«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Vekstens forbannelse
Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?
Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Betre flaumsikring
Med dei klimaendringane me har hatt dei siste åra, vert me stadig meir og meir råka av ekstremvêr. Kva kan me gjere?
Noreg lèt oljeressursar ligge
Astrid Sverresdotter Dypvik stiller i eit innlegg i Dag og Tid 25. august spørsmålet om kva land som skal late oljeressursar ligge i bakken for at verda skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til to grader. Ho trur ikkje Russland og Saudi-Arabia kjem til å gjere dette, og vil difor at Noreg skal gjere det.
Kven skal la oljeressursane ligge?
Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.
Skogbrann
I kommentaren «I ekstreme tider» førre veke stod det ved ein feil at ein fjerdedel av Canadas skogareal har brunne ned. Det rette talet er 4 prosent.
Vi treng framleis olje og gass
Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.
Foto: Channi Anand / AP / NTB
Når sveitten ikkje hjelper
Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.
Ein song om is og eld
«Some say the world will end in fire / some say in ice», skreiv diktaren med det høvelege namnet Robert Frost. Båe sider i den debatten har ei poeng, sidan både varme og kulde kan vere dødeleg for menneske. Men skal ein rangere dei to som mordarar, syner statistikken at kalde periodar tek langt fleire liv enn varme periodar gjer. Og slik kjem det etter alt å døme til å vere lenge enno, trass i den globale oppvarminga.
Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller
I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.
Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Havbruk må gjøres bærekraftig for klima og natur
I Nordfjord på Vestlandet er det sterk motstand mot oppdrett på grunn av skadene på fjorden og vassdragene.
«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Vekstens forbannelse
Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?
Campingplassar i Aurdal er overfløymde etter ekstremvêret Hans.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Betre flaumsikring
Med dei klimaendringane me har hatt dei siste åra, vert me stadig meir og meir råka av ekstremvêr. Kva kan me gjere?
Noreg lèt oljeressursar ligge
Astrid Sverresdotter Dypvik stiller i eit innlegg i Dag og Tid 25. august spørsmålet om kva land som skal late oljeressursar ligge i bakken for at verda skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til to grader. Ho trur ikkje Russland og Saudi-Arabia kjem til å gjere dette, og vil difor at Noreg skal gjere det.
Kven skal la oljeressursane ligge?
Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.
Skogbrann
I kommentaren «I ekstreme tider» førre veke stod det ved ein feil at ein fjerdedel av Canadas skogareal har brunne ned. Det rette talet er 4 prosent.
Vi treng framleis olje og gass
Astrid Sverresdotter Dypvik skreiv om naturkatastrofar og klimaendringar i Dag og Tid sist veke. Spalta hennar blir diverre prega av en einsidigskap som er vanleg i dette sakskomplekset.
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.
Foto: Channi Anand / AP / NTB
Når sveitten ikkje hjelper
Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.
Ein song om is og eld
«Some say the world will end in fire / some say in ice», skreiv diktaren med det høvelege namnet Robert Frost. Båe sider i den debatten har ei poeng, sidan både varme og kulde kan vere dødeleg for menneske. Men skal ein rangere dei to som mordarar, syner statistikken at kalde periodar tek langt fleire liv enn varme periodar gjer. Og slik kjem det etter alt å døme til å vere lenge enno, trass i den globale oppvarminga.
Svar til Ola Blokkum om IPCC og vindmøller
I Dag og Tid den 26. mai kritiserer Ola Blokkum kronikken min om IPCC og norsk klimadebatt frå 12. mai. I kronikken viser eg til den siste rapporten frå IPCC, der det går fram at på kort sikt er det vindkraft og solenergi som raskast og billegast kan få ned klimautsleppa.
Anlegg for lakseoppdrett med spesialbåtar for fiskeoppdrett i Sjona på Helgelandskysten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Havbruk må gjøres bærekraftig for klima og natur
I Nordfjord på Vestlandet er det sterk motstand mot oppdrett på grunn av skadene på fjorden og vassdragene.