JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 »

Eit livsviktig spørsmål for heile kystkulturen

Me hadde eit godt system med fritt fiske som regjeringa Gerhardsen, på grunn av manglande fagkompetanse, industrialiserte med gjeninnføring av trålfiske. Noko som etter kort tid bidrog til den økokatastrofen som ramma Barentshavet og Norskehavet på slutten av 1980-talet, med nedfisking av dei viktigaste fiskeslaga.

Ordskifte

Må ta omsyn til våre medskapningar

Siri Helle svarar i Dag og Tid 7. juli 2023 på min kritikk av hennar framstilling av kvalfangst. Det er heilt greitt, men også denne gongen blir det nokre feil og mistydingar.

Ordskifte
Tommy Strengelsrud i eit av fleire yndlingselement: Pasvikelva, nær grensa til Russland, med aure.

Tommy Strengelsrud i eit av fleire yndlingselement: Pasvikelva, nær grensa til Russland, med aure.

Foto: Niklas Strengelsrud

Gull i grøne skogar

Har du ikkje høyrt om Tommy Strengelsrud, som tok NM-gull no i juni, pluss sølv i lagkonkurransen – aleine? Då er du ikkje sportsfiskar.

MaritaLiabø

Ikkje noko liv er smertefritt

Håkon Dag Sørland hevdar i eit innlegg om kvalfangst i Dag og Tid 30. juni – rett nok indirekte – at eg ikkje bør vere verken jeger eller slaktar, sidan eg ikkje straks kan fastslå om eit dyr er dødt.

SiriHelle

Lukkast ikkje

Siri Helle i Dag og Tid vil gjerne at kvalfangsten skal vere både berekraftig, bra for miljøet og human. I spalta «Frå matfatet» 23. juni 2023 gjer ho eit forsøk på å komme fram til ein slik konklusjon, men eg kan ikkje sjå at det lukkast særleg godt. Difor nokre kommentarar til ein del av synspunkta som kjem fram i spalta

Ordskifte

Ein skal ikkje ta vare på alle tradisjonar

Maria Pettersvik Arvnes har i Dag og Tid den 9. juni 2023 eit lesarinnlegg der ho kritiserer Arve Nilsen som i ein artikkel 26. mai 2023 kjem med ei rekke gode argument for å få slutt på norsk kvalfangst. Arvnes er rådgjevar i Norges Fiskarlag.

Ordskifte
Vågekvalfangst sommaren 1993.

Vågekvalfangst sommaren 1993.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

Ei tradisjonsrik næring

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Ordskifte
Å skyte nokre få vågekval og gje offentleg støtte til å sende ut båtar og halde opne mottak for selkjøt har liten verdi for næringsliv og busetjing og absolutt ingen verdi som ressursforvaltning, skriv Arve Nilsen.

Å skyte nokre få vågekval og gje offentleg støtte til å sende ut båtar og halde opne mottak for selkjøt har liten verdi for næringsliv og busetjing og absolutt ingen verdi som ressursforvaltning, skriv Arve Nilsen.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

Ein fangstnasjon i forfall

Laurdag 1. april gjekk startskotet for årets sel- og kvalfangst. Medan statsministeren og finansministeren streva med å skaffe støttespelarar til den nye lakseskatten, tok fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ansvaret for å auke kvoten på vågekval med 83 dyr til ein totalkvote på 1000 dyr.

ArveNilsen
Celilofalla i Columbiaelva var som skapte for laksefiske med dei tradisjonelle metodane til stammefolka i området. Dei store fangstane gjorde også Celilo til eit handelssenter der det blei omsett varar frå store delar av Nord-Amerika. Lagnaden til fossen og fisket der kjem vi tilbake til.

Celilofalla i Columbiaelva var som skapte for laksefiske med dei tradisjonelle metodane til stammefolka i området. Dei store fangstane gjorde også Celilo til eit handelssenter der det blei omsett varar frå store delar av Nord-Amerika. Lagnaden til fossen og fisket der kjem vi tilbake til.

Arkivfoto: Sean Linehan, NOS, NGS.

Omvegen til Columbiaelva

Fjerne slektningar av den norske atlanterhavslaksen har tatt seg til rette i elvene våre og gitt oss napp ingen har bede om.

DAG OGTID
Torskefilet på is.

Torskefilet på is.

Foto: Audun Braastad / NTB

Kva er fersk fisk?

– Eg vil seie at fersk fisk er i ein tilstand som gjer han etande og velsmakande, seier Dagfinn Nordbø, som skriv om mat og reiser i Dag og Tid.

Jesper HommefossJohnsen
1 2 »
1 2 »

Eit livsviktig spørsmål for heile kystkulturen

Me hadde eit godt system med fritt fiske som regjeringa Gerhardsen, på grunn av manglande fagkompetanse, industrialiserte med gjeninnføring av trålfiske. Noko som etter kort tid bidrog til den økokatastrofen som ramma Barentshavet og Norskehavet på slutten av 1980-talet, med nedfisking av dei viktigaste fiskeslaga.

Ordskifte

Må ta omsyn til våre medskapningar

Siri Helle svarar i Dag og Tid 7. juli 2023 på min kritikk av hennar framstilling av kvalfangst. Det er heilt greitt, men også denne gongen blir det nokre feil og mistydingar.

Ordskifte
Tommy Strengelsrud i eit av fleire yndlingselement: Pasvikelva, nær grensa til Russland, med aure.

Tommy Strengelsrud i eit av fleire yndlingselement: Pasvikelva, nær grensa til Russland, med aure.

Foto: Niklas Strengelsrud

Gull i grøne skogar

Har du ikkje høyrt om Tommy Strengelsrud, som tok NM-gull no i juni, pluss sølv i lagkonkurransen – aleine? Då er du ikkje sportsfiskar.

MaritaLiabø

Ikkje noko liv er smertefritt

Håkon Dag Sørland hevdar i eit innlegg om kvalfangst i Dag og Tid 30. juni – rett nok indirekte – at eg ikkje bør vere verken jeger eller slaktar, sidan eg ikkje straks kan fastslå om eit dyr er dødt.

SiriHelle

Lukkast ikkje

Siri Helle i Dag og Tid vil gjerne at kvalfangsten skal vere både berekraftig, bra for miljøet og human. I spalta «Frå matfatet» 23. juni 2023 gjer ho eit forsøk på å komme fram til ein slik konklusjon, men eg kan ikkje sjå at det lukkast særleg godt. Difor nokre kommentarar til ein del av synspunkta som kjem fram i spalta

Ordskifte

Ein skal ikkje ta vare på alle tradisjonar

Maria Pettersvik Arvnes har i Dag og Tid den 9. juni 2023 eit lesarinnlegg der ho kritiserer Arve Nilsen som i ein artikkel 26. mai 2023 kjem med ei rekke gode argument for å få slutt på norsk kvalfangst. Arvnes er rådgjevar i Norges Fiskarlag.

Ordskifte
Vågekvalfangst sommaren 1993.

Vågekvalfangst sommaren 1993.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

Ei tradisjonsrik næring

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Ordskifte
Å skyte nokre få vågekval og gje offentleg støtte til å sende ut båtar og halde opne mottak for selkjøt har liten verdi for næringsliv og busetjing og absolutt ingen verdi som ressursforvaltning, skriv Arve Nilsen.

Å skyte nokre få vågekval og gje offentleg støtte til å sende ut båtar og halde opne mottak for selkjøt har liten verdi for næringsliv og busetjing og absolutt ingen verdi som ressursforvaltning, skriv Arve Nilsen.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

Ein fangstnasjon i forfall

Laurdag 1. april gjekk startskotet for årets sel- og kvalfangst. Medan statsministeren og finansministeren streva med å skaffe støttespelarar til den nye lakseskatten, tok fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ansvaret for å auke kvoten på vågekval med 83 dyr til ein totalkvote på 1000 dyr.

ArveNilsen
Celilofalla i Columbiaelva var som skapte for laksefiske med dei tradisjonelle metodane til stammefolka i området. Dei store fangstane gjorde også Celilo til eit handelssenter der det blei omsett varar frå store delar av Nord-Amerika. Lagnaden til fossen og fisket der kjem vi tilbake til.

Celilofalla i Columbiaelva var som skapte for laksefiske med dei tradisjonelle metodane til stammefolka i området. Dei store fangstane gjorde også Celilo til eit handelssenter der det blei omsett varar frå store delar av Nord-Amerika. Lagnaden til fossen og fisket der kjem vi tilbake til.

Arkivfoto: Sean Linehan, NOS, NGS.

Omvegen til Columbiaelva

Fjerne slektningar av den norske atlanterhavslaksen har tatt seg til rette i elvene våre og gitt oss napp ingen har bede om.

DAG OGTID
Torskefilet på is.

Torskefilet på is.

Foto: Audun Braastad / NTB

Kva er fersk fisk?

– Eg vil seie at fersk fisk er i ein tilstand som gjer han etande og velsmakande, seier Dagfinn Nordbø, som skriv om mat og reiser i Dag og Tid.

Jesper HommefossJohnsen
1 2 »