepleiestudiet. Tydelegare kan det vel ikkje seiast.
Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.
Foto: Lise Åserud / NTB
Opnar for fleire universitet
Dagens krav for å få universitetsakkreditering er ein politisk og særnorsk konstruksjon, seier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.
Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.
Foto: HVL
Vi treng ikkje fleire universitet
Regjeringa vil at det skal verta lettare å bli universitet, og vil mellom anna redusera kravet for akkreditering frå fire til eitt doktorgradsprogram ved kvart universitet.
Effekten av nytt utdanningskrav for lærere
Innledningsvis hevdes det at nesten 20 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og videregående skole blir utført av lærere som ikke har lærerutdanning. Dette tallet, som hentes fra SSBs statistikk, omfatter blant annet korttidsvikarer. Grunnskolestatistikken begrenser seg til å inkludere langtidsvikarer, og da er tallet for skoleåret 22/23 nede i 4,4 prosent, altså en firedel av SSBs tall. SSBs høye tall ville bare kunne forbedres dersom vi hadde en bestand av fullt utdannede lærere som kunne steppe inn i alle vikariater. Det vil vi neppe noen gang få.
Lesekultur og tilbakeblikk
Papirbøker ut til lesarar syner nedgåande tal. Har ein analysert kva konsekvensar dette kan få for enkeltindivid og samfunn?
Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nytt utdanningskrav for lærarar
Framover skal alle som vert fast tilsette som lærarar, ha lærarutdanning. Det er eit viktig krav for å motverke lærarmangel, meiner tidlegare kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Kvifor vil så få verte lærar?
I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Gleda over lærargjerninga
I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.
Andre tilsette ved skulen er minst like utsette for vald og truslar som læraren er, seier Lene Bakkedal.
Foto: Berit Roald / NTB
Toleransegrensa er flytta
Onsdag publiserte Aftenposten ein artikkel om vald i skulen. Etter å ha fått innsyn i 23.292 avviksmeldingar i 2017–2022 kunne dei fortelje at det blir meldt inn i snitt 20 valds- og trusselepisodar i Oslo-skulen kvar dag, med flest avvik i barneskulen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Store ord på gyngande grunn om sjukepleie
«Behold dagens opptaktskrav til sykepleierutdanning og la Y-veien ligge død og begravet», skriv studentleiar i Norges Sykepleieforbund, Daniel Tørresvoll Stabu, i Dag og Tid 24. november i eit svar til framlegget mitt om å fjerne kravet til ein trear i norsk og matematikk for å kome inn på sjukepleiestudiet. Tydelegare kan det vel ikkje seiast.
Dronning Sonja var til stades ved den offisielle opninga av Veterinærbygget ved det som i dag er Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås. Utdanningsinstitusjonen på Ås fekk høgskulestatus i 1897 og universitetsstatus i 2005. No vil regjeringa gjere det lettare også for andre høgskular å verte universitet.
Foto: Lise Åserud / NTB
Opnar for fleire universitet
Dagens krav for å få universitetsakkreditering er ein politisk og særnorsk konstruksjon, seier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.
Høgskulen på Vestlandet ønskjer å bli universitet. Bilete er av campusen på Stord.
Foto: HVL
Vi treng ikkje fleire universitet
Regjeringa vil at det skal verta lettare å bli universitet, og vil mellom anna redusera kravet for akkreditering frå fire til eitt doktorgradsprogram ved kvart universitet.
Effekten av nytt utdanningskrav for lærere
Innledningsvis hevdes det at nesten 20 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og videregående skole blir utført av lærere som ikke har lærerutdanning. Dette tallet, som hentes fra SSBs statistikk, omfatter blant annet korttidsvikarer. Grunnskolestatistikken begrenser seg til å inkludere langtidsvikarer, og da er tallet for skoleåret 22/23 nede i 4,4 prosent, altså en firedel av SSBs tall. SSBs høye tall ville bare kunne forbedres dersom vi hadde en bestand av fullt utdannede lærere som kunne steppe inn i alle vikariater. Det vil vi neppe noen gang få.
Lesekultur og tilbakeblikk
Papirbøker ut til lesarar syner nedgåande tal. Har ein analysert kva konsekvensar dette kan få for enkeltindivid og samfunn?
Eit lovforslag med krav om lærarutdanning for å verte fast tilsett som lærar i skulen, vart denne veka sendt på høyring.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nytt utdanningskrav for lærarar
Framover skal alle som vert fast tilsette som lærarar, ha lærarutdanning. Det er eit viktig krav for å motverke lærarmangel, meiner tidlegare kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Kvifor vil så få verte lærar?
I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Gleda over lærargjerninga
I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.