JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 »
«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.

«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Vekstens forbannelse

Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?

Ordskifte
Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.

Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Betre flaumsikring

Med dei klimaendringane me har hatt dei siste åra, vert me stadig meir og meir råka av ekstremvêr. Kva kan me gjere?

Ordskifte

Noreg lèt oljeressursar ligge

Astrid Sverresdotter Dypvik stiller i eit innlegg i Dag og Tid 25. august spørsmålet om kva land som skal late oljeressursar ligge i bakken for at verda skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til to grader. Ho trur ikkje Russland og Saudi-Arabia kjem til å gjere dette, og vil difor at Noreg skal gjere det.

Ordskifte

Kven skal la oljeressursane ligge?

Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.

Astrid SverresdotterDypvik

Skogbrann

I kommentaren «I ekstreme tider» førre veke stod det ved ein feil at ein fjerdedel av Canadas skogareal har brunne ned. Det rette talet er 4 prosent.

Redaksjonen

Vi treng framleis olje og gass

Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.

Ordskifte
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.

Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.

Foto: Channi Anand / AP / NTB

Når sveitten ikkje hjelper

Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.

Per AndersTodal

Ein song om is og eld

«Some say the world will end in fire / some say in ice», skreiv diktaren med det høvelege namnet Robert Frost. Båe sider i den debatten har ei poeng, sidan både varme og kulde kan vere dødeleg for menneske. Men skal ein rangere dei to som mordarar, syner statistikken at kalde periodar tek langt fleire liv enn varme periodar gjer. Og slik kjem det etter alt å døme til å vere lenge enno, trass i den globale oppvarminga.

Per AndersTodal

Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller

I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.

Ordskifte
Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.

Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Havbruk må gjøres bærekraftig for klima og natur

I Nordfjord på Vestlandet er det sterk motstand mot oppdrett på grunn av skadene på fjorden og vassdragene.

Ordskifte
1 2 3 4 »
1 2 3 4 »
«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.

«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Vekstens forbannelse

Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?

Ordskifte
Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.

Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Betre flaumsikring

Med dei klimaendringane me har hatt dei siste åra, vert me stadig meir og meir råka av ekstremvêr. Kva kan me gjere?

Ordskifte

Noreg lèt oljeressursar ligge

Astrid Sverresdotter Dypvik stiller i eit innlegg i Dag og Tid 25. august spørsmålet om kva land som skal late oljeressursar ligge i bakken for at verda skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til to grader. Ho trur ikkje Russland og Saudi-Arabia kjem til å gjere dette, og vil difor at Noreg skal gjere det.

Ordskifte

Kven skal la oljeressursane ligge?

Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.

Astrid SverresdotterDypvik

Skogbrann

I kommentaren «I ekstreme tider» førre veke stod det ved ein feil at ein fjerdedel av Canadas skogareal har brunne ned. Det rette talet er 4 prosent.

Redaksjonen

Vi treng framleis olje og gass

Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.

Ordskifte
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.

Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.

Foto: Channi Anand / AP / NTB

Når sveitten ikkje hjelper

Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.

Per AndersTodal

Ein song om is og eld

«Some say the world will end in fire / some say in ice», skreiv diktaren med det høvelege namnet Robert Frost. Båe sider i den debatten har ei poeng, sidan både varme og kulde kan vere dødeleg for menneske. Men skal ein rangere dei to som mordarar, syner statistikken at kalde periodar tek langt fleire liv enn varme periodar gjer. Og slik kjem det etter alt å døme til å vere lenge enno, trass i den globale oppvarminga.

Per AndersTodal

Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller

I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.

Ordskifte
Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.

Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Havbruk må gjøres bærekraftig for klima og natur

I Nordfjord på Vestlandet er det sterk motstand mot oppdrett på grunn av skadene på fjorden og vassdragene.

Ordskifte
1 2 3 4 »