I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.
Foto: Julie Killingberg
Den håplause psykiatrien
Ekspertar seier at tru på betring har sterk positiv innverknad på behandling av psykiske lidingar. Likevel ser me at helsepersonell kvir seg for å gje pasientane håp om å verte friske.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Etterspurnaden etter helse- og omsorgstenester vil auke kraftig.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Jo, vi må begrense bruken av årsverk
Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse sør-øst, kritiserer Helsepersonellkommisjonens vurderinger i Dag og Tid fredag 3. mars. Det er stor interesse for det vi har levert – det er bra. Vi har ikke som mål å svare alle, debatten må gå i samfunnet fremover. Men vi ønsker å oppklare noen misforståelser.
Det vert aldri semje om kvifor amerikanarane vert feitare og feitare, men auka kaloriinntak og redusert fysisk aktivitet kan ikkje vera heile forklaringa.
Foto: Mark Lennihan / AP / NTB
Sjukehuset USA
Verda er på veg inn i ein kald krig, denne gongen er det ikkje USA mot Sovjetunionen, men USA mot Kina. Den førre kalde krigen vart vunnen med økonomiske musklar. Amerikanarane var langt meir nyskapande og produktive enn russarane. Dessutan hadde dei langt betre helse og mykje mindre rusmisbruk enn sovjetrussarane. Denne gongen er ikkje biletet like roseraudt. USA slit, og pilene peikar i feil retning.
Holmøy og helsepersonellkommisjonen
I eit intervju med Dag og Tid går SSB forskar Erling Holmøy hardt ut imot deler av helsepersonellkommisjonens NOU. Holmøy seier me kan halde fram med å tilsette stadig fleire i helsetenestene. Problemet er at hans kollegaer i SSB har grundig dokumentert at me ikkje veit heilt kor alle nye tilsette skal kome frå.
Talet på eldre kjem til å auke.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Privatisering av helsetjenestene
Helsepersonellkommisjonens leder Gunnar Bovim varsler dystre tider for morgendagens helsetjeneste. I Dag og Tid 24. februar beskriver Bovim utfordringene som uoverstigelige, gitt dagens organisering av arbeidet. Da vil tallet på ansatte i helse «øke formidabelt». Bovims løsning er flere oppgaver per ansatt i sektoren. Ansattes innflytelse skal reduseres. Kommisjonens flertall foreslår å stryke bestemmelsen om at gjennomsnittsberegning av arbeidstid må avtales.
Vi treng drøvtyggjarar for å få omsett grasareal til mat vi er i stand til å nytte oss av, seier Nibio-forskar Audun Korsæth. Biletet viser sau som beitar på Skeikampen i Gausdal.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ernæringsråd med bismak
Nye ernæringsråd skal inkludere vurderingar av berekraft. Men vurderingane er lite vitskaplege og vektlegg berre dei negative sidene ved matproduksjonen, ikkje dei positive, meiner Nibio-forskarar.
Det gjer noko med oss som helsepersonell når det primære ikkje lenger er å lækje, lindre og trøyste, meiner Wenche Frogn Sellæg.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Et skremmeskudd for rekrutteringen?
Helsepersonellkommisjonen skulle foreslå treffsikre tiltak for å øke tilgangen av kvalifisert personell til fremtidens oppgaver. De legger som premiss for forslag de fremmer at det må bli færre ansatte per pasient. Dette er en tilnærming til den offentlige helse- og omsorgstjeneste jeg har vanskelig for å ta innover meg, både som tidligere helse- og sosialminister, helsearbeider gjennom et livslangt virke og nå som en del av den eldrebølgen på 80 pluss som vil skylle innover landet.
Viktig om antibiotikautfordringer
Dag og Tid løfter et viktig tema når de den 17. februar skriver om utfordringer knyttet til antibiotika.
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.
Foto: Julie Killingberg
Den håplause psykiatrien
Ekspertar seier at tru på betring har sterk positiv innverknad på behandling av psykiske lidingar. Likevel ser me at helsepersonell kvir seg for å gje pasientane håp om å verte friske.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Etterspurnaden etter helse- og omsorgstenester vil auke kraftig.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Jo, vi må begrense bruken av årsverk
Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse sør-øst, kritiserer Helsepersonellkommisjonens vurderinger i Dag og Tid fredag 3. mars. Det er stor interesse for det vi har levert – det er bra. Vi har ikke som mål å svare alle, debatten må gå i samfunnet fremover. Men vi ønsker å oppklare noen misforståelser.
Det vert aldri semje om kvifor amerikanarane vert feitare og feitare, men auka kaloriinntak og redusert fysisk aktivitet kan ikkje vera heile forklaringa.
Foto: Mark Lennihan / AP / NTB
Sjukehuset USA
Verda er på veg inn i ein kald krig, denne gongen er det ikkje USA mot Sovjetunionen, men USA mot Kina. Den førre kalde krigen vart vunnen med økonomiske musklar. Amerikanarane var langt meir nyskapande og produktive enn russarane. Dessutan hadde dei langt betre helse og mykje mindre rusmisbruk enn sovjetrussarane. Denne gongen er ikkje biletet like roseraudt. USA slit, og pilene peikar i feil retning.
Holmøy og helsepersonellkommisjonen
I eit intervju med Dag og Tid går SSB forskar Erling Holmøy hardt ut imot deler av helsepersonellkommisjonens NOU. Holmøy seier me kan halde fram med å tilsette stadig fleire i helsetenestene. Problemet er at hans kollegaer i SSB har grundig dokumentert at me ikkje veit heilt kor alle nye tilsette skal kome frå.
Talet på eldre kjem til å auke.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Privatisering av helsetjenestene
Helsepersonellkommisjonens leder Gunnar Bovim varsler dystre tider for morgendagens helsetjeneste. I Dag og Tid 24. februar beskriver Bovim utfordringene som uoverstigelige, gitt dagens organisering av arbeidet. Da vil tallet på ansatte i helse «øke formidabelt». Bovims løsning er flere oppgaver per ansatt i sektoren. Ansattes innflytelse skal reduseres. Kommisjonens flertall foreslår å stryke bestemmelsen om at gjennomsnittsberegning av arbeidstid må avtales.
Vi treng drøvtyggjarar for å få omsett grasareal til mat vi er i stand til å nytte oss av, seier Nibio-forskar Audun Korsæth. Biletet viser sau som beitar på Skeikampen i Gausdal.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ernæringsråd med bismak
Nye ernæringsråd skal inkludere vurderingar av berekraft. Men vurderingane er lite vitskaplege og vektlegg berre dei negative sidene ved matproduksjonen, ikkje dei positive, meiner Nibio-forskarar.
Det gjer noko med oss som helsepersonell når det primære ikkje lenger er å lækje, lindre og trøyste, meiner Wenche Frogn Sellæg.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Et skremmeskudd for rekrutteringen?
Helsepersonellkommisjonen skulle foreslå treffsikre tiltak for å øke tilgangen av kvalifisert personell til fremtidens oppgaver. De legger som premiss for forslag de fremmer at det må bli færre ansatte per pasient. Dette er en tilnærming til den offentlige helse- og omsorgstjeneste jeg har vanskelig for å ta innover meg, både som tidligere helse- og sosialminister, helsearbeider gjennom et livslangt virke og nå som en del av den eldrebølgen på 80 pluss som vil skylle innover landet.
Viktig om antibiotikautfordringer
Dag og Tid løfter et viktig tema når de den 17. februar skriver om utfordringer knyttet til antibiotika.
