Feil av Lund
Førre veke kom Kjetil Lund, sjefen for NVE, med kritikk av meg fordi eg hadde skrive at han i ein kronikk i Aftenposten ikkje tok med at det i stor grad var regnet hausten 2022 som berga oss frå ein dårleg forsyningssituasjon i 2023. Lund gav æra til magasineigarane, som held att produksjonen. Dette skreiv Lund sjølv om statistikken syner at nettoeksporten ut av Sør-Noreg til kontinentet og England var på 10,7 TWh i 2022.
I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.
Foto: Hans Morten Sundnes
Omkampen om Columbiaelva
Er det ein atomreaktor? Eg var jo ute etter laks! Er det hjelp i å fôre ei plaga elv med klekkerilaks? Kan ein gå tilbake til start og rive kraftverksdemningane som gjorde det vestkystamerikanske underet mogleg?
Straummaster i desemberlys.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Feil om kraft frå Hustad
I Dag og Tid 27. januar hevdar Jon Hustad at eg ikkje gjev rett forklaring på den sterke auken i fyllingsgraden i kraftmagasina i det sørlige Noreg i fjor haust. Eg har i ein kronikk vist til at den viktigaste forklaringa var den låge produksjonen av regulerbar vasskraft. Hustad hevdar at det ikkje stemmer, og at vi vart redda av mykje regn. Vi hadde flaks som unngår rasjonering til våren, skriv Hustad.
Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.
Foto: Ole Magnus Rapp / NTB
Den billegaste krafta vert dyrast
EU vil skapa eit meir rettferdig kraftsystem. Det er mogleg at vi nordmenn, som har den suverent mest verdifulle krafta, magasinkraft, endar opp med å betala dei høgste prisane i Europa.
Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.
Foto: Vidar Knai / NTB /
KrF og spørsmålet om livets rett
KrF står lenger og lenger unna både tidsånda og andre politiske parti i abortsaka. No snur tidlegare motstandarar av abortloven og bed partiet endre standpunkt.
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stormønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Øydelagd tillit
Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlandskablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.
Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB
Vintrane kjem
Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.
Foto: Statnett
Kraftmarknaden er ikkje som andre marknader
For ti år sidan byrja vi å subsidiera fram ny kraft. Kvart einaste år etterpå har vi investert meir i kraftforsyninga enn i norsk industri. Kostnadene betaler norske forbrukarar.
Feil av Lund
Førre veke kom Kjetil Lund, sjefen for NVE, med kritikk av meg fordi eg hadde skrive at han i ein kronikk i Aftenposten ikkje tok med at det i stor grad var regnet hausten 2022 som berga oss frå ein dårleg forsyningssituasjon i 2023. Lund gav æra til magasineigarane, som held att produksjonen. Dette skreiv Lund sjølv om statistikken syner at nettoeksporten ut av Sør-Noreg til kontinentet og England var på 10,7 TWh i 2022.
I denne spruten får chinook-smolten frå Leavenworth-klekkeriet ein brå start på livet ute i naturen. Mange blir bytte for kråke og oter med det same. Tre av tusen tar seg ut i havet og klarer å finne attende.
Foto: Hans Morten Sundnes
Omkampen om Columbiaelva
Er det ein atomreaktor? Eg var jo ute etter laks! Er det hjelp i å fôre ei plaga elv med klekkerilaks? Kan ein gå tilbake til start og rive kraftverksdemningane som gjorde det vestkystamerikanske underet mogleg?
Straummaster i desemberlys.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Feil om kraft frå Hustad
I Dag og Tid 27. januar hevdar Jon Hustad at eg ikkje gjev rett forklaring på den sterke auken i fyllingsgraden i kraftmagasina i det sørlige Noreg i fjor haust. Eg har i ein kronikk vist til at den viktigaste forklaringa var den låge produksjonen av regulerbar vasskraft. Hustad hevdar at det ikkje stemmer, og at vi vart redda av mykje regn. Vi hadde flaks som unngår rasjonering til våren, skriv Hustad.
Den 125 meter høge fyllingsdammen ved Svartisen kraftverk stod ferdig i 1998, med kapasitet til å lagra 3,5 milliarder kubikkmeter vatn.
Foto: Ole Magnus Rapp / NTB
Den billegaste krafta vert dyrast
EU vil skapa eit meir rettferdig kraftsystem. Det er mogleg at vi nordmenn, som har den suverent mest verdifulle krafta, magasinkraft, endar opp med å betala dei høgste prisane i Europa.
Abortloven, loven om sjølvestemt abort, vart vedteken av Stortinget i 1975. På plakaten til Folkeaksjonen mot selvbestemt abort står det: «610.000 sa nei», men det er 47 år sidan.
Foto: Vidar Knai / NTB /
KrF og spørsmålet om livets rett
KrF står lenger og lenger unna både tidsånda og andre politiske parti i abortsaka. No snur tidlegare motstandarar av abortloven og bed partiet endre standpunkt.
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stormønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Øydelagd tillit
Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlandskablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.
Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB
Vintrane kjem
Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Kabelen til Storbritannia heiter North Sea Link (NSL). Han er underlagd ein litt underleg marknadskonstruksjon, som Statnett har laga eit eige notat om.
Foto: Statnett
Kraftmarknaden er ikkje som andre marknader
For ti år sidan byrja vi å subsidiera fram ny kraft. Kvart einaste år etterpå har vi investert meir i kraftforsyninga enn i norsk industri. Kostnadene betaler norske forbrukarar.