Før eg fekk sukk for meg, var det både sukker og syltetøy på vaffelen.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Med vaffelen på rette staden
Eg har høyrt det sagt at det å gå søndagstur er det norskaste som finst. Kan hende er det sant. Utlendingar stiller seg iblant uforståande til at nordmenn går ut av huset for å sprade rundt til fots utan eit spesifikt mål, men vi har jo ofte eit mål.
Katten er blant sjusovarane i dyreriket, med inntil 20 timar søvn i døgnet.
Foto: Umberto / Wikimedia Commons
Døgnvill
Det er den tida på året, siste helga i oktober skulle vi skru klokka ein time fram – eller var det andre vegen?
Svein Ivar Vinnes, skipper og eigar av bokbåten, no Det flytande litteraturhuset, MS «Epos», ynskjer born på Sandane velkomne om bord.
Alle foto: Håvard Rem
Bokbåt på siste ferd
SANDANE: Onsdag legg bokbåten til kai for siste gong. I 65 år har han fare i fjordane som eit flytande bibliotek. No er det slutt. Noreg har ikkje lenger råd til slikt.
Å velja eit svart tak ville vore lett. For lett. Berre dei mest uredde av oss kler oss i grønt, skriv May Linn Clement.
FOTO: Eric Clement
Det grøne takskiftet
Det heile byrja i juni. Me skulle skifta eit rote bord i mønet, og me sette opp stillas for å koma til. Då eg klatra opp, fann eg at også rennebordet, altså bordet takrenna er festa i, var rote. For å få dette bordet av måtte takrenna demonterast. Det var ikkje berre lett, då plata som fører vatnet ned i renna, og som dessutan hadde byrja å rusta, var montert på undersida av ståltaket. Difor måtte det 30 år gamle ståltaket, som òg hadde byrja å rusta, skruast opp.
Tunet på Grevrusten over Vågåvatnet. Stovehuset med skifertak. Til høgre stabbur og til venstre kårstova. Bak låven (øvst) og fjøset.
Alle foto minus to: Erik Solheim.
Hus etter 150 års strev er berga i Vågå
På 44 år har Knut Arild Teigum fått skikk på tolv hus i tunet og to på setra åt Grevrusten, ein einbølt gard i skogen på nordsida av Vågåvatnet.
Ferja er snart klar til å kryssa over frå Lote nord i fjorden til Anda på sørsida.
Alle foto: Håvard Rem
Fjorden er den norske elva
EIDSFJORDEN: Etter harde kampar vart eidarane ein del av Noreg, men ikkje heilt – sjukehus, opera og vikingskipmuseum har dei bygd utan statleg innblanding.
Utsikt frå steineiketrea på Torre Guinigi mot klokketårnet Torre delle Ore. I mellomalderen hadde Lucca fleire hundre slike ættetårn.
Alle foto: Sjur Haga Bringeland
Ættefeidar
LUCCA: Denne mellomalderbyen må ha sett ut som eit Manhattan
i miniatyr. Han hadde skogar av tårn, men i dag står berre to att.
Sør i Våtedalen
Alle foto: Håvard Rem
Den tronge porten til Nordfjord
VÅTEDALEN: Om ein sørfrå vel vegen vestanfor breen, kjem ein til Nordfjord gjennom ein stølsdal som seint fekk heilårsveg.
Introduksjonshallen i Louisiana.
Foto: Håvard Rem
Når slekta kallar
KØBENHAVN: I går opna Louisiana kunstmuseum hovudutstillinga si for vinteren. Pressevisinga slutta med at ein dansk kunstkritikar spurde kuratoren: «Må ikke denne udstilling gå videre til Norge?»
«Ida» frå 1958 er Danmarks eldste treferje og går mellom Falster og Bogø. Og sjå kor dannebrog flagrar i vinden!
Alle foto: Hallgeir Opedal
Ein syklist kryssar sitt spor
Sommaren 1219 sigla danskekongen Valdemar Seier inn Austersjøen med kurs for Estland. Om bord var erkebiskop Anders Sunesen, for dette var eit heilagt korstog som skulle frelse dei estiske heidningane frå evig fortaping ved å gjere dei kjende med den miskunnsame og einaste sanne Gud.
Før eg fekk sukk for meg, var det både sukker og syltetøy på vaffelen.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Med vaffelen på rette staden
Eg har høyrt det sagt at det å gå søndagstur er det norskaste som finst. Kan hende er det sant. Utlendingar stiller seg iblant uforståande til at nordmenn går ut av huset for å sprade rundt til fots utan eit spesifikt mål, men vi har jo ofte eit mål.
Katten er blant sjusovarane i dyreriket, med inntil 20 timar søvn i døgnet.
Foto: Umberto / Wikimedia Commons
Døgnvill
Det er den tida på året, siste helga i oktober skulle vi skru klokka ein time fram – eller var det andre vegen?
Svein Ivar Vinnes, skipper og eigar av bokbåten, no Det flytande litteraturhuset, MS «Epos», ynskjer born på Sandane velkomne om bord.
Alle foto: Håvard Rem
Bokbåt på siste ferd
SANDANE: Onsdag legg bokbåten til kai for siste gong. I 65 år har han fare i fjordane som eit flytande bibliotek. No er det slutt. Noreg har ikkje lenger råd til slikt.
Å velja eit svart tak ville vore lett. For lett. Berre dei mest uredde av oss kler oss i grønt, skriv May Linn Clement.
FOTO: Eric Clement
Det grøne takskiftet
Det heile byrja i juni. Me skulle skifta eit rote bord i mønet, og me sette opp stillas for å koma til. Då eg klatra opp, fann eg at også rennebordet, altså bordet takrenna er festa i, var rote. For å få dette bordet av måtte takrenna demonterast. Det var ikkje berre lett, då plata som fører vatnet ned i renna, og som dessutan hadde byrja å rusta, var montert på undersida av ståltaket. Difor måtte det 30 år gamle ståltaket, som òg hadde byrja å rusta, skruast opp.
Tunet på Grevrusten over Vågåvatnet. Stovehuset med skifertak. Til høgre stabbur og til venstre kårstova. Bak låven (øvst) og fjøset.
Alle foto minus to: Erik Solheim.
Hus etter 150 års strev er berga i Vågå
På 44 år har Knut Arild Teigum fått skikk på tolv hus i tunet og to på setra åt Grevrusten, ein einbølt gard i skogen på nordsida av Vågåvatnet.
Ferja er snart klar til å kryssa over frå Lote nord i fjorden til Anda på sørsida.
Alle foto: Håvard Rem
Fjorden er den norske elva
EIDSFJORDEN: Etter harde kampar vart eidarane ein del av Noreg, men ikkje heilt – sjukehus, opera og vikingskipmuseum har dei bygd utan statleg innblanding.
Utsikt frå steineiketrea på Torre Guinigi mot klokketårnet Torre delle Ore. I mellomalderen hadde Lucca fleire hundre slike ættetårn.
Alle foto: Sjur Haga Bringeland
Ættefeidar
LUCCA: Denne mellomalderbyen må ha sett ut som eit Manhattan
i miniatyr. Han hadde skogar av tårn, men i dag står berre to att.
Sør i Våtedalen
Alle foto: Håvard Rem
Den tronge porten til Nordfjord
VÅTEDALEN: Om ein sørfrå vel vegen vestanfor breen, kjem ein til Nordfjord gjennom ein stølsdal som seint fekk heilårsveg.
Introduksjonshallen i Louisiana.
Foto: Håvard Rem
Når slekta kallar
KØBENHAVN: I går opna Louisiana kunstmuseum hovudutstillinga si for vinteren. Pressevisinga slutta med at ein dansk kunstkritikar spurde kuratoren: «Må ikke denne udstilling gå videre til Norge?»
«Ida» frå 1958 er Danmarks eldste treferje og går mellom Falster og Bogø. Og sjå kor dannebrog flagrar i vinden!
Alle foto: Hallgeir Opedal
Ein syklist kryssar sitt spor
Sommaren 1219 sigla danskekongen Valdemar Seier inn Austersjøen med kurs for Estland. Om bord var erkebiskop Anders Sunesen, for dette var eit heilagt korstog som skulle frelse dei estiske heidningane frå evig fortaping ved å gjere dei kjende med den miskunnsame og einaste sanne Gud.