Nora Dåsnes fekk Nordisk råds litteraturpris i haust.
Foto: Agnete Brun
Vil setje ord på det vanskelege
Nora Dåsnes har berre gitt ut tre «seriøse» bøker, grafiske romanar, men er alt for prisgrossist å rekne. I haust toppa det seg med Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur.
James Joyce i lag med Nora Barnacle, som han blei vigd til først i 1931, og barna deira, Lucia og Giorgio. Joyce har ingen gjenlevande etterkommarar.
Foto: AP / NTB
Hundre års undring
Ein av dei mest omtalte romanane i historia, Ulysses, fyller 100 år, noko som blir feira over heile verda. Det skulle han visst, James Joyce, då han døydde, for tidleg, utsliten, i eksil.
Forfattaren Johan Bojer levde frå 1872 til 1959.
Foto: Nynorsk kultursenter / Digitalt museum
«Lausunge» og stjerneforfattar
Eit av kulturjubilea i 2022 vedgår den mangslungne forfattaren Johan Bojer. Det er 150 år sidan han kom til verda, under tronge kår, sett bort gardimellom av ei stakkars ugift ungjente som hadde kome «i uløkka». Men livet stelte etter kvart betre med han. I førre veka heldt dotterdotter hans, Anne Joronn Sætre, eit foredrag om bestefar sin på Asker Museum. Det var òg i «kunstnardalen» i Asker Bojer fann sin lengstvarande heim.
Roy Jabobsen har skrive om tilværet til ei gruppe ungdommar på austkanten i Oslo under andre verdskrigen.
Foto: Ole Gunnar Onsøien
Eit forsvar for galningane
Roy Jacobsen var i gang med å samle stoff til eit femte bind i romanserien om folka på Barrøy. Men så trengde ei anna historie seg fram og gjorde krav på å bli skriven – romanen De uverdige.
Thomas Seltzer fryktar den politiske framtida i sitt andre heimland, USA.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Døde draumar i fedrelandet
Thomas Seltzer har skrive beksvart om USA – heimlandet han ein gong drøymde om å vende tilbake til.
Lina Liman deler historia om korleis det er å leve med autisme, før og etter diagnosen.
Christiane Jordheim Larsen
Nesten normal
«Forvandlinga tok knapt tjue minutt. På nitten minutt og trettini sekund, eit tilsynelatande ubetydeleg tidsrom, blei heile livet mitt grunnleggande forandra. Eg også. Ingenting hadde eigentleg hendt. Likevel blei alt annleis.»
Folk lyttar stadig meir til lydbøker, først og fremst gjennom strøymetenester.
Foto: Thomas Brun / NTB
Lyden av litteratur
Stadig fleire historier finn vegen til oss gjennom eit par hovudtelefonar. Kva gjer det med litteraturen, og kva gjer det med oss?
Gunnhild Øyehaug gjer ulike forsøk på å nærme seg det å skrive, det å sjå og det å tenkje i ei ny essaysamling.
Foto: Magne Sandnes
Essay om endringar
– Essayet er eit frirom der eg kan tillate meg sjølv å tenkje både langt og kort, seier Gunnhild Øyehaug.
Kim Hiorthøy er utdanna biletkunstnar og har lang fartstid som grafisk designar og illustratør, men arbeider også med musikk, koreografi og film.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Innertiar frå Hiorthøy
Kim Hiorthøy (f. 1973 i Trondheim) debuterte for tjue år sidan med den tynne tekstsamlinga Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, ein bunke korte, naivistiske og absurde innfall som han serverte på ein overraskande og finurleg måte. Boka fekk ein slags kultstatus, og ho blei trykt opp igjen for ikkje lenge sidan. No er Hiorthøy ute med ei bok der han går vidare frå der han var for tjue år sidan. Men han har ikkje stått stille i mellomtida; han har etablert seg som ein ettertrakta illustratør og musikar i samarbeid med blant andre Erlend Loe og rockebandet Motorpsycho, og han har mottatt fleire prisar for sin eigen musikk.
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Overaltmannen
Sidan tidleg i 1990-åra har Kim Hiorthøy stått med eitt bein i popkulturen og eitt i kunstverda. Med boka Knivtid kjem 50 nye forteljingar inn i det hiortøyske universet.
Nora Dåsnes fekk Nordisk råds litteraturpris i haust.
Foto: Agnete Brun
Vil setje ord på det vanskelege
Nora Dåsnes har berre gitt ut tre «seriøse» bøker, grafiske romanar, men er alt for prisgrossist å rekne. I haust toppa det seg med Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur.
James Joyce i lag med Nora Barnacle, som han blei vigd til først i 1931, og barna deira, Lucia og Giorgio. Joyce har ingen gjenlevande etterkommarar.
Foto: AP / NTB
Hundre års undring
Ein av dei mest omtalte romanane i historia, Ulysses, fyller 100 år, noko som blir feira over heile verda. Det skulle han visst, James Joyce, då han døydde, for tidleg, utsliten, i eksil.
Forfattaren Johan Bojer levde frå 1872 til 1959.
Foto: Nynorsk kultursenter / Digitalt museum
«Lausunge» og stjerneforfattar
Eit av kulturjubilea i 2022 vedgår den mangslungne forfattaren Johan Bojer. Det er 150 år sidan han kom til verda, under tronge kår, sett bort gardimellom av ei stakkars ugift ungjente som hadde kome «i uløkka». Men livet stelte etter kvart betre med han. I førre veka heldt dotterdotter hans, Anne Joronn Sætre, eit foredrag om bestefar sin på Asker Museum. Det var òg i «kunstnardalen» i Asker Bojer fann sin lengstvarande heim.
Roy Jabobsen har skrive om tilværet til ei gruppe ungdommar på austkanten i Oslo under andre verdskrigen.
Foto: Ole Gunnar Onsøien
Eit forsvar for galningane
Roy Jacobsen var i gang med å samle stoff til eit femte bind i romanserien om folka på Barrøy. Men så trengde ei anna historie seg fram og gjorde krav på å bli skriven – romanen De uverdige.
Thomas Seltzer fryktar den politiske framtida i sitt andre heimland, USA.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Døde draumar i fedrelandet
Thomas Seltzer har skrive beksvart om USA – heimlandet han ein gong drøymde om å vende tilbake til.
Lina Liman deler historia om korleis det er å leve med autisme, før og etter diagnosen.
Christiane Jordheim Larsen
Nesten normal
«Forvandlinga tok knapt tjue minutt. På nitten minutt og trettini sekund, eit tilsynelatande ubetydeleg tidsrom, blei heile livet mitt grunnleggande forandra. Eg også. Ingenting hadde eigentleg hendt. Likevel blei alt annleis.»
Folk lyttar stadig meir til lydbøker, først og fremst gjennom strøymetenester.
Foto: Thomas Brun / NTB
Lyden av litteratur
Stadig fleire historier finn vegen til oss gjennom eit par hovudtelefonar. Kva gjer det med litteraturen, og kva gjer det med oss?
Gunnhild Øyehaug gjer ulike forsøk på å nærme seg det å skrive, det å sjå og det å tenkje i ei ny essaysamling.
Foto: Magne Sandnes
Essay om endringar
– Essayet er eit frirom der eg kan tillate meg sjølv å tenkje både langt og kort, seier Gunnhild Øyehaug.
Kim Hiorthøy er utdanna biletkunstnar og har lang fartstid som grafisk designar og illustratør, men arbeider også med musikk, koreografi og film.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Innertiar frå Hiorthøy
Kim Hiorthøy (f. 1973 i Trondheim) debuterte for tjue år sidan med den tynne tekstsamlinga Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, ein bunke korte, naivistiske og absurde innfall som han serverte på ein overraskande og finurleg måte. Boka fekk ein slags kultstatus, og ho blei trykt opp igjen for ikkje lenge sidan. No er Hiorthøy ute med ei bok der han går vidare frå der han var for tjue år sidan. Men han har ikkje stått stille i mellomtida; han har etablert seg som ein ettertrakta illustratør og musikar i samarbeid med blant andre Erlend Loe og rockebandet Motorpsycho, og han har mottatt fleire prisar for sin eigen musikk.
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.
Foto: Christiane Jordheim Larsen