Femi Kuti: fullt trøkk og fullt på dansegolvet.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Vossanova!
Folk som kjenner meg, veit at eg ikkje er på Voss under Ekstremsportveko. Å nei, du, dit reiser eg på jazzfestival. Ikkje set eg meg i den drustelege gondolen heller – med min høgdeskrekk er det så vidt eg vågar meg opp på andre trinnet av ei gardintrapp.
Ferja kryssar Bressay-sundet på veg frå Maryfield på Bressay til hamna i Shetland-hovudstaden Lerwick. I staden for bru eller undersjøisk tunell er det ei ro-ro-ferje frå Noreg som syter for sambandet.
Alle foto: Håvard Rem
Ro-ro til fiskeskjer
LERWICK: På avsides Shetland har dei ikkje våte draumar om undersjøisk tunell og bru. Dei er nøgde med fiber og ferjer – ro-ro-ferjer som vart til overs i Noreg.
Hovudgata i Barentsburg. Hotellet i bakgrunnen, administrasjonsbygningen til Trust Arktikugol til høgre.
Alle foto: Birger Amundsen
Fanga i Barentsburg
BARENTSBURG: Krigen i Ukraina endrar tilværet også på Svalbard, der ukrainarar og russarar jobbar saman i kolgruva.
Flemming Lauritzen, 16-åringen og 15 ivrige grønlandske sledehundar på veg attende til Ilulissat.
Begge foto: Harald Dag Jølle
Konfirmasjonsgåva til far
Ho fekk valet mellom ei reise til europeiske mellomalderkatedralar med mor si eller ein tur til Grønland med far. Konfirmanten valde heldigvis det siste.
Skinka er ein staseleg gjest som held seg i ro.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Kva er det beste husdyret?
Eg vaks opp med hundar. Dei var fuglehundar og opptekne av fysisk fostring – ut å trene skulle dei i eitt bankande køyr. Ikkje forstår eg kvifor – hundar treng jo ikkje skrytebilete på Tinder for å få fart på kjærleikslivet. Det er rett på sak der i garden.
Teikning: Mirjam Clement
Øybuspråka
KIRKWALL: Dikt møter ein overalt på Orknøyane. Dei fyrste kjem i den skotske lufthamna der eg ventar på flyet. Veggane i ventehallen i Inverness er dominerte av dikt.
På kalleneset Callanish står den største av dei 5000 år gamle steinsirklane inst i Roag-fjorden vest på Lewis, den største øya på ytre Hebridane. Sentrumssteinen til venstre er fem meter høg. Til venstre på biletet ser ein Vestre Roag-fjord og øya Great Barnera, til høgre Austre Roag-fjord.
Alle foto: Håvard Rem
Månesjuke, tweed og gin
CALLANISH: Når månen heng stor over 5000 år gamle steinsirklar, og politimannen på øya skottar skeptisk mot fullmånen, kjem den trolske ytre Hebridane-stemninga.
Teikning: Mirjam Clement
Der folk treng fly og ferje og ferje og fly treng folk
STORNOWAY: Eg byrjar ferda gjennom dei skotske øyrika lengst borte, på Ytre Hebridane, som var norsk i berre 500 år. Di nærare eg kjem Vestlandet, di meir medvitne er øybuarane om den norske kontakten, meir enn vi.
Glad kylling vert god kylling.
Foto: Dagfinn Nordbø
Leirgryta hennar mor
La meg først tilstå at mor mi ikkje hadde noka leirgryte. Ordspelet i tittel er berre for å skryte av at eg kan å lage ordspel. Sjølv kjøpte eg ei leirgryte på åttitalet og har brukt ho flittig sidan, unnateke dei åra då heile verda skulle woke og leirgryta blei plassert i kjellar eller på loft. Men der bør ho ikkje stå. Spør eg vener og kjende, har dei nesten alle ei leirgryte ein eller annan stad, og det er ikkje før eg serverer dei ein leirgrytesteikt kylling, dei brått tenkjer på å hente ho fram att. Mi er altså førti år gammal og vert vakrare dess meir ho er i bruk, eg steikjer jo brød i ho fleire gonger i veka.
Øl høver i varme Thailand.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Kva er som manna i Egyptens land?
Ei av dei første kokebøkene eg åtte, heiter Ølvännarnas Matbok og er signert den kjende svenske humoristen Lasse Åberg. Det er ei tynn, gjennomillustrert lita skattkiste med enkle oppskrifter på mat det høver å drikke øl til. Ifølgje Åberg er den saka ikkje så komplisert: Øl kan du drikke til alt unntatt asparges. Eg vil tru bryggeribransjen hadde ein finger med i spelet, men det kan eg ikkje sjekke, for boka er naturlegvis borte frå mine hyller.
Femi Kuti: fullt trøkk og fullt på dansegolvet.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Vossanova!
Folk som kjenner meg, veit at eg ikkje er på Voss under Ekstremsportveko. Å nei, du, dit reiser eg på jazzfestival. Ikkje set eg meg i den drustelege gondolen heller – med min høgdeskrekk er det så vidt eg vågar meg opp på andre trinnet av ei gardintrapp.
Ferja kryssar Bressay-sundet på veg frå Maryfield på Bressay til hamna i Shetland-hovudstaden Lerwick. I staden for bru eller undersjøisk tunell er det ei ro-ro-ferje frå Noreg som syter for sambandet.
Alle foto: Håvard Rem
Ro-ro til fiskeskjer
LERWICK: På avsides Shetland har dei ikkje våte draumar om undersjøisk tunell og bru. Dei er nøgde med fiber og ferjer – ro-ro-ferjer som vart til overs i Noreg.
Hovudgata i Barentsburg. Hotellet i bakgrunnen, administrasjonsbygningen til Trust Arktikugol til høgre.
Alle foto: Birger Amundsen
Fanga i Barentsburg
BARENTSBURG: Krigen i Ukraina endrar tilværet også på Svalbard, der ukrainarar og russarar jobbar saman i kolgruva.
Flemming Lauritzen, 16-åringen og 15 ivrige grønlandske sledehundar på veg attende til Ilulissat.
Begge foto: Harald Dag Jølle
Konfirmasjonsgåva til far
Ho fekk valet mellom ei reise til europeiske mellomalderkatedralar med mor si eller ein tur til Grønland med far. Konfirmanten valde heldigvis det siste.
Skinka er ein staseleg gjest som held seg i ro.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Kva er det beste husdyret?
Eg vaks opp med hundar. Dei var fuglehundar og opptekne av fysisk fostring – ut å trene skulle dei i eitt bankande køyr. Ikkje forstår eg kvifor – hundar treng jo ikkje skrytebilete på Tinder for å få fart på kjærleikslivet. Det er rett på sak der i garden.
Teikning: Mirjam Clement
Øybuspråka
KIRKWALL: Dikt møter ein overalt på Orknøyane. Dei fyrste kjem i den skotske lufthamna der eg ventar på flyet. Veggane i ventehallen i Inverness er dominerte av dikt.
På kalleneset Callanish står den største av dei 5000 år gamle steinsirklane inst i Roag-fjorden vest på Lewis, den største øya på ytre Hebridane. Sentrumssteinen til venstre er fem meter høg. Til venstre på biletet ser ein Vestre Roag-fjord og øya Great Barnera, til høgre Austre Roag-fjord.
Alle foto: Håvard Rem
Månesjuke, tweed og gin
CALLANISH: Når månen heng stor over 5000 år gamle steinsirklar, og politimannen på øya skottar skeptisk mot fullmånen, kjem den trolske ytre Hebridane-stemninga.
Teikning: Mirjam Clement
Der folk treng fly og ferje og ferje og fly treng folk
STORNOWAY: Eg byrjar ferda gjennom dei skotske øyrika lengst borte, på Ytre Hebridane, som var norsk i berre 500 år. Di nærare eg kjem Vestlandet, di meir medvitne er øybuarane om den norske kontakten, meir enn vi.
Glad kylling vert god kylling.
Foto: Dagfinn Nordbø
Leirgryta hennar mor
La meg først tilstå at mor mi ikkje hadde noka leirgryte. Ordspelet i tittel er berre for å skryte av at eg kan å lage ordspel. Sjølv kjøpte eg ei leirgryte på åttitalet og har brukt ho flittig sidan, unnateke dei åra då heile verda skulle woke og leirgryta blei plassert i kjellar eller på loft. Men der bør ho ikkje stå. Spør eg vener og kjende, har dei nesten alle ei leirgryte ein eller annan stad, og det er ikkje før eg serverer dei ein leirgrytesteikt kylling, dei brått tenkjer på å hente ho fram att. Mi er altså førti år gammal og vert vakrare dess meir ho er i bruk, eg steikjer jo brød i ho fleire gonger i veka.
Øl høver i varme Thailand.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Kva er som manna i Egyptens land?
Ei av dei første kokebøkene eg åtte, heiter Ølvännarnas Matbok og er signert den kjende svenske humoristen Lasse Åberg. Det er ei tynn, gjennomillustrert lita skattkiste med enkle oppskrifter på mat det høver å drikke øl til. Ifølgje Åberg er den saka ikkje så komplisert: Øl kan du drikke til alt unntatt asparges. Eg vil tru bryggeribransjen hadde ein finger med i spelet, men det kan eg ikkje sjekke, for boka er naturlegvis borte frå mine hyller.