«Mange typar olje» heiter dette biletet frå Wikimedia Commons. Kva for ein som er best, kjem an på kva ein skal bruke han til.
Foto via Wikimedia Commons
Olje
Hadde det ikkje vore kjekt om det fanst eit produkt som passa til alt? Ta olje, til dømes. Til steiking vil vi ha ein olje som toler høg temperatur utan å verte svidd og byrje å lage transfeittsyrer og anna uhumskt, medan vi til salatdressing vil ha ein olje som gjev smak og lukt, og det er nettopp smaks- og aromastoffa som svir seg.
Næringsminister Jan Christian Vestre fekk berre med seg fire år av åttitalet. Likevel er det der forskriftsframlegga han her legg fram, høyrer heime.
Foto: Beate Oma Dahle
Usaklege prisskilnader
Nokon må fortelje Næringsdepartementet at maktforholda i daglegvarebransjen har skifta dei siste 40 åra.
Desse burgarane inneheld ikkje kjøt, men moglegvis desto meir fytinsyre, og det er ikkje nødvendigvis bra.
Foto: Thomson200 / Wikimedia Commons
Fytinsyre
Tenkte du at du skulle byrje det nye året litt friskt og sunt og miljøvenleg, kanskje gjennom å kutte litt ned på kjøtforbruket? Då er du ikkje aleine. Du er heller ikkje einsam om du tenkte du ville gjere det litt enkelt, sånn i starten i det minste, ikkje snu opp ned på heile middagsmenyen, men rett og slett erstatte nokre kjøtprodukt med vegetariske alternativ: vegetarburgar, til dømes, eller -pølse eller -farse. Om det kostar litt meir, er det jo ei investering i så vel miljø som helsa til borna mine og meg sjølv.
Heilt opp ned: I Noreg gjerdar vi hjorten ute, men i New Zealand, verdas største vilteksportør, gjerdar dei han inne.
Foto: Wikimedia Commons
Hjortekjøt
Så var hjortejakta over for denne gongen. I Noreg har jaktsesongen auka i takt med storleiken på dyrestammen, slik at ein no kan jakte på hjort i store delar av Noreg frå 1. september til og med litle julaftan.
Vart det sju slag i år? Baking er koseleg, men om du berre er komen til nummer tre, vert det nok jul uansett.
Foto: Jan Haas / NTB
Kakemenn(eske)
Ikkje ferdig med alle dei sju slaga? Då kan vi vel seie det byrjar å haste no – føresett at du ynskjer å kome i mål med alle sju, då. Vi kan vel alle skrive under på at det vert jul utan det odde talet på julekaker også. Men om du no skulle ynskje å halde på nett denne tradisjonen, må vi altså slå fast at du byrjar å få det travelt. Så travelt, kanskje, at det er lett å tenkje at du vert nøydd å ty til enkle løysingar: For er det ikkje like greitt å berre kjøpe seg ut av heile greia?
Raud brus, utvilsamt. Men er det julebrus? Og er han god? Det veit du ikkje før du smaker.
Foto: Pxhere.com
Julebrus
Før vi går i gang, skal eg love deg éin ting: Denne spalta skal ikkje kåre årets beste julebrus, slik alle andre medium med respekt for seg sjølv synest dei må gjere om lag på denne tida. Kvifor ikkje? Fordi å kåre årets beste julebrus ikkje gjev meining. Kvifor det ikkje gjev meining, vil vi skjøne når vi har sett litt nærare på kva julebrus eigentleg er.
Det er ikkje kvar dag leverposteien pyntar seg slik, men no er det trass alt jublieum.
Foto via Wikimedia Commons
Leverpostei – ti år etter
Synest du maten er dyr? Vel, leverposteiboksen til Gilde kosta tre kroner meir for ti år sidan – og det med meir lever enn i dag.
Er det godteri, eller er det plastleiker? Det er ikkje alltid så godt å seie lenger.
Foto: Pxhere.com
Godteri
Eit av kronargumenta til Unge Høgre under EU-valkampen i 1994, skal ha vore at vi måtte verte med i EU for å få ete blått godteri – for det var berre her i Noreg vi var så bakstreverske at vi ikkje tillét dei syntetiske fargestoffa som må til for å farge noko blått.
Somme tider er skogen grønare på andre sida, som her, i Para i Brasil, med ein soyaåker på høgre sida av riksveg 163.
Foto: Leo Correa / AP / NTB
Soyabønner
Du veit kva Amazonas er for noko. Du veit at å ta vare på restane av den største regnskogen i verda er kritisk for klima og naturmangfald. Og du veit at industrielt jordbruk er den farlegaste fienden Amazonas har. Likevel fortel eg deg det ein gong til. For visste du at Noreg dei siste førti åra har forsvunne to gonger, berre i Amazonas? Eller at eit område tre gonger større enn Noreg i tillegg har vorte skada?
Ost frå tube kan også brukast på saltstenger, ser det ut til.
Foto: Steven Depolo / Wikimedia Commons
Tubeost til verda
I spalta førre veke såg vi korleis samvirkemeieriet Tine har spreidd verksemda si ut i verda – langt forbi dei norske ressursane dei har teke på seg ansvaret for å forvalte. Men Tine er langt frå aleine om å produsere norske merkevarer i andre land. Nei, kanskje er dei heller seint ute. Kavli har iallfall gjort det same i kring hundre år.
«Mange typar olje» heiter dette biletet frå Wikimedia Commons. Kva for ein som er best, kjem an på kva ein skal bruke han til.
Foto via Wikimedia Commons
Olje
Hadde det ikkje vore kjekt om det fanst eit produkt som passa til alt? Ta olje, til dømes. Til steiking vil vi ha ein olje som toler høg temperatur utan å verte svidd og byrje å lage transfeittsyrer og anna uhumskt, medan vi til salatdressing vil ha ein olje som gjev smak og lukt, og det er nettopp smaks- og aromastoffa som svir seg.
Næringsminister Jan Christian Vestre fekk berre med seg fire år av åttitalet. Likevel er det der forskriftsframlegga han her legg fram, høyrer heime.
Foto: Beate Oma Dahle
Usaklege prisskilnader
Nokon må fortelje Næringsdepartementet at maktforholda i daglegvarebransjen har skifta dei siste 40 åra.
Desse burgarane inneheld ikkje kjøt, men moglegvis desto meir fytinsyre, og det er ikkje nødvendigvis bra.
Foto: Thomson200 / Wikimedia Commons
Fytinsyre
Tenkte du at du skulle byrje det nye året litt friskt og sunt og miljøvenleg, kanskje gjennom å kutte litt ned på kjøtforbruket? Då er du ikkje aleine. Du er heller ikkje einsam om du tenkte du ville gjere det litt enkelt, sånn i starten i det minste, ikkje snu opp ned på heile middagsmenyen, men rett og slett erstatte nokre kjøtprodukt med vegetariske alternativ: vegetarburgar, til dømes, eller -pølse eller -farse. Om det kostar litt meir, er det jo ei investering i så vel miljø som helsa til borna mine og meg sjølv.
Heilt opp ned: I Noreg gjerdar vi hjorten ute, men i New Zealand, verdas største vilteksportør, gjerdar dei han inne.
Foto: Wikimedia Commons
Hjortekjøt
Så var hjortejakta over for denne gongen. I Noreg har jaktsesongen auka i takt med storleiken på dyrestammen, slik at ein no kan jakte på hjort i store delar av Noreg frå 1. september til og med litle julaftan.
Vart det sju slag i år? Baking er koseleg, men om du berre er komen til nummer tre, vert det nok jul uansett.
Foto: Jan Haas / NTB
Kakemenn(eske)
Ikkje ferdig med alle dei sju slaga? Då kan vi vel seie det byrjar å haste no – føresett at du ynskjer å kome i mål med alle sju, då. Vi kan vel alle skrive under på at det vert jul utan det odde talet på julekaker også. Men om du no skulle ynskje å halde på nett denne tradisjonen, må vi altså slå fast at du byrjar å få det travelt. Så travelt, kanskje, at det er lett å tenkje at du vert nøydd å ty til enkle løysingar: For er det ikkje like greitt å berre kjøpe seg ut av heile greia?
Raud brus, utvilsamt. Men er det julebrus? Og er han god? Det veit du ikkje før du smaker.
Foto: Pxhere.com
Julebrus
Før vi går i gang, skal eg love deg éin ting: Denne spalta skal ikkje kåre årets beste julebrus, slik alle andre medium med respekt for seg sjølv synest dei må gjere om lag på denne tida. Kvifor ikkje? Fordi å kåre årets beste julebrus ikkje gjev meining. Kvifor det ikkje gjev meining, vil vi skjøne når vi har sett litt nærare på kva julebrus eigentleg er.
Det er ikkje kvar dag leverposteien pyntar seg slik, men no er det trass alt jublieum.
Foto via Wikimedia Commons
Leverpostei – ti år etter
Synest du maten er dyr? Vel, leverposteiboksen til Gilde kosta tre kroner meir for ti år sidan – og det med meir lever enn i dag.
Er det godteri, eller er det plastleiker? Det er ikkje alltid så godt å seie lenger.
Foto: Pxhere.com
Godteri
Eit av kronargumenta til Unge Høgre under EU-valkampen i 1994, skal ha vore at vi måtte verte med i EU for å få ete blått godteri – for det var berre her i Noreg vi var så bakstreverske at vi ikkje tillét dei syntetiske fargestoffa som må til for å farge noko blått.
Somme tider er skogen grønare på andre sida, som her, i Para i Brasil, med ein soyaåker på høgre sida av riksveg 163.
Foto: Leo Correa / AP / NTB
Soyabønner
Du veit kva Amazonas er for noko. Du veit at å ta vare på restane av den største regnskogen i verda er kritisk for klima og naturmangfald. Og du veit at industrielt jordbruk er den farlegaste fienden Amazonas har. Likevel fortel eg deg det ein gong til. For visste du at Noreg dei siste førti åra har forsvunne to gonger, berre i Amazonas? Eller at eit område tre gonger større enn Noreg i tillegg har vorte skada?
Ost frå tube kan også brukast på saltstenger, ser det ut til.
Foto: Steven Depolo / Wikimedia Commons
Tubeost til verda
I spalta førre veke såg vi korleis samvirkemeieriet Tine har spreidd verksemda si ut i verda – langt forbi dei norske ressursane dei har teke på seg ansvaret for å forvalte. Men Tine er langt frå aleine om å produsere norske merkevarer i andre land. Nei, kanskje er dei heller seint ute. Kavli har iallfall gjort det same i kring hundre år.