Tetjana Tsjubar er kommandant på ein motorisert haubits.
Ei ukrainsk prinsesse og «gode russarar»
For eit par dagar sidan bestemde eg meg endeleg for å registrere meg på TikTok. Ikkje berre fordi vener på Facebook i aukande grad diskuterer videoar dei har sett på TikTok, men først og fremst på grunn av ei ung blondine.
Mange bur seg på langvarig krig i Ukraina. Dette biletet er teke den 8. juni og viser to ukrainarar nær byen Soledar i Donetsk-regionen.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Krig utan sigerherrar
Krigen i Ukraina kan verte langvarig. Professor i statsvitskap Øyvind Østerud ser ulike vegar vidare, men berre éin som kan føre til fred.
Ukrainarar i kø for mat, klede og siste nytt ved kyrkja i Borodyanka i utkanten av Kyiv 31. mai 2022.
Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB
Vår i Ukraina med gin utan tonic
Sidan sovjetæraen har kva kø som helst kunna bli eit nyhendebyrå for folket. Medan dei står i kø for å få kjøpt kjøt eller potetar, utvekslar håpefulle kjøparar nyhende, rykte og meiningar.
Monumentet over kosakkhovdingen Bohdan Khmelnytskyj i Kyiv i Ukraina.
Foto: Wikimedia Commons
Opprørstradisjonen lever i Ukraina
Gjennom fleire hundreår utvikla Ukraina seg forskjellig frå Russland. Denne ulikskapen ligg bak den seige ukrainske motstanden mot invasjonsmakta.
Var han russar eller ukrainar? Sjølvportrett av kunstnaren Kazimir Malevitsj, ca. 1910.
Illustrasjon henta frå Wikipedia
Ein slags kulturkrig
Finst det ein ukrainsk nasjon og ein ukrainsk kultur? Om vi skal tru Vladimir Putin, er svaret nei. I det offisielle verdsbiletet til Kreml i dag er Ukraina berre ein del av den russiske kultursfæren, og Ukraina har ingen rett til å vere ein sjølvstendig stat. Ukrainarar flest er neppe samde med Putin, og for mange ukrainarar har det blitt viktig å få fram at Ukraina har ein kunstnarleg og kulturell identitet som skil seg frå den russiske.
Habermas og den tyske ettertanken
Jürgen Habermas har skrive ein viktig tekst om krigen i Ukraina og om korleis ein skal forstå situasjonen Vesten har hamna i. Som tyskar gjer han det naturlegvis med eit særskilt blikk på den rolla Tyskland bør spela.
Ei utbomba bustadblokk i Mariupol sør i Ukraina 22. april 2022. Nokre av dei hardaste kampane etter den russiske invasjonen har funne stad i Mariupol, og det aller meste av byen er øydelagd.
Foto: Alexander Ermotsjenko / Reuters / NTB
Krig og indignasjon
Jürgen Habermas om meiningskampen mellom tidlegare pasifistar, ei sjokkert ålmente og ein avvegande forbundskanslar etter overfallet på Ukraina.
Ivan Bonderenko og barneborna Marat og Renat skubbar ein høyballe av vegen i lands-byen Yakovlivka utanfor Kharkiv, der russiske luftåtak held fram.
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Ukraina og matfatet vårt
Den russiske invasjonen i Ukraina har endra mykje i Europa på kort tid. Det utarbeidde og etablerte tryggingssystemet, bygt opp gjennom mange tiår, vaklar. Europa er blitt farlegare.
Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier under eit besøk i Litauen tidlegare i vår.
Foto: Ints Kalnins / Reuters / NTB
Uønskt i Kyiv
Tilhøvet mellom Tyskland og Ukraina nådde sist veke eit lågpunkt. Den tyske forbundspresidenten var ikkje velkomen i Kyiv.
Den dårlege kvaliteten på russisk ammunisjon kan spare menneskeliv, og av og til sparar han dyreliv, skriv Andrej Kurkov.
Ei soge om hanen Tosha og krigen
Ikkje før hadde den russiske utanriksministeren Lavrov erklært at fase to i den russiske krigen mot Ukraina hadde byrja, så fall det fleire rakettar på dyrehagen i Mykolaiv. To av dei råka bisoninnhegninga – utan å eksplodere.
Tetjana Tsjubar er kommandant på ein motorisert haubits.
Ei ukrainsk prinsesse og «gode russarar»
For eit par dagar sidan bestemde eg meg endeleg for å registrere meg på TikTok. Ikkje berre fordi vener på Facebook i aukande grad diskuterer videoar dei har sett på TikTok, men først og fremst på grunn av ei ung blondine.
Mange bur seg på langvarig krig i Ukraina. Dette biletet er teke den 8. juni og viser to ukrainarar nær byen Soledar i Donetsk-regionen.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Krig utan sigerherrar
Krigen i Ukraina kan verte langvarig. Professor i statsvitskap Øyvind Østerud ser ulike vegar vidare, men berre éin som kan føre til fred.
Ukrainarar i kø for mat, klede og siste nytt ved kyrkja i Borodyanka i utkanten av Kyiv 31. mai 2022.
Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB
Vår i Ukraina med gin utan tonic
Sidan sovjetæraen har kva kø som helst kunna bli eit nyhendebyrå for folket. Medan dei står i kø for å få kjøpt kjøt eller potetar, utvekslar håpefulle kjøparar nyhende, rykte og meiningar.
Monumentet over kosakkhovdingen Bohdan Khmelnytskyj i Kyiv i Ukraina.
Foto: Wikimedia Commons
Opprørstradisjonen lever i Ukraina
Gjennom fleire hundreår utvikla Ukraina seg forskjellig frå Russland. Denne ulikskapen ligg bak den seige ukrainske motstanden mot invasjonsmakta.
Var han russar eller ukrainar? Sjølvportrett av kunstnaren Kazimir Malevitsj, ca. 1910.
Illustrasjon henta frå Wikipedia
Ein slags kulturkrig
Finst det ein ukrainsk nasjon og ein ukrainsk kultur? Om vi skal tru Vladimir Putin, er svaret nei. I det offisielle verdsbiletet til Kreml i dag er Ukraina berre ein del av den russiske kultursfæren, og Ukraina har ingen rett til å vere ein sjølvstendig stat. Ukrainarar flest er neppe samde med Putin, og for mange ukrainarar har det blitt viktig å få fram at Ukraina har ein kunstnarleg og kulturell identitet som skil seg frå den russiske.
Habermas og den tyske ettertanken
Jürgen Habermas har skrive ein viktig tekst om krigen i Ukraina og om korleis ein skal forstå situasjonen Vesten har hamna i. Som tyskar gjer han det naturlegvis med eit særskilt blikk på den rolla Tyskland bør spela.
Ei utbomba bustadblokk i Mariupol sør i Ukraina 22. april 2022. Nokre av dei hardaste kampane etter den russiske invasjonen har funne stad i Mariupol, og det aller meste av byen er øydelagd.
Foto: Alexander Ermotsjenko / Reuters / NTB
Krig og indignasjon
Jürgen Habermas om meiningskampen mellom tidlegare pasifistar, ei sjokkert ålmente og ein avvegande forbundskanslar etter overfallet på Ukraina.
Ivan Bonderenko og barneborna Marat og Renat skubbar ein høyballe av vegen i lands-byen Yakovlivka utanfor Kharkiv, der russiske luftåtak held fram.
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Ukraina og matfatet vårt
Den russiske invasjonen i Ukraina har endra mykje i Europa på kort tid. Det utarbeidde og etablerte tryggingssystemet, bygt opp gjennom mange tiår, vaklar. Europa er blitt farlegare.
Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier under eit besøk i Litauen tidlegare i vår.
Foto: Ints Kalnins / Reuters / NTB
Uønskt i Kyiv
Tilhøvet mellom Tyskland og Ukraina nådde sist veke eit lågpunkt. Den tyske forbundspresidenten var ikkje velkomen i Kyiv.
Den dårlege kvaliteten på russisk ammunisjon kan spare menneskeliv, og av og til sparar han dyreliv, skriv Andrej Kurkov.