Gnocchi med trøffel, servert på restaurant.
Foto: Colleen Barry / AP / NTB
Ein dag i Biot
Mange som lever av å skrive, har òg hatt ein ordentleg jobb. Somme av oss har vore ein tur innom reklamebransjen, og eg er ikkje noko unntak. Det er ein bransje som er stinn av pengar, der du lærer ein heil del. Ingen andre bransjar investerer så mykje pengar i hovuda til dei tilsette som reklamebransjen. Men – poenget er å kome seg ut derfrå i tide.
Andrej Dynko er fri etter 13 døger i Okrestina-fengselet.
Foto: Nasja Niva
Ein kort tur til helvete
Dei fører meg gjennom ein betongkorridor: grått golv, veggar som nedst er måla med glinsande blank ekkel turkis farge. Meir kan eg ikkje sjå. Dei fører meg ikkje, dei snarare dreg meg bortover.
«Mit Haab staar til Havet», står det på sokkelen til den eirgrøne statua av Erik av Pommern. Han innførte Øresundstollen for å beskytte sjøfarande mot piratar, men var sjølv sjørøvar på Gotland. Det er ei anna soge.
Eitkvart er rote i det danske riket
Mor mi har ei brevveninne i Danmark. Dei byrja å skrive til kvarandre tidleg på 50-talet. Med ujamne mellomrom ligg det brev frå Lotte i postkassen heime, og dette brevet gneg mor nokre dagar. Eg anar ikkje kva dei har å fortelje kvarandre etter 70 år, og det er nok derfor mor treng desse tenkedagane, men noko finn ho alltid på, og så set ho seg til med pennen for å svare: «Kjære Lotte».
Etter at tyrkiske rakettar øydela huset, tør dei ikkje vere ei natt til i Zirgan. Men dei er usikre på kor dei skal flykte.
Alle foto: Erling Folkvord
– Koffertane står alltid klare
– Tyrkiske soldatar og leigesoldatar jaga oss frå landsbyen vår i Afrin. Etterpå har jihadistkrigarar og folk frå andre delar av Syria flytta inn i husa våre.
Nederlendarane likar pommes frites med majones attåt.
Foto: Ole Madland
Om bord i ein flytande hollendar
Den som skal reise til Amsterdam, bør planleggje godt i førevegen. Som eit av dei populære turistmåla på kontinentet er det kamp om sengeplassar av alle slag. I åra 2012–2015 steig talet på årleg besøkande frå 12 til 17 millionar. Det er ganske friskt for ein by med berre litt større befolkning enn Oslo.
Reiseruta som Hallgeir Opedal skal følgje om alt går det som det skal, noko det sjeldan gjer. Illustrasjon: Mirjam Clement
På sykkel gjennom bacon-monarkiet
Med eit rykk vakna eg. Var det for seint? I ørska plirte eg ut vindauget, og nei då, eg rakk det: Der under bretta det grøndisige og lappeteppeflate Danmark seg ut. Det var knapt ei sky på himmelen. Eg tok biletet. Snart etter dunka hjula hardt i bakken.
Velvære i vatn
Vanlegvis er heimen open for publikum, men han er no, som ein del av Ibsenmuseet, stengd for ombygging.
Canopus er det mest kjende motivet i Hadrians villa. Hageanlegget, som symboliserer Nilen, har i dag gått over sine breidder etter styrtregnet.
Alle foto: Sjur Haga Bringeland
Ei draumeverd i stein
TIVOLI: Hadrians villa var ein geografisk temapark der kunst, arkitektur og landskap frå heile Romarriket blei attskapt.
Ein vinter med afghanarar
PORSANGER: Flyktningkrisa i 2015 fekk store ringverknader jamvel på småe stader i Noreg. Det eg veit om Afghanistan, lærte eg i Finnmark.
Å sveve fritt i 50 sekunder er såre enkelt – så lenge du har éin mann på kvar side som held deg stabil. Problemet oppstår først når du er åleine ...
Foto: Tønsberg Fallskjermklubb
Redd som i livredd
I Dag og Tid 6. august i år fortalde Siri Helle om den første soloseglturen sin: «Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.» Her fekk eg æra av å opptre i ei lita birolle i eigenskap av ein person ho ser på som «maksimalt modig». Altså i motsetnad til forfattaren sjølv, som etter eiga vurdering berre kvalifiserer til «middels modig».
Gnocchi med trøffel, servert på restaurant.
Foto: Colleen Barry / AP / NTB
Ein dag i Biot
Mange som lever av å skrive, har òg hatt ein ordentleg jobb. Somme av oss har vore ein tur innom reklamebransjen, og eg er ikkje noko unntak. Det er ein bransje som er stinn av pengar, der du lærer ein heil del. Ingen andre bransjar investerer så mykje pengar i hovuda til dei tilsette som reklamebransjen. Men – poenget er å kome seg ut derfrå i tide.
Andrej Dynko er fri etter 13 døger i Okrestina-fengselet.
Foto: Nasja Niva
Ein kort tur til helvete
Dei fører meg gjennom ein betongkorridor: grått golv, veggar som nedst er måla med glinsande blank ekkel turkis farge. Meir kan eg ikkje sjå. Dei fører meg ikkje, dei snarare dreg meg bortover.
«Mit Haab staar til Havet», står det på sokkelen til den eirgrøne statua av Erik av Pommern. Han innførte Øresundstollen for å beskytte sjøfarande mot piratar, men var sjølv sjørøvar på Gotland. Det er ei anna soge.
Eitkvart er rote i det danske riket
Mor mi har ei brevveninne i Danmark. Dei byrja å skrive til kvarandre tidleg på 50-talet. Med ujamne mellomrom ligg det brev frå Lotte i postkassen heime, og dette brevet gneg mor nokre dagar. Eg anar ikkje kva dei har å fortelje kvarandre etter 70 år, og det er nok derfor mor treng desse tenkedagane, men noko finn ho alltid på, og så set ho seg til med pennen for å svare: «Kjære Lotte».
Etter at tyrkiske rakettar øydela huset, tør dei ikkje vere ei natt til i Zirgan. Men dei er usikre på kor dei skal flykte.
Alle foto: Erling Folkvord
– Koffertane står alltid klare
– Tyrkiske soldatar og leigesoldatar jaga oss frå landsbyen vår i Afrin. Etterpå har jihadistkrigarar og folk frå andre delar av Syria flytta inn i husa våre.
Nederlendarane likar pommes frites med majones attåt.
Foto: Ole Madland
Om bord i ein flytande hollendar
Den som skal reise til Amsterdam, bør planleggje godt i førevegen. Som eit av dei populære turistmåla på kontinentet er det kamp om sengeplassar av alle slag. I åra 2012–2015 steig talet på årleg besøkande frå 12 til 17 millionar. Det er ganske friskt for ein by med berre litt større befolkning enn Oslo.
Reiseruta som Hallgeir Opedal skal følgje om alt går det som det skal, noko det sjeldan gjer. Illustrasjon: Mirjam Clement
På sykkel gjennom bacon-monarkiet
Med eit rykk vakna eg. Var det for seint? I ørska plirte eg ut vindauget, og nei då, eg rakk det: Der under bretta det grøndisige og lappeteppeflate Danmark seg ut. Det var knapt ei sky på himmelen. Eg tok biletet. Snart etter dunka hjula hardt i bakken.
Velvære i vatn
Vanlegvis er heimen open for publikum, men han er no, som ein del av Ibsenmuseet, stengd for ombygging.
Canopus er det mest kjende motivet i Hadrians villa. Hageanlegget, som symboliserer Nilen, har i dag gått over sine breidder etter styrtregnet.
Alle foto: Sjur Haga Bringeland
Ei draumeverd i stein
TIVOLI: Hadrians villa var ein geografisk temapark der kunst, arkitektur og landskap frå heile Romarriket blei attskapt.
Ein vinter med afghanarar
PORSANGER: Flyktningkrisa i 2015 fekk store ringverknader jamvel på småe stader i Noreg. Det eg veit om Afghanistan, lærte eg i Finnmark.
Å sveve fritt i 50 sekunder er såre enkelt – så lenge du har éin mann på kvar side som held deg stabil. Problemet oppstår først når du er åleine ...
Foto: Tønsberg Fallskjermklubb