I «En liden Morgen oc Afteen Bøn» (København 1630), viseprent nummer 32, finst døme på tresnitt og notar.
Foto: Nasjonalbiblioteket
MÅLSTOVA, NASJONALBIBLIOTEKET: I dag kjem ei bok det ikkje finst maken til – bokstavleg talt. Nordens største samling av viseprent frå kring 1600 finst berre i eitt einaste eksemplar, men no vert det tilgjengeleg for alle.
I «En liden Morgen oc Afteen Bøn» (København 1630), viseprent nummer 32, finst døme på tresnitt og notar.
Foto: Nasjonalbiblioteket
MÅLSTOVA, NASJONALBIBLIOTEKET: I dag kjem ei bok det ikkje finst maken til – bokstavleg talt. Nordens største samling av viseprent frå kring 1600 finst berre i eitt einaste eksemplar, men no vert det tilgjengeleg for alle.
I «En liden Morgen oc Afteen Bøn» (København 1630), viseprent nummer 32, finst døme på tresnitt og notar.
Foto: Nasjonalbiblioteket
MÅLSTOVA, NASJONALBIBLIOTEKET: I dag kjem ei bok det ikkje finst maken til – bokstavleg talt. Nordens største samling av viseprent frå kring 1600 finst berre i eitt einaste eksemplar, men no vert det tilgjengeleg for alle.
Arkeolog og prosjektleiar Håvard Hegdal ved nedgangen til Clemenskvartalet, der utgravingane no er avslutta. Arkeologteltet bak til høgre.
Alle foto: Håvard Rem
OSLO: I dag for 500 år sidan stakk ein danske Oslo i brann for å forhindra at svenskane tok Noreg med seg då dei i 1523 lausreiv seg frå Danmark. Ikkje før i 1814 mista danskane oss til Sverige.
Arkeolog og prosjektleiar Håvard Hegdal ved nedgangen til Clemenskvartalet, der utgravingane no er avslutta. Arkeologteltet bak til høgre.
Alle foto: Håvard Rem
OSLO: I dag for 500 år sidan stakk ein danske Oslo i brann for å forhindra at svenskane tok Noreg med seg då dei i 1523 lausreiv seg frå Danmark. Ikkje før i 1814 mista danskane oss til Sverige.
Arkeolog og prosjektleiar Håvard Hegdal ved nedgangen til Clemenskvartalet, der utgravingane no er avslutta. Arkeologteltet bak til høgre.
Alle foto: Håvard Rem
OSLO: I dag for 500 år sidan stakk ein danske Oslo i brann for å forhindra at svenskane tok Noreg med seg då dei i 1523 lausreiv seg frå Danmark. Ikkje før i 1814 mista danskane oss til Sverige.
13. juni 2000 og norsk opningskamp i EM 2000. Nitten minuttar ut i andre omgang vinn Steffen Iversen (18) ein luftduell mot Spanias målvakt José Francisco Molina (22) og vert matchvinnar. Duellen vert fylgd av Pep Guardiola (4) og Ismael Urzaiz (20) på det spanske laget og Dan Eggen (16) på det norske. Artikkelforfattaren sit på tribunen.
Foto: Tor Richardsen / NTB
I morgon byrjar kvalifiseringa til fotball-EM for herrar i Tyskland neste år. Av seksten EM sidan 1960 har me nådd eitt, i 2000. Då var me best utan ball. Sidan har me vore best utan press. I dei siste fem kvalikane har me snubla like før mål.
13. juni 2000 og norsk opningskamp i EM 2000. Nitten minuttar ut i andre omgang vinn Steffen Iversen (18) ein luftduell mot Spanias målvakt José Francisco Molina (22) og vert matchvinnar. Duellen vert fylgd av Pep Guardiola (4) og Ismael Urzaiz (20) på det spanske laget og Dan Eggen (16) på det norske. Artikkelforfattaren sit på tribunen.
Foto: Tor Richardsen / NTB
I morgon byrjar kvalifiseringa til fotball-EM for herrar i Tyskland neste år. Av seksten EM sidan 1960 har me nådd eitt, i 2000. Då var me best utan ball. Sidan har me vore best utan press. I dei siste fem kvalikane har me snubla like før mål.
13. juni 2000 og norsk opningskamp i EM 2000. Nitten minuttar ut i andre omgang vinn Steffen Iversen (18) ein luftduell mot Spanias målvakt José Francisco Molina (22) og vert matchvinnar. Duellen vert fylgd av Pep Guardiola (4) og Ismael Urzaiz (20) på det spanske laget og Dan Eggen (16) på det norske. Artikkelforfattaren sit på tribunen.
Foto: Tor Richardsen / NTB
I morgon byrjar kvalifiseringa til fotball-EM for herrar i Tyskland neste år. Av seksten EM sidan 1960 har me nådd eitt, i 2000. Då var me best utan ball. Sidan har me vore best utan press. I dei siste fem kvalikane har me snubla like før mål.
Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.
Foto: Osama Shukir Muhammed Amin / Wikimedia
Tysdag er verdas poesidag, skipa av FN i 1999, men markeringa er eldre. Sjangeren òg. Poesien er gjerne like gamal som holemåleria. Og det eldste kjende diktet kjenner me alle.
Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.
Foto: Osama Shukir Muhammed Amin / Wikimedia
Tysdag er verdas poesidag, skipa av FN i 1999, men markeringa er eldre. Sjangeren òg. Poesien er gjerne like gamal som holemåleria. Og det eldste kjende diktet kjenner me alle.
Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.
Foto: Osama Shukir Muhammed Amin / Wikimedia
Tysdag er verdas poesidag, skipa av FN i 1999, men markeringa er eldre. Sjangeren òg. Poesien er gjerne like gamal som holemåleria. Og det eldste kjende diktet kjenner me alle.
Tresnitt frå viseprentet «En Angergifven Synder ved Nafn Povel Juel», prenta i København i 1723 i samband med halshogginga. I bakgrunnen ser ein hovud og høgrehand sette på stake.
Språkpolitiske spørsmål var viktige for norsk separatisme på 1800-talet. Overraskande nok var dei viktige alt kring 1720 òg, for nordlendingen og «landsforrædaren» Povel Juel.
Tresnitt frå viseprentet «En Angergifven Synder ved Nafn Povel Juel», prenta i København i 1723 i samband med halshogginga. I bakgrunnen ser ein hovud og høgrehand sette på stake.
Språkpolitiske spørsmål var viktige for norsk separatisme på 1800-talet. Overraskande nok var dei viktige alt kring 1720 òg, for nordlendingen og «landsforrædaren» Povel Juel.
Tresnitt frå viseprentet «En Angergifven Synder ved Nafn Povel Juel», prenta i København i 1723 i samband med halshogginga. I bakgrunnen ser ein hovud og høgrehand sette på stake.
Språkpolitiske spørsmål var viktige for norsk separatisme på 1800-talet. Overraskande nok var dei viktige alt kring 1720 òg, for nordlendingen og «landsforrædaren» Povel Juel.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Det ligg stor makt i kvit makt-skuldingar.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Det ligg stor makt i kvit makt-skuldingar.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Det ligg stor makt i kvit makt-skuldingar.