Kirkemøtet tar to steg mot midten
Det er ikke helt presist, som fremholdt av biskop Nordhaug, at «kyrkjemøtet etter valet i haust tar et steg i konservativ retning». Ved vurderingen av valgresultatet må det tas hensyn til at det ved forrige valg i realiteten forelå en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og Frimodig kirke (FK). Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.
I haust kunne kyrkjemedlemer røyste ved kyrkjevalet samstundes som det var kommunestyre- og fylkestingsval, men mange droppa det.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Folkekyrkja freista få
Enkelte kan ha sett kyrkjekaffien i halsen då det førebelse resultatet av kyrkjevalet vart klart for eit par veker sidan. Tala frå Den norske kyrkja viste at færre enn éin av ti medlemer hadde teke seg bryet med å røyste.
Teologisk betydning?
Jan Ove Ulstein fortsetter diskusjonen med Rune Slagstad etter at han lanserte sin bok Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling på Litteraturhuset i Oslo 8. mai. Han går videre med spørsmålet om min ikke «teknologiske» (som det står), men teologiske betydning. Ulstein siterer seg selv: «Eg har ikkje sett spor i fagteologien der ein byggjer på hans samla konsept» (Dag og Tid 23. juni).
Om å lage religion
I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.
Hognestads teknologiske betyding
I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.
«Kapellanen og biskopen» – en kommentar
I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).
Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi
I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.
Den tredje søyla?
Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».
Den ukjende høgtida
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Merkeleg bispenominasjon
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.
Kirkemøtet tar to steg mot midten
Det er ikke helt presist, som fremholdt av biskop Nordhaug, at «kyrkjemøtet etter valet i haust tar et steg i konservativ retning». Ved vurderingen av valgresultatet må det tas hensyn til at det ved forrige valg i realiteten forelå en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og Frimodig kirke (FK). Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.
I haust kunne kyrkjemedlemer røyste ved kyrkjevalet samstundes som det var kommunestyre- og fylkestingsval, men mange droppa det.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Folkekyrkja freista få
Enkelte kan ha sett kyrkjekaffien i halsen då det førebelse resultatet av kyrkjevalet vart klart for eit par veker sidan. Tala frå Den norske kyrkja viste at færre enn éin av ti medlemer hadde teke seg bryet med å røyste.
Teologisk betydning?
Jan Ove Ulstein fortsetter diskusjonen med Rune Slagstad etter at han lanserte sin bok Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling på Litteraturhuset i Oslo 8. mai. Han går videre med spørsmålet om min ikke «teknologiske» (som det står), men teologiske betydning. Ulstein siterer seg selv: «Eg har ikkje sett spor i fagteologien der ein byggjer på hans samla konsept» (Dag og Tid 23. juni).
Om å lage religion
I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.
Hognestads teknologiske betyding
I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.
«Kapellanen og biskopen» – en kommentar
I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).
Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi
I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.
Den tredje søyla?
Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».
Den ukjende høgtida
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Merkeleg bispenominasjon
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.