JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 »
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.

Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Rekrutteringsvanskane i Forsvaret

Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.

EvaAalberg Undheim
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Foto: NTB

Utdanning er ei kalka grav

Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.

JonHustad
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ein hær av uføretrygda

Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.

JonHustad
Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.

Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Forsvaret verkar ikkje

Forsvarskommisjonen påpeikar berre misforholdet mellom situasjonsskildringa vi opererer med, og den faktiske innsatsen og ressursbruken på Forsvaret, seier forskar Magnus Håkenstad.

EvaAalberg Undheim

Meir til Forsvaret

Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har utgiftene til våpen og militærutstyr auka drastisk i Europa. Vi er vitne til ei enorm opprusting og militarisering som kjem til å halda fram i årevis. Ukraina-krigen er eit historisk tidsskilje i internasjonal politikk som har konsekvensar langt utover den konkrete krigen i Ukraina.

SveinGjerdåker

Bodskapen som ingen vil høyra

Knut Storberget fortalde denne veka det norske folket at dei gode tidene er forbi. Skal Forsvaret bli styrkt slik han vil, må alt anna skjerast inn til beinet.

HalvorTjønn
Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Helge Ingstad rettssaken – en uverdig forestilling

I disse dager pågår rettsaken mot offiseren som var vaktsjef på bro da KNM «Helge Ingstad» kolliderte og sank i Hjeltefjorden i 2018. Statsadvokaten har vurdert hele sakskomplekset og tatt ut tiltale mot vaktsjefen. Han mener dermed at vaktsjefen alene skal bære ansvaret for ulykken.

Ordskifte
ULUKKE: «Helge Ingstad» sokk etter kollisjonen 8. november 2018.

ULUKKE: «Helge Ingstad» sokk etter kollisjonen 8. november 2018.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Brestane i ryggrada

Fregattane skulle jakte ubåtar og syne Noregs makt på havet.
Etter snart 20 år har dei enno ikkje fylt rolla dei var tiltenkte.

Per AndersTodal
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.

Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.

Foto: AP / NTB

Dansk strid om EU-forsvar

Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?

Christiane Jordheim Larsen
I 2019 vart nokre av dei nyinnkjøpte F-35-flya viste fram på Rygge flyplass. Det norske Oljefondet har ikkje lov til å investera i selskapet Lockheed Martin som produserer desse flya.

I 2019 vart nokre av dei nyinnkjøpte F-35-flya viste fram på Rygge flyplass. Det norske Oljefondet har ikkje lov til å investera i selskapet Lockheed Martin som produserer desse flya.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Våpen, etikk, moral og pengar

Oljefondet kan framleis ikkje investera i våpenprodusentar som er livsviktige for det norske forsvaret.

JonHustad
1 2 »
1 2 »
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.

Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Rekrutteringsvanskane i Forsvaret

Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.

EvaAalberg Undheim
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Foto: NTB

Utdanning er ei kalka grav

Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.

JonHustad
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ein hær av uføretrygda

Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.

JonHustad
Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.

Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Forsvaret verkar ikkje

Forsvarskommisjonen påpeikar berre misforholdet mellom situasjonsskildringa vi opererer med, og den faktiske innsatsen og ressursbruken på Forsvaret, seier forskar Magnus Håkenstad.

EvaAalberg Undheim

Meir til Forsvaret

Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har utgiftene til våpen og militærutstyr auka drastisk i Europa. Vi er vitne til ei enorm opprusting og militarisering som kjem til å halda fram i årevis. Ukraina-krigen er eit historisk tidsskilje i internasjonal politikk som har konsekvensar langt utover den konkrete krigen i Ukraina.

SveinGjerdåker

Bodskapen som ingen vil høyra

Knut Storberget fortalde denne veka det norske folket at dei gode tidene er forbi. Skal Forsvaret bli styrkt slik han vil, må alt anna skjerast inn til beinet.

HalvorTjønn
Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Helge Ingstad rettssaken – en uverdig forestilling

I disse dager pågår rettsaken mot offiseren som var vaktsjef på bro da KNM «Helge Ingstad» kolliderte og sank i Hjeltefjorden i 2018. Statsadvokaten har vurdert hele sakskomplekset og tatt ut tiltale mot vaktsjefen. Han mener dermed at vaktsjefen alene skal bære ansvaret for ulykken.

Ordskifte
ULUKKE: «Helge Ingstad» sokk etter kollisjonen 8. november 2018.

ULUKKE: «Helge Ingstad» sokk etter kollisjonen 8. november 2018.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Brestane i ryggrada

Fregattane skulle jakte ubåtar og syne Noregs makt på havet.
Etter snart 20 år har dei enno ikkje fylt rolla dei var tiltenkte.

Per AndersTodal
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.

Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.

Foto: AP / NTB

Dansk strid om EU-forsvar

Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?

Christiane Jordheim Larsen
I 2019 vart nokre av dei nyinnkjøpte F-35-flya viste fram på Rygge flyplass. Det norske Oljefondet har ikkje lov til å investera i selskapet Lockheed Martin som produserer desse flya.

I 2019 vart nokre av dei nyinnkjøpte F-35-flya viste fram på Rygge flyplass. Det norske Oljefondet har ikkje lov til å investera i selskapet Lockheed Martin som produserer desse flya.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Våpen, etikk, moral og pengar

Oljefondet kan framleis ikkje investera i våpenprodusentar som er livsviktige for det norske forsvaret.

JonHustad
1 2 »