JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

Putin vart redda, denne gongen

Nesten-kuppet i Russland sist helg syner kor svakt fundert den russiske statsleiinga er. Kaos kan bli resultatet.

HalvorTjønn

Atomtrugsmålet

På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.

SveinGjerdåker
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.

President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.

Foto: Sergei Guneev / Sputnik / NTB

«Vestens grenselause dominans i verda har kome til endes»

«Vi står framfor det truleg farlegaste, mest uføreseielege og samstundes viktigaste tiåret sidan slutten på andre verdskrigen» sa Vladimir Putin i eit føredrag på eit internasjonalt seminar i Moskva sist veke. Vi trykkjer eit lite utdrag av føredraget og samtalen som følgde.

DAG OGTID
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff.  Denne typen rakettar kan òg utstyrast  med atomstridshovud.

Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.

Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org

Kjernevåpena som vart laga for å brukast

Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.

Per AndersTodal
President Vladimor Putin talar på russisk statsfjernsyn 21. september 2022.

President Vladimor Putin talar på russisk statsfjernsyn 21. september 2022.

Foto: Pressekontoret i Kreml

«Vi vil ta i bruk alle tilgjengelege våpensystem»

Temaet for denne talen er situasjonen i Donbas og gangen i den militære spesialoperasjonen for å frigjere dei okkuperte områda frå det nynazistiske regimet som etter det væpna statskuppet tok makta i Ukraina i 2014.

DAG OGTID
Russisk politi slo ned på dei som demonstrerte etter å ha høyrt talen til president Vladimir Putin onsdag 21. september 2022.

Russisk politi slo ned på dei som demonstrerte etter å ha høyrt talen til president Vladimir Putin onsdag 21. september 2022.

Foto: Reuters / NTB

Mørk tale full av lygn

Knapt noko av det Vladimir Putin hevda i talen sin onsdag morgon, var i samsvar med sanninga. Spørsmålet er om Putin sjølv trur på det han sa.

HalvorTjønn
Medan presidentane i den andre supermakta kjem og går, er det alltid den same som vinn i Russland. Her møter Putin Clinton i Brunei i 2000.

Medan presidentane i den andre supermakta kjem og går, er det alltid den same som vinn i Russland. Her møter Putin Clinton i Brunei i 2000.

Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

Om Putin

Putin er ingen Hitler. Eg skreiv dette sjølv i Dag og Tid etter annekteringa av Krim i 2014. Tok eg feil?

John PeterCollett
Vinteren 2020 drog Dag og Tid til Moskva for å undersøkje skuldingane om at Trump var ein russisk marionett. I 2022 følgjer vi opp med å reise til Las Vegas for å sjå korleis Ukraina-krigen ser ut frå Trump International, eit 62-etasjes hotell i Paradise i Nevada.

Vinteren 2020 drog Dag og Tid til Moskva for å undersøkje skuldingane om at Trump var ein russisk marionett. I 2022 følgjer vi opp med å reise til Las Vegas for å sjå korleis Ukraina-krigen ser ut frå Trump International, eit 62-etasjes hotell i Paradise i Nevada.

Putin i Paradise

Då den nye krigen gav den europeiske draumen eit brått og uventa comeback, fekk eg trong til å fare til Las Vegas. Eg ville ut av Europa. Eg ville over havet og gjennom ørkenen og opp i høgda over Vegas-stripa, for å få sjå frå fugleperspektiv ned på eit kunstig Europa i miniatyr. Caesars Palace og Colosseum, Eiffeltårnet og venetianske gondolar, Spansketrappa og Fountain of the Gods. I Vegas var Europa alltid berre ein nusseleg, antikvarisk idé. Hit gav det meining å reise no når «Europa» såg ut til å få ein slags renessanse, no når valden hadde gitt ideen fylde att. Slik hadde det seg at eg ein dag i slutten av mai sjekka inn på Trump International Las Vegas, den vertikale gullbarren på 2000 Fashion Show Drive, i bydelen Paradise.

Ida LødemelTvedt

Putin vart redda, denne gongen

Nesten-kuppet i Russland sist helg syner kor svakt fundert den russiske statsleiinga er. Kaos kan bli resultatet.

HalvorTjønn

Atomtrugsmålet

På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.

SveinGjerdåker
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.

President Vladimir Putin og ordstyrar Fjodor Lukjanov på det 19. årlege møtet i Valdai internasjonale diskusjonsklubb i Moskva.

Foto: Sergei Guneev / Sputnik / NTB

«Vestens grenselause dominans i verda har kome til endes»

«Vi står framfor det truleg farlegaste, mest uføreseielege og samstundes viktigaste tiåret sidan slutten på andre verdskrigen» sa Vladimir Putin i eit føredrag på eit internasjonalt seminar i Moskva sist veke. Vi trykkjer eit lite utdrag av føredraget og samtalen som følgde.

DAG OGTID
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff.  Denne typen rakettar kan òg utstyrast  med atomstridshovud.

Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.

Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org

Kjernevåpena som vart laga for å brukast

Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.

Per AndersTodal
President Vladimor Putin talar på russisk statsfjernsyn 21. september 2022.

President Vladimor Putin talar på russisk statsfjernsyn 21. september 2022.

Foto: Pressekontoret i Kreml

«Vi vil ta i bruk alle tilgjengelege våpensystem»

Temaet for denne talen er situasjonen i Donbas og gangen i den militære spesialoperasjonen for å frigjere dei okkuperte områda frå det nynazistiske regimet som etter det væpna statskuppet tok makta i Ukraina i 2014.

DAG OGTID
Russisk politi slo ned på dei som demonstrerte etter å ha høyrt talen til president Vladimir Putin onsdag 21. september 2022.

Russisk politi slo ned på dei som demonstrerte etter å ha høyrt talen til president Vladimir Putin onsdag 21. september 2022.

Foto: Reuters / NTB

Mørk tale full av lygn

Knapt noko av det Vladimir Putin hevda i talen sin onsdag morgon, var i samsvar med sanninga. Spørsmålet er om Putin sjølv trur på det han sa.

HalvorTjønn
Medan presidentane i den andre supermakta kjem og går, er det alltid den same som vinn i Russland. Her møter Putin Clinton i Brunei i 2000.

Medan presidentane i den andre supermakta kjem og går, er det alltid den same som vinn i Russland. Her møter Putin Clinton i Brunei i 2000.

Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

Om Putin

Putin er ingen Hitler. Eg skreiv dette sjølv i Dag og Tid etter annekteringa av Krim i 2014. Tok eg feil?

John PeterCollett
Vinteren 2020 drog Dag og Tid til Moskva for å undersøkje skuldingane om at Trump var ein russisk marionett. I 2022 følgjer vi opp med å reise til Las Vegas for å sjå korleis Ukraina-krigen ser ut frå Trump International, eit 62-etasjes hotell i Paradise i Nevada.

Vinteren 2020 drog Dag og Tid til Moskva for å undersøkje skuldingane om at Trump var ein russisk marionett. I 2022 følgjer vi opp med å reise til Las Vegas for å sjå korleis Ukraina-krigen ser ut frå Trump International, eit 62-etasjes hotell i Paradise i Nevada.

Putin i Paradise

Då den nye krigen gav den europeiske draumen eit brått og uventa comeback, fekk eg trong til å fare til Las Vegas. Eg ville ut av Europa. Eg ville over havet og gjennom ørkenen og opp i høgda over Vegas-stripa, for å få sjå frå fugleperspektiv ned på eit kunstig Europa i miniatyr. Caesars Palace og Colosseum, Eiffeltårnet og venetianske gondolar, Spansketrappa og Fountain of the Gods. I Vegas var Europa alltid berre ein nusseleg, antikvarisk idé. Hit gav det meining å reise no når «Europa» såg ut til å få ein slags renessanse, no når valden hadde gitt ideen fylde att. Slik hadde det seg at eg ein dag i slutten av mai sjekka inn på Trump International Las Vegas, den vertikale gullbarren på 2000 Fashion Show Drive, i bydelen Paradise.

Ida LødemelTvedt