JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 7 »
Fjør frå 1950-talet. Så lenge ikkje bryst-håret sit fast i fjørene, er denne god.

Fjør frå 1950-talet. Så lenge ikkje bryst-håret sit fast i fjørene, er denne god.

Treningsapparat på TV Shop

Eit forskingsprosjekt eg gjerne skulle sett, er kvifor nokre heimetreningsapparat blir brukte meir enn tre gonger. På ein marknad som inneheld uendeleg mange variantar av treningsmaskinar, er det fort gjort å gå på eit impulskjøp. I alle fall var det det før, då vi såg på TV Shop.

Maren
Dokumentarfilmen frå 2008 er å anbefale, spesielt om du vurderer å trene opp barnet ditt.

Dokumentarfilmen frå 2008 er å anbefale, spesielt om du vurderer å trene opp barnet ditt.

Foto: Jon Eeg / NTB

Unorske metodar

Dette blir litt lokalt, men podkasten Aftenbla-bla minte meg på 1990-talets svar på familien Ingebrigtsen. Sjølvsagt var det Team Klemetsen, med bokselegenda Ole «Lukkøye» i spissen og pappa, John, og broren, Litle John, litt lenger bak.

Maren
Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Skruknottar

Eg tenkte at skruknottar var avleggs og noko far min og far hans igjen dreiv med. Eg tok feil. Skruknottar finst enno, og far min, han dreiv visst med spikrar: «Me slo spikrar inn i solen, mot ein lest, og så klinka me dei.»

Maren
17 år gamle Jake Daniels på Blackpool FC kan ha opna fleire dører.

17 år gamle Jake Daniels på Blackpool FC kan ha opna fleire dører.

Foto: Blackpool FC

32 års intervall

Den engelske fotballproffen Justin Fashanu var banebrytande på to område: Han var open homofil, og han var den dyraste svarte spelaren som nokon gong var seld. Året var 1981, og Nottingham Forest måtte ut med ein million pund.

Maren
Oslo Danse Ensemble, avbilda i 2000, var lenge eit av dei leiande dansekompania i landet.

Oslo Danse Ensemble, avbilda i 2000, var lenge eit av dei leiande dansekompania i landet.

Foto: Knut Falch / NTB

Få auditionar

Kan ein leve av å danse? Eit spørsmål dansarar, og andre kunstnarar, må svare på både titt og ofte – motvillig eller ei. Ein dansekarriere krev sitt, både før og no.

Maren

Cuplivet

Eg ser meg sjølv utanfrå, her eg står i ei raud regnkåpe langs sidelinja på bane 11 med ein halvmeter mellom føtene, knekk i knea, framoverlent og hyttande med nevane, som om eg kan fjernstyra dei sju tiåringane som spring rundt på bana framføre meg.

May LinnClement
Om ein fjernar heile menisken, får ikkje skjelettet nok demping, og sjansen for slitasjegikt er stor.

Om ein fjernar heile menisken, får ikkje skjelettet nok demping, og sjansen for slitasjegikt er stor.

Foto: NTB

Støytdemparen i kneet

Dag og Tid sprang Holmenkollstafetten for nokre helger sidan. I nervøse samtalar om effektiv vekslingsteknikk vart også vonde kne eit tema.

Maren
Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.

Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

Treet i banen

Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.

Maren
God stemning i Bærum golfklubb i 1993. Kanskje takka vere eit godt etablert handikapsystem?

God stemning i Bærum golfklubb i 1993. Kanskje takka vere eit godt etablert handikapsystem?

Foto: Nasjonalbiblioteket

Det geniale handikapet

Ein sein kveld på Svanen trefte eg ein kar som ikkje kunne slutte å snakke om golf. Eg, som nett hadde sagt at eg var idrettspedagog, måtte jo høyre etter. Og poenget hans var ikkje så dumt: Golf er den beste sporten fordi ein kan drive med han heile livet. Kva med tennis, spurde eg, der ein også kan spele på teknikk versus fysikk. Motargumentet var bra: I tennis treng ein alltid ein motspelar på same nivå – og korleis finn du det i ein alder av 80 år?

Maren
Ikkje så freistande å slå seg laus i  fellesdusjen frå 1953 på Haraldsheim.

Ikkje så freistande å slå seg laus i fellesdusjen frå 1953 på Haraldsheim.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Dusj

Å dusje etter kroppsøvinga er ei greie. Somme vætar håret i vasken, andre lèt vere å sveitte, nokre har med bikini, andre har «gløymt» handkle, og somme har utvikla eit slags køsystem, slik at kvar og ein får nyte ein aleinedusj. Kreativt, men kvifor så tungvint?

Maren
« 1 2 3 4 5 6 7 »
« 1 2 3 4 5 6 7 »
Fjør frå 1950-talet. Så lenge ikkje bryst-håret sit fast i fjørene, er denne god.

Fjør frå 1950-talet. Så lenge ikkje bryst-håret sit fast i fjørene, er denne god.

Treningsapparat på TV Shop

Eit forskingsprosjekt eg gjerne skulle sett, er kvifor nokre heimetreningsapparat blir brukte meir enn tre gonger. På ein marknad som inneheld uendeleg mange variantar av treningsmaskinar, er det fort gjort å gå på eit impulskjøp. I alle fall var det det før, då vi såg på TV Shop.

Maren
Dokumentarfilmen frå 2008 er å anbefale, spesielt om du vurderer å trene opp barnet ditt.

Dokumentarfilmen frå 2008 er å anbefale, spesielt om du vurderer å trene opp barnet ditt.

Foto: Jon Eeg / NTB

Unorske metodar

Dette blir litt lokalt, men podkasten Aftenbla-bla minte meg på 1990-talets svar på familien Ingebrigtsen. Sjølvsagt var det Team Klemetsen, med bokselegenda Ole «Lukkøye» i spissen og pappa, John, og broren, Litle John, litt lenger bak.

Maren
Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Skruknottar

Eg tenkte at skruknottar var avleggs og noko far min og far hans igjen dreiv med. Eg tok feil. Skruknottar finst enno, og far min, han dreiv visst med spikrar: «Me slo spikrar inn i solen, mot ein lest, og så klinka me dei.»

Maren
17 år gamle Jake Daniels på Blackpool FC kan ha opna fleire dører.

17 år gamle Jake Daniels på Blackpool FC kan ha opna fleire dører.

Foto: Blackpool FC

32 års intervall

Den engelske fotballproffen Justin Fashanu var banebrytande på to område: Han var open homofil, og han var den dyraste svarte spelaren som nokon gong var seld. Året var 1981, og Nottingham Forest måtte ut med ein million pund.

Maren
Oslo Danse Ensemble, avbilda i 2000, var lenge eit av dei leiande dansekompania i landet.

Oslo Danse Ensemble, avbilda i 2000, var lenge eit av dei leiande dansekompania i landet.

Foto: Knut Falch / NTB

Få auditionar

Kan ein leve av å danse? Eit spørsmål dansarar, og andre kunstnarar, må svare på både titt og ofte – motvillig eller ei. Ein dansekarriere krev sitt, både før og no.

Maren

Cuplivet

Eg ser meg sjølv utanfrå, her eg står i ei raud regnkåpe langs sidelinja på bane 11 med ein halvmeter mellom føtene, knekk i knea, framoverlent og hyttande med nevane, som om eg kan fjernstyra dei sju tiåringane som spring rundt på bana framføre meg.

May LinnClement
Om ein fjernar heile menisken, får ikkje skjelettet nok demping, og sjansen for slitasjegikt er stor.

Om ein fjernar heile menisken, får ikkje skjelettet nok demping, og sjansen for slitasjegikt er stor.

Foto: NTB

Støytdemparen i kneet

Dag og Tid sprang Holmenkollstafetten for nokre helger sidan. I nervøse samtalar om effektiv vekslingsteknikk vart også vonde kne eit tema.

Maren
Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.

Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

Treet i banen

Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.

Maren
God stemning i Bærum golfklubb i 1993. Kanskje takka vere eit godt etablert handikapsystem?

God stemning i Bærum golfklubb i 1993. Kanskje takka vere eit godt etablert handikapsystem?

Foto: Nasjonalbiblioteket

Det geniale handikapet

Ein sein kveld på Svanen trefte eg ein kar som ikkje kunne slutte å snakke om golf. Eg, som nett hadde sagt at eg var idrettspedagog, måtte jo høyre etter. Og poenget hans var ikkje så dumt: Golf er den beste sporten fordi ein kan drive med han heile livet. Kva med tennis, spurde eg, der ein også kan spele på teknikk versus fysikk. Motargumentet var bra: I tennis treng ein alltid ein motspelar på same nivå – og korleis finn du det i ein alder av 80 år?

Maren
Ikkje så freistande å slå seg laus i  fellesdusjen frå 1953 på Haraldsheim.

Ikkje så freistande å slå seg laus i fellesdusjen frå 1953 på Haraldsheim.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Dusj

Å dusje etter kroppsøvinga er ei greie. Somme vætar håret i vasken, andre lèt vere å sveitte, nokre har med bikini, andre har «gløymt» handkle, og somme har utvikla eit slags køsystem, slik at kvar og ein får nyte ein aleinedusj. Kreativt, men kvifor så tungvint?

Maren
« 1 2 3 4 5 6 7 »