Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Slakting
Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.
Mareritt for dyrevelferda: 6000 grisar måtte deponerast etter utbrot av afrikansk svinepest på eit slakteri i Hong Kong i 2019.
Foto: AP Photo / Kin Cheung
Dyrevelferd
Høyr på dette: «De fleste driftsformer for produksjonsdyr har blitt etablert og utviklet uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til dyrevelferden. Det har vært begrenset rom for dyrs egenverdi og naturlige atferd i industrielle driftsformer som skal sikre høy og effektiv produksjon. Selv om ny kunnskap og endrede holdninger i samfunnet taler for vesentlige endringer i favør av dyra, kan ofte tunge næringsinteresser begrense prioritering av dyrevelferd. Lav pris viser seg også å være viktigere enn god dyrevelferd for folk flest når de handler mat, til tross for at holdningene som uttrykkes i ulike spørreundersøkelser viser stort ønske om god dyrevelferd.»
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.
Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB
Familieterapi
Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.
Klinikk og kapital
I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.
Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.
Foto: Odd Arild Loseth
Geitene på Kvist
Framtida til ein flokk frittgåande geiter ved Sognefjorden vart brått eit tema på høgt politisk nivå.
Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.
Foto: Adam Kumiszcza / Wikipedia
Øyreverk
Alle veit at hundar høyrer godt, mykje betre enn oss menneske. Difor er det litt nedslåande at blant alle sjukdommane hos hund er øyreverk ein av dei vanlegaste og kanskje også ein av dei vondaste. Dei primære årsakene har som regel noko å gjere med genetikk eller miljø, men det endar ofte med langvarige og smertefulle sekundære infeksjonar.
Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?
Foto via Wikimedia Commons
Krav til lausdrift
Kva er best for kua – å stå på bås eller gå i lausdrift? Det vedtekne svaret er lausdrifta. Alt i 2004 vedtok Stortinget at alle norske mjølkekufjøs skulle vere lausdriftsfjøs innan 2024. Det er neste år, men i 2016 vart fristen endra til 2034. Som kompensasjon fekk alle kyr rett til å kome ut på beite i løpet av året. Beiteretten er på åtte veker for kyr som elles går i lausdriftsfjøs, og tolv veker for kyr i båsfjøs.
Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.
Foto: Martin Mejia / AP/ NTB
Marsvin
Marsvin er gnagarar utan noko slektskap med grisar. Kan hende var det den korte, kraftige kroppen og dei mange griseliknande lydane som gjorde at tyske sjøfolk som tok marsvina med som mat på overfarten frå Sør-Amerika til Europa, kalla dei Meerschweinchen, eller små havgrisar. Opphavleg vart marsvina avla fram som husdyr til mat for folk som budde i Andesfjella, men her i Europa har dei hatt ein karriere som populære forsøks- og familiedyr.
Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.
Foto: Malcolm Morley / NTB
Gjelding
Makt korrumperer, det fann den greske filosofen Platon ut for meir enn 2400 år sidan, og slik er det enno. Vi menneske har stor makt over husdyra våre, og vi utøver vald mot dyra for å kontrollere dei slik det tener oss best.
Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.
Illustrasjon frå Atlas de parasitologie (1901)
Bendelorm
Den kjende sopranen Maria Callas blei operert for blindtarmbetennelse i 1949, etter det gjekk ho kraftig opp i vekt og var lite nøgd med det. Difor kom det som ei stor overrasking då ho stilte opp på La Scala opera i Milano i 1954 tynn som aldri tidlegare. Mange trudde at denne forvandlinga kom av at songaren hadde smitta seg sjølv med bendelorm, ein kur som fekk namnet Maria Callas’ diett.
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Slakting
Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.
Mareritt for dyrevelferda: 6000 grisar måtte deponerast etter utbrot av afrikansk svinepest på eit slakteri i Hong Kong i 2019.
Foto: AP Photo / Kin Cheung
Dyrevelferd
Høyr på dette: «De fleste driftsformer for produksjonsdyr har blitt etablert og utviklet uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til dyrevelferden. Det har vært begrenset rom for dyrs egenverdi og naturlige atferd i industrielle driftsformer som skal sikre høy og effektiv produksjon. Selv om ny kunnskap og endrede holdninger i samfunnet taler for vesentlige endringer i favør av dyra, kan ofte tunge næringsinteresser begrense prioritering av dyrevelferd. Lav pris viser seg også å være viktigere enn god dyrevelferd for folk flest når de handler mat, til tross for at holdningene som uttrykkes i ulike spørreundersøkelser viser stort ønske om god dyrevelferd.»
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.
Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB
Familieterapi
Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.
Klinikk og kapital
I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.
Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.
Foto: Odd Arild Loseth
Geitene på Kvist
Framtida til ein flokk frittgåande geiter ved Sognefjorden vart brått eit tema på høgt politisk nivå.
Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.
Foto: Adam Kumiszcza / Wikipedia
Øyreverk
Alle veit at hundar høyrer godt, mykje betre enn oss menneske. Difor er det litt nedslåande at blant alle sjukdommane hos hund er øyreverk ein av dei vanlegaste og kanskje også ein av dei vondaste. Dei primære årsakene har som regel noko å gjere med genetikk eller miljø, men det endar ofte med langvarige og smertefulle sekundære infeksjonar.
Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?
Foto via Wikimedia Commons
Krav til lausdrift
Kva er best for kua – å stå på bås eller gå i lausdrift? Det vedtekne svaret er lausdrifta. Alt i 2004 vedtok Stortinget at alle norske mjølkekufjøs skulle vere lausdriftsfjøs innan 2024. Det er neste år, men i 2016 vart fristen endra til 2034. Som kompensasjon fekk alle kyr rett til å kome ut på beite i løpet av året. Beiteretten er på åtte veker for kyr som elles går i lausdriftsfjøs, og tolv veker for kyr i båsfjøs.
Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.
Foto: Martin Mejia / AP/ NTB
Marsvin
Marsvin er gnagarar utan noko slektskap med grisar. Kan hende var det den korte, kraftige kroppen og dei mange griseliknande lydane som gjorde at tyske sjøfolk som tok marsvina med som mat på overfarten frå Sør-Amerika til Europa, kalla dei Meerschweinchen, eller små havgrisar. Opphavleg vart marsvina avla fram som husdyr til mat for folk som budde i Andesfjella, men her i Europa har dei hatt ein karriere som populære forsøks- og familiedyr.
Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.
Foto: Malcolm Morley / NTB
Gjelding
Makt korrumperer, det fann den greske filosofen Platon ut for meir enn 2400 år sidan, og slik er det enno. Vi menneske har stor makt over husdyra våre, og vi utøver vald mot dyra for å kontrollere dei slik det tener oss best.
Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.
Illustrasjon frå Atlas de parasitologie (1901)
Bendelorm
Den kjende sopranen Maria Callas blei operert for blindtarmbetennelse i 1949, etter det gjekk ho kraftig opp i vekt og var lite nøgd med det. Difor kom det som ei stor overrasking då ho stilte opp på La Scala opera i Milano i 1954 tynn som aldri tidlegare. Mange trudde at denne forvandlinga kom av at songaren hadde smitta seg sjølv med bendelorm, ein kur som fekk namnet Maria Callas’ diett.