Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.
Alle foto: Håvard Rem
EGERSUND, EIGERSUND: Sumarferda gjennom Dalane byrjar i den vesle regionale hovudstaden, Okka by, der kyrkja har vorte 400 år og fajansefabrikken museum.
Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.
Alle foto: Håvard Rem
EGERSUND, EIGERSUND: Sumarferda gjennom Dalane byrjar i den vesle regionale hovudstaden, Okka by, der kyrkja har vorte 400 år og fajansefabrikken museum.
Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.
Alle foto: Håvard Rem
EGERSUND, EIGERSUND: Sumarferda gjennom Dalane byrjar i den vesle regionale hovudstaden, Okka by, der kyrkja har vorte 400 år og fajansefabrikken museum.
6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.
Foto: Lise Åserud / NTB
Tysdag feirar svenskane 500 år med sjølvstende.
At det skjer same år som Sverige skal verta Nato-medlem, er meir enn ein kuriositet for Noreg som har vore i tretten krigar med grannelandet.
6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.
Foto: Lise Åserud / NTB
Tysdag feirar svenskane 500 år med sjølvstende.
At det skjer same år som Sverige skal verta Nato-medlem, er meir enn ein kuriositet for Noreg som har vore i tretten krigar med grannelandet.
6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.
Foto: Lise Åserud / NTB
Tysdag feirar svenskane 500 år med sjølvstende.
At det skjer same år som Sverige skal verta Nato-medlem, er meir enn ein kuriositet for Noreg som har vore i tretten krigar med grannelandet.
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Papirvimplar for den ultranasjonalistiske ATA-alliansen på metroen i Istanbul. At tre millionar tyrkarar røysta på ATA, sytte for at korkje Erdogan eller Kilicdaroglu fekk reint fleirtal.
Alle foto: Håvard Rem
At Erdogan ikkje fekk reint fleirtal alt i fyrste valomgang, kom av framgangen til ultranasjonalistane i ATA. Vonbrotne opposisjonelle reknar no med at presidenten vil auka makta si dei neste fem åra.
Papirvimplar for den ultranasjonalistiske ATA-alliansen på metroen i Istanbul. At tre millionar tyrkarar røysta på ATA, sytte for at korkje Erdogan eller Kilicdaroglu fekk reint fleirtal.
Alle foto: Håvard Rem
At Erdogan ikkje fekk reint fleirtal alt i fyrste valomgang, kom av framgangen til ultranasjonalistane i ATA. Vonbrotne opposisjonelle reknar no med at presidenten vil auka makta si dei neste fem åra.
Papirvimplar for den ultranasjonalistiske ATA-alliansen på metroen i Istanbul. At tre millionar tyrkarar røysta på ATA, sytte for at korkje Erdogan eller Kilicdaroglu fekk reint fleirtal.
Alle foto: Håvard Rem
At Erdogan ikkje fekk reint fleirtal alt i fyrste valomgang, kom av framgangen til ultranasjonalistane i ATA. Vonbrotne opposisjonelle reknar no med at presidenten vil auka makta si dei neste fem åra.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.