Olderdalen i Kåfjord i Nord-Troms i november 1944: To tyske landgangsprammar tek om bord lastebilar og hengarar på ferjeleiet for transport til Lyngseidet. Nærast ein Opel Blitz. I bakgrunnen Lyngsalpane.
Foto: Rune Rautios samling
Gjer krigshistoria meir fullstendig
Å sjå nærare på krigshistoria til éin landsdel gjer det mogleg å gå i djupet av forhold som har meir enn regional betydning.
Dei tre bileta fotografen Georg W. Fossum tok ved kaia der «Donau» låg denne novemberdagen i 1942.
Augevitne og ei kameralinse, 26.11.1942
Laurdag 26. november er det 80 år sidan 529 norske jødar vart stuva inn i lasteskipet «Donau». Endestasjonen var utryddingsleiren i Auschwitz i det tyskokkuperte Polen.
Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.
Foto: Anders Beer Wilse
Då radioen var ny
Den 1. november 1922 hadde Norges Handels- og Sjøfartstidende, som avisa då heitte, ein artikkel om eit nytt fenomen: «Den traadløse telefon». Dagens Næringsliv, som avisa heiter i dag, fortel dette eit hundreår seinare, 1. november i år.
Ukrainske flagg med namn på falne i krigen framfor fridomsmonumentet i Kyiv søndag 11. september i år.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Å stele historia
Fortida, historia, er forsvarslaus mot samtida. Samtida tolkar fortida som ho vil, og hentar det ut av historia som ho kan ha nytte av i dagens politiske strid. Difor er det all grunn til å vere skeptisk til historieforteljarar. Ein bør alltid prøve å finne ut kva ærend forteljaren er ute i, kva interesser han tener med det han fortel.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Tyske styrkar som rykte inn i Sudetlandet 9. oktober 1930, vart møtte med nazihelsingar og hakekrossar.
Foto: Bundesarchiv / Wikipedia
Ugreie minoritetar
Russland har invadert Ukraina, ein sjølvstendig grannestat. Som mange andre land har Ukraina ein samansett folkesetnad. I Aust-Ukraina bur det mange som reknar seg som etniske russarar. Dei har røter langt tilbake i historia, og det har gjennom åra vore politisk spenning mellom dei og ukrainske styresmakter med sete i vest, i Kyiv.
I 1961 gifte prinsesse Ragnhild seg borgarleg med Erling Lorentzen.
Foto: NTB
Blått blod blir berre bleikare og bleikare
Dei som har blått blod i årene, ber med seg ein noblare arv enn folk flest. Tradisjonell språkbruk seier at dei kjem frå fint folk: adel, kongelege eller anna fornem slekt.
Greske Pytagoras (570–500 f.Kr.) var matematikar, filosof og astronom.
Tala
Her om dagen reiste eg med T-banen i Oslo. Der sat ei lita jente, fire–fem år gammal. Ho hadde akkurat lært å telje. Med høg og entusiastisk røyst talde ho fingrane sine på venstre handa, medan ho peika på dei med den høgre. Ein, to, tre, fire, fem – ein, to, tre, fire, fem.
1960-åra var ein gullalder for norsk sjøfart og gav mange unge menn høve til å dra ut i verda.
Foto: Leif Aagaard / Bergens Sjøfartsmuseum
Ut i den skeive verda
Å dra til sjøs for å tene pengar og sjå verda baud på sjansar og utfordringar for mange unge i 1950- og 60-åra. Ikkje minst om du var skeiv.
Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.
Foto: Nasjonalarkivet / AP / NTB
Livsfarleg vitskap
Eksperimentet er eit ungt innslag i vitskapshistoria. I dag er det vanleg å rekne Galileo Galilei som den første store eksperimentatoren. Sidan gjekk det slag i slag.
Olderdalen i Kåfjord i Nord-Troms i november 1944: To tyske landgangsprammar tek om bord lastebilar og hengarar på ferjeleiet for transport til Lyngseidet. Nærast ein Opel Blitz. I bakgrunnen Lyngsalpane.
Foto: Rune Rautios samling
Gjer krigshistoria meir fullstendig
Å sjå nærare på krigshistoria til éin landsdel gjer det mogleg å gå i djupet av forhold som har meir enn regional betydning.
Dei tre bileta fotografen Georg W. Fossum tok ved kaia der «Donau» låg denne novemberdagen i 1942.
Augevitne og ei kameralinse, 26.11.1942
Laurdag 26. november er det 80 år sidan 529 norske jødar vart stuva inn i lasteskipet «Donau». Endestasjonen var utryddingsleiren i Auschwitz i det tyskokkuperte Polen.
Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.
Foto: Anders Beer Wilse
Då radioen var ny
Den 1. november 1922 hadde Norges Handels- og Sjøfartstidende, som avisa då heitte, ein artikkel om eit nytt fenomen: «Den traadløse telefon». Dagens Næringsliv, som avisa heiter i dag, fortel dette eit hundreår seinare, 1. november i år.
Ukrainske flagg med namn på falne i krigen framfor fridomsmonumentet i Kyiv søndag 11. september i år.
Foto: Jon Gambrell / AP / NTB
Å stele historia
Fortida, historia, er forsvarslaus mot samtida. Samtida tolkar fortida som ho vil, og hentar det ut av historia som ho kan ha nytte av i dagens politiske strid. Difor er det all grunn til å vere skeptisk til historieforteljarar. Ein bør alltid prøve å finne ut kva ærend forteljaren er ute i, kva interesser han tener med det han fortel.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Tyske styrkar som rykte inn i Sudetlandet 9. oktober 1930, vart møtte med nazihelsingar og hakekrossar.
Foto: Bundesarchiv / Wikipedia
Ugreie minoritetar
Russland har invadert Ukraina, ein sjølvstendig grannestat. Som mange andre land har Ukraina ein samansett folkesetnad. I Aust-Ukraina bur det mange som reknar seg som etniske russarar. Dei har røter langt tilbake i historia, og det har gjennom åra vore politisk spenning mellom dei og ukrainske styresmakter med sete i vest, i Kyiv.
I 1961 gifte prinsesse Ragnhild seg borgarleg med Erling Lorentzen.
Foto: NTB
Blått blod blir berre bleikare og bleikare
Dei som har blått blod i årene, ber med seg ein noblare arv enn folk flest. Tradisjonell språkbruk seier at dei kjem frå fint folk: adel, kongelege eller anna fornem slekt.
Greske Pytagoras (570–500 f.Kr.) var matematikar, filosof og astronom.
Tala
Her om dagen reiste eg med T-banen i Oslo. Der sat ei lita jente, fire–fem år gammal. Ho hadde akkurat lært å telje. Med høg og entusiastisk røyst talde ho fingrane sine på venstre handa, medan ho peika på dei med den høgre. Ein, to, tre, fire, fem – ein, to, tre, fire, fem.
1960-åra var ein gullalder for norsk sjøfart og gav mange unge menn høve til å dra ut i verda.
Foto: Leif Aagaard / Bergens Sjøfartsmuseum
Ut i den skeive verda
Å dra til sjøs for å tene pengar og sjå verda baud på sjansar og utfordringar for mange unge i 1950- og 60-åra. Ikkje minst om du var skeiv.
Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.
Foto: Nasjonalarkivet / AP / NTB
Livsfarleg vitskap
Eksperimentet er eit ungt innslag i vitskapshistoria. I dag er det vanleg å rekne Galileo Galilei som den første store eksperimentatoren. Sidan gjekk det slag i slag.