Russlands invasjon av Ukraina i byrjinga av 2022 kom uventa på mange. Overraskinga var kanskje enda større over viljen og evna hos det ukrainske folket til å forsvare seg. For å forstå samtida er det nødvendig å kjenne historia, og Røde sirener pløyer veg inn i den turbulente fortida til Ukraina.

Fortida, historia, er forsvarslaus mot samtida. Samtida tolkar fortida som ho vil, og hentar det ut av historia som ho kan ha nytte av i dagens politiske strid. Difor er det all grunn til å vere skeptisk til historieforteljarar. Ein bør alltid prøve å finne ut kva ærend forteljaren er ute i, kva interesser han tener med det han fortel.

Russland har invadert Ukraina, ein sjølvstendig grannestat. Som mange andre land har Ukraina ein samansett folkesetnad. I Aust-Ukraina bur det mange som reknar seg som etniske russarar. Dei har røter langt tilbake i historia, og det har gjennom åra vore politisk spenning mellom dei og ukrainske styresmakter med sete i vest, i Kyiv.

– Eg skriv litt kvar dag. Når eg er på reise, står eg ofte opp i femtida og skriv på artiklane mine for Dag og Tid, seier Andrej Kurkov.

Tidleg på nittitalet la eg ut på ei reise gjennom fleire land eg aldri hadde vore i før. Sovjetunionen hadde nyleg gått i oppløysing, og område som til då hadde vore stengde, var no opne.

Ingen har kasta eit så grelt ljos over det ukrainske samfunnet som Volodymyr Zelenskyj sjølv. Paradoksalt nok er det grunnlaget for at folk har tillit til han.