Det tok litt tid før den store grønlandskvalen dukka opp. Men me nytta tida godt og fann mykje narkval. Her merker Christian Lydersen ein av dei med ein GPS-sendar.
Foto: Harald Dag Jølle
Dramaet på Nordaust-Grønland
Me er på 79 grader nord, heilt inne i fjøresteinane på kysten av Aust-Grønland. Eg sit i ei open helikopterdør. Det einaste som skil meg frå det arktiske vatnet under oss, er Christian Lydersen – som heng ut av helikopteret med eit kjempestort lufttrykksvåpen og siktar på ein 100 tonn tung grønlandskval.
Rudkøping ligg i Utkant-Danmark og er trua av fråflytting, og mange hus forfell – noko dette biletet ikkje er eit godt døme på. Alle foto: Hallgeir Opedal
Du skal ikkje tru at du er noko
Veka før eg reiste til Danmark, var eg som snarast innom Kaffistova i Oslo, der eg tilfeldig trefte på ein tidlegare forlagsredaktør i Aschehoug. Ja, eg kan no like gjerne fortelje kven: gladguten Trygve Åslund frå Hunndalen.
Wittgenstein spelte klarinett.
I riket til Wittgenstein
Eg kjem ut av flyet på Sogndal lufthamn, det er mørkt, og det blæs og ausregnar. Rett ved flytrappa står ein eldre kar i refleksvest og følgjer oss passasjerar vidare, og eg seier:
– Under nedstenginga har eg øvd meg på fingerspel for å halda demonane unna, fortel Tønes på Deichmanske bibliotek i Oslo etter at han har halde konsert i hovudstaden med songar han spelte inn før pandemien nådde Noreg.
Alle foto: Håvard Rem
Med bygdesketsjar til hovudstaden
Etter lang tids venting kan folk i Oslo endeleg stå i Tønes-kø att, og le seg skakke av ein ny sketsj han skreiv for to år sidan.
Landbruket i Danmark er mekanisert og modernisert, og fleire tusen bønder er gått konkurs. Inne på viddene av gras og korn ligg dei moderne driftsbygningane, som ser mest ut som fabrikkar. Alle foto: Hallgeir Opedal
Motvind og medvind
Etter ei rekke nasjonale nederlag måtte Danmark definere seg på ny. Og slik blei dei ein nasjon tufta på smør og flesk.
Hjelp, eg er på luksusferie!
Eg må fortelja om eit mareritt eg hadde for litt sidan. I draumen hadde eg nettopp fått rommet mitt på Britannia Hotell i Trondheim. Det fyrste eg gjorde, var å røska lakenet av senga. Der fann eg det eg frykta mest: ein heilt vanleg, sliten skumgummimadrass. Madrassen kunne umogeleg ha vore handsydd i Sverige og kosta 60.000 kroner eller meir, slik madrassane på Britannia skal gjera.
Slik ser han altså ut, Koelbjerg-manden. Men kor i alle dagar har dei gjort av resten av Danmarks eldste skjelett?
Alle foto: Hallgeir Opedal
Skjelettet som skifta kjønn
Etter fem dagar i Danmark har eg byrja å knote bokmål for å gjere meg forstått. Eg veit ikkje om eg kan like det.
Danmark som nasjon blei grunnlagd i Jelling, heiter det seg, og for å streke under den historiske tyngda steinane har, er eit motiv frå den store Jellingsteinen prenta i danske pass – ein krossfesta Kristus.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Hogd i stein
Danmark er verdas eldste monarki. Det starta med heidningen Gorm den gamle og heldt fram med Harald Blåtann. Ja, han med kristninga og mobiltelefonteknologien.
Luca Signorellis freskomåleri med Antikrists preike i Cappella Nuova i domkyrkja. Nedst til venstre skodar kunstnaren mot oss.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Antikrists ugjerningar
ORVIETO: I domkyrkja skapte Signorelli si fengjande framstilling av ein falsk profet med Satan sjølv som sufflør.
Utsikta frå Danmarks høgste punkt er formidabel. Ja, ein kan mest sjå heile landet og vel så det.
Gode tankar
Då eg vakna på det lyse rommet i andre etasje på Hundested Kro og Hotell denne torsdagsmorgonen, hadde eg fått ein idé. Det er ikkje kvar dag at gode idear kjem slik ut av ingenting, og desse flyktige tankefloga stryk snøgt forbi, før dei løyser seg opp i gløymsla, og derfor skreiv eg han straks ned på framsida av magasinet Mit Nordsjælland. Ingenting er så forargeleg som vage minnespor etter ein tanke som glapp, spesielt når det er ein god tanke.
Det tok litt tid før den store grønlandskvalen dukka opp. Men me nytta tida godt og fann mykje narkval. Her merker Christian Lydersen ein av dei med ein GPS-sendar.
Foto: Harald Dag Jølle
Dramaet på Nordaust-Grønland
Me er på 79 grader nord, heilt inne i fjøresteinane på kysten av Aust-Grønland. Eg sit i ei open helikopterdør. Det einaste som skil meg frå det arktiske vatnet under oss, er Christian Lydersen – som heng ut av helikopteret med eit kjempestort lufttrykksvåpen og siktar på ein 100 tonn tung grønlandskval.
Rudkøping ligg i Utkant-Danmark og er trua av fråflytting, og mange hus forfell – noko dette biletet ikkje er eit godt døme på. Alle foto: Hallgeir Opedal
Du skal ikkje tru at du er noko
Veka før eg reiste til Danmark, var eg som snarast innom Kaffistova i Oslo, der eg tilfeldig trefte på ein tidlegare forlagsredaktør i Aschehoug. Ja, eg kan no like gjerne fortelje kven: gladguten Trygve Åslund frå Hunndalen.
Wittgenstein spelte klarinett.
I riket til Wittgenstein
Eg kjem ut av flyet på Sogndal lufthamn, det er mørkt, og det blæs og ausregnar. Rett ved flytrappa står ein eldre kar i refleksvest og følgjer oss passasjerar vidare, og eg seier:
– Under nedstenginga har eg øvd meg på fingerspel for å halda demonane unna, fortel Tønes på Deichmanske bibliotek i Oslo etter at han har halde konsert i hovudstaden med songar han spelte inn før pandemien nådde Noreg.
Alle foto: Håvard Rem
Med bygdesketsjar til hovudstaden
Etter lang tids venting kan folk i Oslo endeleg stå i Tønes-kø att, og le seg skakke av ein ny sketsj han skreiv for to år sidan.
Landbruket i Danmark er mekanisert og modernisert, og fleire tusen bønder er gått konkurs. Inne på viddene av gras og korn ligg dei moderne driftsbygningane, som ser mest ut som fabrikkar. Alle foto: Hallgeir Opedal
Motvind og medvind
Etter ei rekke nasjonale nederlag måtte Danmark definere seg på ny. Og slik blei dei ein nasjon tufta på smør og flesk.
Hjelp, eg er på luksusferie!
Eg må fortelja om eit mareritt eg hadde for litt sidan. I draumen hadde eg nettopp fått rommet mitt på Britannia Hotell i Trondheim. Det fyrste eg gjorde, var å røska lakenet av senga. Der fann eg det eg frykta mest: ein heilt vanleg, sliten skumgummimadrass. Madrassen kunne umogeleg ha vore handsydd i Sverige og kosta 60.000 kroner eller meir, slik madrassane på Britannia skal gjera.
Slik ser han altså ut, Koelbjerg-manden. Men kor i alle dagar har dei gjort av resten av Danmarks eldste skjelett?
Alle foto: Hallgeir Opedal
Skjelettet som skifta kjønn
Etter fem dagar i Danmark har eg byrja å knote bokmål for å gjere meg forstått. Eg veit ikkje om eg kan like det.
Danmark som nasjon blei grunnlagd i Jelling, heiter det seg, og for å streke under den historiske tyngda steinane har, er eit motiv frå den store Jellingsteinen prenta i danske pass – ein krossfesta Kristus.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Hogd i stein
Danmark er verdas eldste monarki. Det starta med heidningen Gorm den gamle og heldt fram med Harald Blåtann. Ja, han med kristninga og mobiltelefonteknologien.
Luca Signorellis freskomåleri med Antikrists preike i Cappella Nuova i domkyrkja. Nedst til venstre skodar kunstnaren mot oss.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Antikrists ugjerningar
ORVIETO: I domkyrkja skapte Signorelli si fengjande framstilling av ein falsk profet med Satan sjølv som sufflør.
Utsikta frå Danmarks høgste punkt er formidabel. Ja, ein kan mest sjå heile landet og vel så det.
Gode tankar
Då eg vakna på det lyse rommet i andre etasje på Hundested Kro og Hotell denne torsdagsmorgonen, hadde eg fått ein idé. Det er ikkje kvar dag at gode idear kjem slik ut av ingenting, og desse flyktige tankefloga stryk snøgt forbi, før dei løyser seg opp i gløymsla, og derfor skreiv eg han straks ned på framsida av magasinet Mit Nordsjælland. Ingenting er så forargeleg som vage minnespor etter ein tanke som glapp, spesielt når det er ein god tanke.