Ein fiskebåt seglar forbi eit kinesisk krigsskip under militærøvinga utanfor Taiwan 11. april.
FOTO: Reuters / Thomas Peter
Kinesisk status quo
Kina har hatt militærøving utanfor Taiwan. Øya har sidan 1949 fungert som eit eige land med sjølvstyre, men Kina ser på Taiwan som ein del av sitt territorium. USA seier at dei skal forsvare Taiwan dersom Kina går til angrep. Hans Jørgen Gåsemyr er seniorforskar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi).
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kinas demografiske krise
I 1960–70 åra var mange opptekne av overbefolkninga i verda, der ikkje minst Kina var i sentrum. Men nå har alt endra seg der. Ifylgje styresmaktene var fødselstalet i Kina 9,56 millionar siste året, medan dødstalet var 10,41 millionar. Det var første gongen dødstalet hadde vorte høgare enn fødselstalet sidan «det store spranget framover» i 1960-åra, der Mao Zedongs økonomiske eksperiment førte til hungersnaud som tok livet av 36 millionar.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Den førre generalsekretæren, Hu Jintao, blir ført ut av forsamlinga 22. oktober. Hu følte seg ikkje vel, ifølge eit av Kinas statlege nyhendebyrå.
NTB_Kcb_geisstU – med tekst – smalt – v2[35] Foto: Tingshu Wang / Reuters / NTB Bilettekst frå Magnus
Ein raud keisar
Den 20. nasjonalkongressen har vore vitne til ei meir drastisk maktsentralisering enn mange venta. Xi Jinping og hans utvalde sit no med all makt.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Ein besøkande går framfor ei samling bilete av Xi Jinping med slagordet «Eg har ikkje eit sjølv og lever for folket» i kommunistpartiets museum i Beijing fredag 12. november 2021.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
All makt til folkets mann
Om to dagar vil verda rette auga mot Kina. Ein historisk partikongress vil avsløre den komande leiarskapen i Kina og med det i kva retning eittpartistaten går.
Speaker Nancy Pelosi i parlamentet i Taipei i Taiwan 3. august 2022.
Foto: Ann Wang / Reuters / NTB
Ei risikabel reise
Det omstridde Taiwan-besøket til Nancy Pelosi er i tråd med karrieren og personlegdomen hennar, meiner USA-kjennar Sofie Høgestøl.
Studentar i Taipei: Astrid Chang og Tiffany Hsu demonstrerer for fred i Ukraina. Alle foto: Truls Rostrup
Krigen i Ukraina kan vera framtida til Taiwan
På Taiwan er folk uroa over den russiske invasjonen av Ukraina. Trass i stor geografisk avstand kjennest konflikten nær.
Herbert Diess (nummer tre frå høgre), toppsjef i Volkswagen, var til stades da modellen I.D. Vizzion vart synt fram på ei stor bilmesse i Beijing 25. april 2018. Kina er ein svært viktig marknad for Volkswagen.
Foto: Andy Wong / AP / NTB
Folkevognene som rullar for Kina
Volkswagen har lenge ignorert menneskerettsbrota i Xinjiang. Men det er ikkje lenger så lett å stikke hovudet i sanden.
Ein fiskebåt seglar forbi eit kinesisk krigsskip under militærøvinga utanfor Taiwan 11. april.
FOTO: Reuters / Thomas Peter
Kinesisk status quo
Kina har hatt militærøving utanfor Taiwan. Øya har sidan 1949 fungert som eit eige land med sjølvstyre, men Kina ser på Taiwan som ein del av sitt territorium. USA seier at dei skal forsvare Taiwan dersom Kina går til angrep. Hans Jørgen Gåsemyr er seniorforskar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi).
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kinas demografiske krise
I 1960–70 åra var mange opptekne av overbefolkninga i verda, der ikkje minst Kina var i sentrum. Men nå har alt endra seg der. Ifylgje styresmaktene var fødselstalet i Kina 9,56 millionar siste året, medan dødstalet var 10,41 millionar. Det var første gongen dødstalet hadde vorte høgare enn fødselstalet sidan «det store spranget framover» i 1960-åra, der Mao Zedongs økonomiske eksperiment førte til hungersnaud som tok livet av 36 millionar.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Den førre generalsekretæren, Hu Jintao, blir ført ut av forsamlinga 22. oktober. Hu følte seg ikkje vel, ifølge eit av Kinas statlege nyhendebyrå.
NTB_Kcb_geisstU – med tekst – smalt – v2[35] Foto: Tingshu Wang / Reuters / NTB Bilettekst frå Magnus
Ein raud keisar
Den 20. nasjonalkongressen har vore vitne til ei meir drastisk maktsentralisering enn mange venta. Xi Jinping og hans utvalde sit no med all makt.
Ronald Reagan var ikkje ein populær president i Europa, men her seglar hangarskipet kalla opp etter han, for fyrste gong i 2006. «Ronald Reagan» går på atomkraft og kan stort sett støtt vera til havs. USA har ti slike skip, mykje meir enn resten av verda til saman. Skipa er alltid omgjevne av destroyarar, ubåtar og kryssarar.
Foto: Todd Cichonowicz / Wikipedi
Den nye kalde krigen
I det nye strategiske tryggingsdokumentet slår Joe Biden fast at Kina er USAs fremste fiende, men han lover òg at USA ikkje lenger skal prøva å velta regime. Han meiner altså det same som Donald Trump meinte.
Ein besøkande går framfor ei samling bilete av Xi Jinping med slagordet «Eg har ikkje eit sjølv og lever for folket» i kommunistpartiets museum i Beijing fredag 12. november 2021.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
All makt til folkets mann
Om to dagar vil verda rette auga mot Kina. Ein historisk partikongress vil avsløre den komande leiarskapen i Kina og med det i kva retning eittpartistaten går.
Speaker Nancy Pelosi i parlamentet i Taipei i Taiwan 3. august 2022.
Foto: Ann Wang / Reuters / NTB
Ei risikabel reise
Det omstridde Taiwan-besøket til Nancy Pelosi er i tråd med karrieren og personlegdomen hennar, meiner USA-kjennar Sofie Høgestøl.
Studentar i Taipei: Astrid Chang og Tiffany Hsu demonstrerer for fred i Ukraina. Alle foto: Truls Rostrup
Krigen i Ukraina kan vera framtida til Taiwan
På Taiwan er folk uroa over den russiske invasjonen av Ukraina. Trass i stor geografisk avstand kjennest konflikten nær.
Herbert Diess (nummer tre frå høgre), toppsjef i Volkswagen, var til stades da modellen I.D. Vizzion vart synt fram på ei stor bilmesse i Beijing 25. april 2018. Kina er ein svært viktig marknad for Volkswagen.
Foto: Andy Wong / AP / NTB