JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 5 »
Acer-søksmålet er oppe til avgjerdsle i Høgsterett.

Acer-søksmålet er oppe til avgjerdsle i Høgsterett.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Acer og norsk kraft

Ei av dei viktigaste sakene i Høgsterett på lenge, men som på grunn av lokalvalet har fått lite merksemd, er no oppe til avgjersle. Spørsmålet Høgsterett skal ta stilling til, er om Stortingets vedtak i 2018 om norsk medlemskap i Acer – EUs energibyrå – gjorde at Noreg gav frå seg så mykje suverenitet at Grunnlova krev tre firedels fleirtal. I så tilfelle vil ikkje vedtaket vera gyldige, sidan det vart gjort med eit simpelt fleirtal.

Svein Gjerdåker

Energikraftpakke for Finnmark

Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.

Ordskifte
Equinors anlegg på Melkøya utanfor Hammerfest.

Equinors anlegg på Melkøya utanfor Hammerfest.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kraft- og industriløft for Finnmark

Morten A. Strøksnes skriv i Dag og Tid 11. august at regjeringa sine energiplanar i Finnmark ikkje let seg gjennomføre. Eg er ikkje eining i konklusjonen hans, og eg vil gjerne argumentere for kvifor. Strøksnes peikar på ein del interessante perspektiv og sentrale dilemma i nordområdepolitikken. Hovudpoenget hans er at regjeringa enten må snu heilt om i urfolkspolitikken, eller at vi kan gløyme å skape ny energi som skal erstatte den krafta som går til Melkøya. Det er ein litt for enkel anten-eller-tankegang, og eg meiner vi må klare å ha to tankar i hovudet samtidig.

Ordskifte
Statsminister Jonas Gahr Støre då han deltok på årets internasjonale festival for flytande vindturbinar, Floating Wind Days, i Haugesund i slutten av mai.

Statsminister Jonas Gahr Støre då han deltok på årets internasjonale festival for flytande vindturbinar, Floating Wind Days, i Haugesund i slutten av mai.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Utfordringane våre

Jon Hustad reiste 23. juni problemstillinga om kvifor det nå vert kjempa for å auka produksjonen av elektrisk energi i Noreg så sterkt. Han nemner planar som kan fordobla forbruket i Noreg. Vi er frå før ein storprodusent og storforbrukar av elektrisitet. Sjølv om det grøne skiftet tilseier at elektrisitet får nye bruksområde, trengst nå kritisk ettertanke.

Ordskifte

Vi treng framleis olje og gass

Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.

Ordskifte
På Melkøya i Finnmark har Equinor eit stort anlegg for mottak og prosessering av gass frå Barentshavet. Vedtaket om å forsyne anlegget med straum frå land har ført til hard debatt.

På Melkøya i Finnmark har Equinor eit stort anlegg for mottak og prosessering av gass frå Barentshavet. Vedtaket om å forsyne anlegget med straum frå land har ført til hard debatt.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Den løyndomsfulle øya

Regjeringa vil at Equinor-anlegget på Melkøya skal få straum frå land. Det skal kutte 850.000 tonn i årlege CO2-utslepp frå gassturbinane på øya. Asbjørn Torvanger er samfunnsøkonom og seniorforskar ved Cicero senter for klimaforsking.

Per AndersTodal
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Reinsdyr og rein kraft

Tysdag denne veka reiste statsminister Støre, finansminister Vedum og olje- og energiminister Aasland til Hammerfest. Statsministeren innleia med å seie at dei hadde reist til Finnmark for å markere ein historisk dag. Ikkje berre for Hammerfest, ikkje berre for Finnmark, men for heile Noreg.

MortenStrøksnes

Energiomstilling i lomma på Kina

Europa trenger å ta kontroll over kritiske verdikjeder i det grønne skiftet. Dagens ressurssituasjon, og vår avhengighet av mineraler fra totalitære regimer, er ikke bare en varslet, men en pågående krise.

Ordskifte

Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller

I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.

Ordskifte
Har vi nokon alternativ til vindtur- binar?

Har vi nokon alternativ til vindtur- binar?

Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Er vindkraft den riktige energikilden for Norge?

Han bygger sin artikkel på Klimapanelets (IPCC) siste rapport, som sier at vindkraft skal redde klimaet. En verdensdekkende prognose kan ofte være en farlig veiviser når en skal vurdere lokale tiltak. Naustdalslid er tydeligvis overbevist om at ved å installere tilstrekkelig med vindturbiner vil vi unngå en klimakrise og i tillegg dekke det fremtidige energibehovet.

Ordskifte
1 2 3 4 ... 5 »
1 2 3 4 ... 5 »
Acer-søksmålet er oppe til avgjerdsle i Høgsterett.

Acer-søksmålet er oppe til avgjerdsle i Høgsterett.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Acer og norsk kraft

Ei av dei viktigaste sakene i Høgsterett på lenge, men som på grunn av lokalvalet har fått lite merksemd, er no oppe til avgjersle. Spørsmålet Høgsterett skal ta stilling til, er om Stortingets vedtak i 2018 om norsk medlemskap i Acer – EUs energibyrå – gjorde at Noreg gav frå seg så mykje suverenitet at Grunnlova krev tre firedels fleirtal. I så tilfelle vil ikkje vedtaket vera gyldige, sidan det vart gjort med eit simpelt fleirtal.

Svein Gjerdåker

Energikraftpakke for Finnmark

Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.

Ordskifte
Equinors anlegg på Melkøya utanfor Hammerfest.

Equinors anlegg på Melkøya utanfor Hammerfest.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kraft- og industriløft for Finnmark

Morten A. Strøksnes skriv i Dag og Tid 11. august at regjeringa sine energiplanar i Finnmark ikkje let seg gjennomføre. Eg er ikkje eining i konklusjonen hans, og eg vil gjerne argumentere for kvifor. Strøksnes peikar på ein del interessante perspektiv og sentrale dilemma i nordområdepolitikken. Hovudpoenget hans er at regjeringa enten må snu heilt om i urfolkspolitikken, eller at vi kan gløyme å skape ny energi som skal erstatte den krafta som går til Melkøya. Det er ein litt for enkel anten-eller-tankegang, og eg meiner vi må klare å ha to tankar i hovudet samtidig.

Ordskifte
Statsminister Jonas Gahr Støre då han deltok på årets internasjonale festival for flytande vindturbinar, Floating Wind Days, i Haugesund i slutten av mai.

Statsminister Jonas Gahr Støre då han deltok på årets internasjonale festival for flytande vindturbinar, Floating Wind Days, i Haugesund i slutten av mai.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Utfordringane våre

Jon Hustad reiste 23. juni problemstillinga om kvifor det nå vert kjempa for å auka produksjonen av elektrisk energi i Noreg så sterkt. Han nemner planar som kan fordobla forbruket i Noreg. Vi er frå før ein storprodusent og storforbrukar av elektrisitet. Sjølv om det grøne skiftet tilseier at elektrisitet får nye bruksområde, trengst nå kritisk ettertanke.

Ordskifte

Vi treng framleis olje og gass

Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.

Ordskifte
På Melkøya i Finnmark har Equinor eit stort anlegg for mottak og prosessering av gass frå Barentshavet. Vedtaket om å forsyne anlegget med straum frå land har ført til hard debatt.

På Melkøya i Finnmark har Equinor eit stort anlegg for mottak og prosessering av gass frå Barentshavet. Vedtaket om å forsyne anlegget med straum frå land har ført til hard debatt.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Den løyndomsfulle øya

Regjeringa vil at Equinor-anlegget på Melkøya skal få straum frå land. Det skal kutte 850.000 tonn i årlege CO2-utslepp frå gassturbinane på øya. Asbjørn Torvanger er samfunnsøkonom og seniorforskar ved Cicero senter for klimaforsking.

Per AndersTodal
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Reinsdyr og rein kraft

Tysdag denne veka reiste statsminister Støre, finansminister Vedum og olje- og energiminister Aasland til Hammerfest. Statsministeren innleia med å seie at dei hadde reist til Finnmark for å markere ein historisk dag. Ikkje berre for Hammerfest, ikkje berre for Finnmark, men for heile Noreg.

MortenStrøksnes

Energiomstilling i lomma på Kina

Europa trenger å ta kontroll over kritiske verdikjeder i det grønne skiftet. Dagens ressurssituasjon, og vår avhengighet av mineraler fra totalitære regimer, er ikke bare en varslet, men en pågående krise.

Ordskifte

Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller

I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.

Ordskifte
Har vi nokon alternativ til vindtur- binar?

Har vi nokon alternativ til vindtur- binar?

Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Er vindkraft den riktige energikilden for Norge?

Han bygger sin artikkel på Klimapanelets (IPCC) siste rapport, som sier at vindkraft skal redde klimaet. En verdensdekkende prognose kan ofte være en farlig veiviser når en skal vurdere lokale tiltak. Naustdalslid er tydeligvis overbevist om at ved å installere tilstrekkelig med vindturbiner vil vi unngå en klimakrise og i tillegg dekke det fremtidige energibehovet.

Ordskifte
1 2 3 4 ... 5 »