JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

Feil av Lund

Førre veke kom Kjetil Lund, sjefen for NVE, med kritikk av meg fordi eg hadde skrive at han i ein kronikk i Aftenposten ikkje tok med at det i stor grad var regnet hausten 2022 som berga oss frå ein dårleg forsyningssituasjon i 2023. Lund gav æra til magasineigarane, som held att produksjonen. Dette skreiv Lund sjølv om statistikken syner at nettoeksporten ut av Sør-Noreg til kontinentet og England var på 10,7 TWh i 2022.

JonHustad
I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.

I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.

Foto: Hans Morten Sundnes

Omkampen om Columbiaelva

Er det ein atomreaktor? Eg var jo ute etter laks! Er det hjelp i å fôre ei plaga elv med klekkerilaks? Kan ein gå tilbake til start og rive kraftverksdemningane som gjorde det vestkystamerikanske underet mogleg?

DAG OGTID
Straummaster i desemberlys.

Straummaster i desemberlys.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Feil om kraft frå Hustad

I Dag og Tid 27. januar hevdar Jon Hustad at eg ikkje gjev rett forklaring på den sterke auken i fyllingsgraden i kraftmagasina i det sørlige Noreg i fjor haust. Eg har i ein kronikk vist til at den viktigaste forklaringa var den låge produksjonen av regulerbar vasskraft. Hustad hevdar at det ikkje stemmer, og at vi vart redda av mykje regn. Vi hadde flaks som unngår rasjonering til våren, skriv Hustad.

Ordskifte
Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.

Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.

Foto: Ole Magnus Rapp / NTB

Den billegaste krafta vert dyrast

EU vil skapa eit meir rettferdig kraftsystem. Det er mogleg at vi nordmenn, som har den suverent mest verdifulle krafta, magasinkraft, endar opp med å betala dei høgste prisane i Europa.

JonHustad
Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.

Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.

Foto: Vidar Knai / NTB /

KrF og spørsmålet om livets rett

KrF står lenger og lenger unna både tidsånda og andre politiske parti i abortsaka. No snur tidlegare motstandarar av abortloven og bed partiet endre standpunkt.

EvaAalberg Undheim
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stor­mønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.

Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stor­mønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Øydelagd tillit

Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlands­kablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.

JonHustad
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.

Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.

Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB

Vintrane kjem

Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.

JonHustad
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.

Foto: Lise Åserud / NTB

Rekning med annan vert

Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.

JonHustad
Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.

Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.

Foto: Statnett

Kraftmarknaden er ikkje som andre marknader

For ti år sidan byrja vi å subsidiera fram ny kraft. Kvart einaste år etterpå har vi investert meir i kraftforsyninga enn i norsk industri. Kostnadene betaler norske forbrukarar.

JonHustad

Feil av Lund

Førre veke kom Kjetil Lund, sjefen for NVE, med kritikk av meg fordi eg hadde skrive at han i ein kronikk i Aftenposten ikkje tok med at det i stor grad var regnet hausten 2022 som berga oss frå ein dårleg forsyningssituasjon i 2023. Lund gav æra til magasineigarane, som held att produksjonen. Dette skreiv Lund sjølv om statistikken syner at nettoeksporten ut av Sør-Noreg til kontinentet og England var på 10,7 TWh i 2022.

JonHustad
I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.

I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.

Foto: Hans Morten Sundnes

Omkampen om Columbiaelva

Er det ein atomreaktor? Eg var jo ute etter laks! Er det hjelp i å fôre ei plaga elv med klekkerilaks? Kan ein gå tilbake til start og rive kraftverksdemningane som gjorde det vestkystamerikanske underet mogleg?

DAG OGTID
Straummaster i desemberlys.

Straummaster i desemberlys.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Feil om kraft frå Hustad

I Dag og Tid 27. januar hevdar Jon Hustad at eg ikkje gjev rett forklaring på den sterke auken i fyllingsgraden i kraftmagasina i det sørlige Noreg i fjor haust. Eg har i ein kronikk vist til at den viktigaste forklaringa var den låge produksjonen av regulerbar vasskraft. Hustad hevdar at det ikkje stemmer, og at vi vart redda av mykje regn. Vi hadde flaks som unngår rasjonering til våren, skriv Hustad.

Ordskifte
Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.

Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.

Foto: Ole Magnus Rapp / NTB

Den billegaste krafta vert dyrast

EU vil skapa eit meir rettferdig kraftsystem. Det er mogleg at vi nordmenn, som har den suverent mest verdifulle krafta, magasinkraft, endar opp med å betala dei høgste prisane i Europa.

JonHustad
Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.

Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.

Foto: Vidar Knai / NTB /

KrF og spørsmålet om livets rett

KrF står lenger og lenger unna både tidsånda og andre politiske parti i abortsaka. No snur tidlegare motstandarar av abortloven og bed partiet endre standpunkt.

EvaAalberg Undheim
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stor­mønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.

Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stor­mønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Øydelagd tillit

Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlands­kablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.

JonHustad
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.

Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.

Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB

Vintrane kjem

Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.

JonHustad
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.

Foto: Lise Åserud / NTB

Rekning med annan vert

Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.

JonHustad
Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.

Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.

Foto: Statnett

Kraftmarknaden er ikkje som andre marknader

For ti år sidan byrja vi å subsidiera fram ny kraft. Kvart einaste år etterpå har vi investert meir i kraftforsyninga enn i norsk industri. Kostnadene betaler norske forbrukarar.

JonHustad