I Erik Solheims artikkel «Frå minne til mjøl på kvern i Lesja» i Dag og Tid nr. 7 gjorde korrekturlesaren ein grov feil og «retta» ordet mel (’å male – mel – mol – har male’) til mjølar (’å mjøle – mjølar – mjøla – har mjøla’). Å male korn eller liknande er sjølvsagt noko heilt anna enn å mjøle, det vil seie strø mjøl på eller pollinere. Solheim har med andre ord reint mjøl i posen.

Dag Hallvard Ystgaard viser (17. februar) til Dag og Tid-redaktøren sitt «betimelige» spørsmål (27. januar) om kvifor Tyrkia er med i Nato, og han grunngjev kvifor spørsmålet er «betimelig».

I sitt forsvar for den ene mot de mange, havner Skagen i Møllersens posisjon. Skagen baserer seg på kald krigs tenkning i en tid da nasjonal selvstendighet er det landene ønsker – særlig de gamle østblokklandene.

I et leserbrev i Dag og Tid den 10. februar tar Eivind Meland opp en rekke spørsmål angående Kosovo, Ukraina og folkeretten generelt. Meland antyder at Nato-intervensjonen i Kosovo i 1999 var en krigsforbrytelse, samtidig som han viser stor forståelse for kravene og propagandaen til de russiskstyrte opprørerne i Ukraina i 2014–2015.

I ordskiftet om krigen i Ukraina blir det av og til hevda at Russland handlar irrasjonelt. Dette er upresist språk. Kremls problem har ikkje vore mangel på rasjonalitet, men mangel på informasjon.

Jon Hustad hevdar her i avisa igjen at den sterke auken i fyllingsgrad i kraftmagasina i det sørlege Noreg i fjor haust ikkje skuldast låg produksjon, men berre var flaks. Hustad bruker sterke ord og tek få atterhald. La meg svare punktvis.

Helsedirektoratet er kjent med at forbruket av psykofarmaka i sykehjem er høyt. Dette er en av grunnene til at vi i 2017 lanserte Nasjonal faglig retningslinje om demens, som omfatter legemiddelbehandling mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

Det kokar kring Helseplattformen. Ansvarlege på høgt nivå har ved ulike høve kome med opplysningar som etter mitt skjøn ikkje er heilt korrekte.

I sin leder i Dag og Tid 27. januar stiller redaktøren det betimelige spørsmålet hvorfor Tyrkia er med i Nato. Og videre hvordan Sverige, som et demokratisk velfungerende land, kan nektes medlemskap i en organisasjon som har som formål å verne om demokratiet, av et autoritært regime i den samme organisasjonen.

I 1940 som i 2022 vart venstresida endra av krig. I eit okkupert Noreg gjekk Nordahl Grieg i krigsdiktet «Øya i Ishavet» (1942) til åtak på haldningar i utopistiske «Til ungdommen» (1936). Kor medviten kritikken av diktet var, syner eg i saka «Krig endra Grieg» (13. januar).