På ein pynt i Hartevatnet på Hovden ligg tusenårsstaden til Bykle kommune, ein skulptur med ein rustraud jarnklump.
Alle foto: Håvard Rem
Smelting i fjellet
HOVDEN: Slik jarnsmelting i fjern fortid gav liv til fjellbygdene, kan snøsmelting i nær framtid ta livet av dei same bygdene.
Bakveggen på Røldal Litteraturhus – verdas minste – er dekt av eit målarstykke av Marta Dalen, den siste som budde her, med geitene sine i steinkjellaren, til ho døydde for femti år sidan, 93 år gamal.
Alle foto: Håvard Rem
Fjellbygda bit seg fast
RØLDAL: Eg vert glad i bygda og menneska som bur der, og rørt av frykta deira for at samfunnet langsamt vil forsvinna.
– Elgjakta har kome i tillegg til reinsjakta, fortel Johan Vaa, ved elgen som han dagen før kom heim frå Kvenndalen med.
Alle foto: Håvard Rem
Rein i fjell og bronse
RAULAND: Slekta til Johan Vaa har jakta på rein i ti generasjonar, sett bort frå far hans, Dyre Vaa, som fanga rein i kjende bronseskulpturar.
Ein haustlaurdag er det utlendingane som held hjula i gang oppi fjellet. Ein eritrear køyrer bussen og ein hollendar drosjen.
Alle foto: Håvard Rem
Ein gul buss køyrde frå bygd til bygd
RJUKAN: Det går ikkje bilvegar over Hardangervidda, men det går femti mil med veg som ein krans kring henne.
Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Nattoget til Kyiv
Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.
På ein steinholme ligg borga Olavinlinna, eller Sankt Olofsborg, kalla opp etter Olav den heilage. I borggarden fekk eg i juli 1983 oppleve min første opera, Tryllefløyta. Det var ei openberring, og opera har sidan vore ein pasjon.
Foto: Hallgeir Opedal
Snaps ved reisas slutt
Frukosten på Scandic Mikkeli er identisk med frukosten på Scandic Atlas i Kuopio, som var identisk med frukosten i Jyväskylä, som igjen var identisk med frukosten i Turku. Eg har no budd på fire hotell i Scandic-kjeda, og det er ikkje heilt tilfeldig.
Slik var det å vakne på golvet i dette vesle Mummi-huset av ei hytte på Mansikkaharju Holiday Camp ein onsdags morgon i juni 2022. Neste gong vel eg spahotellet.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Norjalainen kryssar sitt spor
Omsider er eg komen tilbake til Leppävirta og kan starte jakta på Jussi og Liisa. Men tida er knapp. Eg må snart vidare.
Sparkesykkelen Arja og eg står midt i verdas navle på torget i Kuopio. Ein by som er kjend for å vere heimbyen til fredsprisvinnaren Martti Ahtisaari, vidare for tårnet, som populær ferieby og for sjølvmord.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Verdas navle
Jo, eg avslutta vel sist med at eg sat i denne to etasjes bussen på veg frå Jyväskylä til Kuopio, der eg var så griseheldig å få sete heilt fremst, den gjævaste plassen etter mi meining, og det undra meg stort at han ikkje alt var tatt. Utsikta var formidabel. Rett nok var ruta sprokken og tilgrisa med blod og flatklemde insekt, og rett nok var det mest skog å sjå, men der var òg glitrande innsjøar, små gardshus og over det heile kvelva himmelen seg med lysande bomullsskyer.
Jyväskylä er heimbyen til skihopparen Matti Nykänen og arkitekten Alvar Aalto. Kven som har sett tydlegast sport etter seg, er ikkje godt å seie. Her er uansett ein av 29 bygnader i byen teikna av Aalto. Alle foto: Hallgeir Opedal
Alle foto: Hallgeir Opedal
Sveve over Jyväskylä
«Livet er livet», sa skihopparen Matti Nykänen. I svevet kjende han seg fri, men kor lenge er eit menneske der? Jo, så litt om finske vikingar, arkitektur og det lengste ordet i det finske språket.
Så var det i Pirkkala eg skulle sleppe opp for straum. Nokre gonger er ulukka betre enn forstanden. Paavo på butikken Sale ordnar opp.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Straumlaus i Pirkkala
«Som for så mange andre finnar er familien min full av triste historier», skreiv Sanna Marin i 2016. På veg mot Nokia tek eg av mot Pirkkala, heimstaden hennar.
På ein pynt i Hartevatnet på Hovden ligg tusenårsstaden til Bykle kommune, ein skulptur med ein rustraud jarnklump.
Alle foto: Håvard Rem
Smelting i fjellet
HOVDEN: Slik jarnsmelting i fjern fortid gav liv til fjellbygdene, kan snøsmelting i nær framtid ta livet av dei same bygdene.
Bakveggen på Røldal Litteraturhus – verdas minste – er dekt av eit målarstykke av Marta Dalen, den siste som budde her, med geitene sine i steinkjellaren, til ho døydde for femti år sidan, 93 år gamal.
Alle foto: Håvard Rem
Fjellbygda bit seg fast
RØLDAL: Eg vert glad i bygda og menneska som bur der, og rørt av frykta deira for at samfunnet langsamt vil forsvinna.
– Elgjakta har kome i tillegg til reinsjakta, fortel Johan Vaa, ved elgen som han dagen før kom heim frå Kvenndalen med.
Alle foto: Håvard Rem
Rein i fjell og bronse
RAULAND: Slekta til Johan Vaa har jakta på rein i ti generasjonar, sett bort frå far hans, Dyre Vaa, som fanga rein i kjende bronseskulpturar.
Ein haustlaurdag er det utlendingane som held hjula i gang oppi fjellet. Ein eritrear køyrer bussen og ein hollendar drosjen.
Alle foto: Håvard Rem
Ein gul buss køyrde frå bygd til bygd
RJUKAN: Det går ikkje bilvegar over Hardangervidda, men det går femti mil med veg som ein krans kring henne.
Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Nattoget til Kyiv
Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.
På ein steinholme ligg borga Olavinlinna, eller Sankt Olofsborg, kalla opp etter Olav den heilage. I borggarden fekk eg i juli 1983 oppleve min første opera, Tryllefløyta. Det var ei openberring, og opera har sidan vore ein pasjon.
Foto: Hallgeir Opedal
Snaps ved reisas slutt
Frukosten på Scandic Mikkeli er identisk med frukosten på Scandic Atlas i Kuopio, som var identisk med frukosten i Jyväskylä, som igjen var identisk med frukosten i Turku. Eg har no budd på fire hotell i Scandic-kjeda, og det er ikkje heilt tilfeldig.
Slik var det å vakne på golvet i dette vesle Mummi-huset av ei hytte på Mansikkaharju Holiday Camp ein onsdags morgon i juni 2022. Neste gong vel eg spahotellet.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Norjalainen kryssar sitt spor
Omsider er eg komen tilbake til Leppävirta og kan starte jakta på Jussi og Liisa. Men tida er knapp. Eg må snart vidare.
Sparkesykkelen Arja og eg står midt i verdas navle på torget i Kuopio. Ein by som er kjend for å vere heimbyen til fredsprisvinnaren Martti Ahtisaari, vidare for tårnet, som populær ferieby og for sjølvmord.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Verdas navle
Jo, eg avslutta vel sist med at eg sat i denne to etasjes bussen på veg frå Jyväskylä til Kuopio, der eg var så griseheldig å få sete heilt fremst, den gjævaste plassen etter mi meining, og det undra meg stort at han ikkje alt var tatt. Utsikta var formidabel. Rett nok var ruta sprokken og tilgrisa med blod og flatklemde insekt, og rett nok var det mest skog å sjå, men der var òg glitrande innsjøar, små gardshus og over det heile kvelva himmelen seg med lysande bomullsskyer.
Jyväskylä er heimbyen til skihopparen Matti Nykänen og arkitekten Alvar Aalto. Kven som har sett tydlegast sport etter seg, er ikkje godt å seie. Her er uansett ein av 29 bygnader i byen teikna av Aalto. Alle foto: Hallgeir Opedal
Alle foto: Hallgeir Opedal
Sveve over Jyväskylä
«Livet er livet», sa skihopparen Matti Nykänen. I svevet kjende han seg fri, men kor lenge er eit menneske der? Jo, så litt om finske vikingar, arkitektur og det lengste ordet i det finske språket.
Så var det i Pirkkala eg skulle sleppe opp for straum. Nokre gonger er ulukka betre enn forstanden. Paavo på butikken Sale ordnar opp.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Straumlaus i Pirkkala
«Som for så mange andre finnar er familien min full av triste historier», skreiv Sanna Marin i 2016. På veg mot Nokia tek eg av mot Pirkkala, heimstaden hennar.