JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 ... 7 »
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Leiarlønsfesten har sin pris

Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.

Per AndersTodal
USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

Illustrasjon: Aliaksey Dabralinski / Shutterstock / NTB

Meir inflasjon i vente

Den som vonar at dei ved å lesa den artikkelen, finn ei løysing på problema finansnæring i verda er inne i, kjem til å verta skuffa. Det finst ikkje lenger gode svar på problema Vesten har sett seg i. Valet ser ut til å stå mellom ei mengd konkursar her og no eller langvarig inflasjon.

JonHustad
Kjell Inge Røkke & Co reiser frå oss. Gjer det noko?

Kjell Inge Røkke & Co reiser frå oss. Gjer det noko?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Når dei rike reiser

Skatteflukta får ikkje konsekvensar på kort sikt for norsk vekstkraft, men er truleg skadeleg lenger framme, trur sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

JonHustad
Kundar ventar utanfor hovudkontoret til Silicon Valley Bank i Santa Clara i California 13. mars 2023.

Kundar ventar utanfor hovudkontoret til Silicon Valley Bank i Santa Clara i California 13. mars 2023.

Foto: Brittany Hosea-Small / Reuters / NTB

Ei klassisk bankkrise

Konkursen til Silicon Valley Bank er eit læreboksdøme på korleis ei bankkrise oppstår. Svaret til amerikanske styresmakter på konkursen er derimot eit lærebokdøme på korleis ein skal skapa nye bankkriser.

JonHustad

Husleige skal ikkje bygge fattigdomsfeller

I løpet av 2022 auka renta i Noreg med 2,25 prosenteiningar. Korleis ville mediebiletet sett ut om buutgiftene til bustadeigarar i staden hadde auka med 7 prosent? Ville det i endå høgare grad enn i dag vore prega av høge bustadrenter?

SiriHelle

Dyrtids tale

Det er snart lunsjtider, og eg er så spent. I dag tidleg, med ein gong gutane var gått til skulen, gjorde eg noko eg aldri før har gjort.

May LinnClement
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

– Russland har mist vekstkrafta

Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.

JonHustad
Med låg rente har folk hatt råd til stadig større hus og stadig fleire hytter. Byggjenæringa har hatt ein attendegang i produktivitet på over 10 prosent, som er noko heilt nytt innanfor kapitalismen.

Med låg rente har folk hatt råd til stadig større hus og stadig fleire hytter. Byggjenæringa har hatt ein attendegang i produktivitet på over 10 prosent, som er noko heilt nytt innanfor kapitalismen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Eit forsvar for høgre renter

Mange av oss som har store lån, er no urolege for at renta skal verta høgre. Det er berre å slå fast at det kjem ho til å verta. Det er ingen teikn til at forbruket dabbar av, arbeidsmarknaden er framleis stram, og jammen har bustadprisane, særleg i Oslo, på nytt teke av. Alt medan realløningane går ned.

JonHustad
FYLGJEFEIL: Tusenvis gjekk i fakkeltog mot nedlegginga av Mork rehabiliteringssenter i Volda.

FYLGJEFEIL: Tusenvis gjekk i fakkeltog mot nedlegginga av Mork rehabiliteringssenter i Volda.

Foto: Svein Aam / Møre-Nytt

Tapt truverd

Trygve Slagsvold Vedum lover å kompensera for at Finansdepartementet bomma på inflasjonen. Det får han neppe heilt til.

JonHustad
Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.

Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Levekår i endring

Kjersti Toppe uroar seg over at fleire no får dårleg råd, men meiner regjeringa har prioritert pengar til barnefamiliane som har størst risiko for å oppleve fattigdom.

EvaAalberg Undheim
« 1 2 3 4 5 ... 7 »
« 1 2 3 4 5 ... 7 »
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Leiarlønsfesten har sin pris

Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.

Per AndersTodal
USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

Illustrasjon: Aliaksey Dabralinski / Shutterstock / NTB

Meir inflasjon i vente

Den som vonar at dei ved å lesa den artikkelen, finn ei løysing på problema finansnæring i verda er inne i, kjem til å verta skuffa. Det finst ikkje lenger gode svar på problema Vesten har sett seg i. Valet ser ut til å stå mellom ei mengd konkursar her og no eller langvarig inflasjon.

JonHustad
Kjell Inge Røkke & Co reiser frå oss. Gjer det noko?

Kjell Inge Røkke & Co reiser frå oss. Gjer det noko?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Når dei rike reiser

Skatteflukta får ikkje konsekvensar på kort sikt for norsk vekstkraft, men er truleg skadeleg lenger framme, trur sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

JonHustad
Kundar ventar utanfor hovudkontoret til Silicon Valley Bank i Santa Clara i California 13. mars 2023.

Kundar ventar utanfor hovudkontoret til Silicon Valley Bank i Santa Clara i California 13. mars 2023.

Foto: Brittany Hosea-Small / Reuters / NTB

Ei klassisk bankkrise

Konkursen til Silicon Valley Bank er eit læreboksdøme på korleis ei bankkrise oppstår. Svaret til amerikanske styresmakter på konkursen er derimot eit lærebokdøme på korleis ein skal skapa nye bankkriser.

JonHustad

Husleige skal ikkje bygge fattigdomsfeller

I løpet av 2022 auka renta i Noreg med 2,25 prosenteiningar. Korleis ville mediebiletet sett ut om buutgiftene til bustadeigarar i staden hadde auka med 7 prosent? Ville det i endå høgare grad enn i dag vore prega av høge bustadrenter?

SiriHelle

Dyrtids tale

Det er snart lunsjtider, og eg er så spent. I dag tidleg, med ein gong gutane var gått til skulen, gjorde eg noko eg aldri før har gjort.

May LinnClement
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

– Russland har mist vekstkrafta

Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.

JonHustad
Med låg rente har folk hatt råd til stadig større hus og stadig fleire hytter. Byggjenæringa har hatt ein attendegang i produktivitet på over 10 prosent, som er noko heilt nytt innanfor kapitalismen.

Med låg rente har folk hatt råd til stadig større hus og stadig fleire hytter. Byggjenæringa har hatt ein attendegang i produktivitet på over 10 prosent, som er noko heilt nytt innanfor kapitalismen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Eit forsvar for høgre renter

Mange av oss som har store lån, er no urolege for at renta skal verta høgre. Det er berre å slå fast at det kjem ho til å verta. Det er ingen teikn til at forbruket dabbar av, arbeidsmarknaden er framleis stram, og jammen har bustadprisane, særleg i Oslo, på nytt teke av. Alt medan realløningane går ned.

JonHustad
FYLGJEFEIL: Tusenvis gjekk i fakkeltog mot nedlegginga av Mork rehabiliteringssenter i Volda.

FYLGJEFEIL: Tusenvis gjekk i fakkeltog mot nedlegginga av Mork rehabiliteringssenter i Volda.

Foto: Svein Aam / Møre-Nytt

Tapt truverd

Trygve Slagsvold Vedum lover å kompensera for at Finansdepartementet bomma på inflasjonen. Det får han neppe heilt til.

JonHustad
Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.

Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Levekår i endring

Kjersti Toppe uroar seg over at fleire no får dårleg råd, men meiner regjeringa har prioritert pengar til barnefamiliane som har størst risiko for å oppleve fattigdom.

EvaAalberg Undheim
« 1 2 3 4 5 ... 7 »